Ukrainske soldater fra den 24. mekaniserte brigade forbereder seg på å skyte mot russiske stillinger på et ikke avslørt sted i Donetsk-regionen 17. august 2024. Foto: Handout / AFP / NTB
Professor og tenketank advarer: Zelenskyj kan ha gått i Putins felle
Mens store deler av verden måper over den ukrainske hærens fremmarsj på russisk territorium, kommer det advarsler om at fremrykkingen kan være en fallgruve.
Det er nå to uker siden de første ukrainske troppene krysset grensen til Kursk. Lynangrepet kom som en stor overraskelse på de fleste. Samtidig fortsetter offensiven for fullt.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, og forsvarssjef, general Oleksandr Syrskyj. Foto: AFP / NTB
Hverken USA eller andre nære allierte av Ukraina skal ha blitt informert på forhånd om de dristige planene til Ukrainas forsvarssjef, general Oleksandr Syrskyj.
I motsetning til våroffensiven i 2023, som var annonsert i månedvis i forkant, og hvor det viste seg at russerne allerede hadde fått detaljert kjennskap i krigsplanene, kom Kursk-invasjonen som lyn fra klar himmel.
Hva er det Ukraina egentlig vil oppnå?
Etter å ha erobret om lag 1.250 kvadratkilometer av Russlands territorium og 92 landsbyer i Kursk-regionen i løpet av 14 dager, nesten uten å møte russisk motstand, er minst 120.000 russere tvunget på flukt.
Spørsmålet er hva Ukraina nå skal gjøre med de okkuperte landområdene, og hvilke mottrekk russerne har.
Les alt om krigen i Ukraina her
Flere kritiske røster har den siste tiden meldt seg, og mange lurer på hva Ukraina egentlig vil med offensiven.
Zelenskyj har innrømmet at motivet er å legge press på Putin-regimet, ta russiske krigsfanger og skape en militær buffersone for å forebygge russiske fly- og rakettangrep mot grensebyer, som har vært utsatt for massiv russisk terrorbombing over lang tid.
Video: Viktig bro for russerne ødelagt
– Et påskudd for ytterligere eskalering
Michael A. Witt, professor i internasjonal virksomhet og strategi ved King's Business School i London, mener Ukraina kan være i ferd med å gå i det han omtaler som «Putins felle».
– Det er en risiko for overdrevet ekspansjon, og det er en risiko for at dyrebart personell og ressurser kan gå tapt, og at Putin kan bruke dette som et påskudd for ytterligere eskalering, sier Witt til Newsweek, og sikter blant annet til faren for ytterligere mobilisering i Russland.
Både russiske militærbloggere og vestlige militæreksperter har undret seg over hvor tilsynelatende enkelt det var for de ukrainske styrkene å nedkjempe russiske styrker i grensområdet, før de fortsatte offensiven dypere inn på russisk jord.
Første gang siden 2. verdenskrig
Russlands president Vladimir Putin ledet møtet med Russlands øverste sikkerhets- og forsvarstjenestemenn om situasjonen i grenseområdene Kursk og Belgorod, 12. august 2024. I forgrunnen sjef for generalstaben i Russlands forsvar Valerij Gerasimov. Foto: Gavriil Grigorov / AP / NTB
Video frigitt av det russiske forsvarsdepartementet viser en alvorlig, utilfreds og krass Putin i samtale med nøkkelpersonell i etterkant av den ukrainske Kursk-invasjonen. Under møtet skal Putin åpenlyst ha irettesatt medarbeidere og lagt skylden på fadesen på andre.
Samtidig venter verden på den russiske reaksjonen på ukrainernes felttog. Ikke siden 2. verdenskrig har det stått fremmede styrker på russisk jord. Nå skal tusenvis av ukrainske elitesoldater holde Kursk i et jerngrep.
To uker etter invasjonen glimrer russiske hærstyrker med sitt fravær utover soldater fra førstegangstjenesten. I mellomtiden har ukrainske styrker sprengt to strategisk viktige bruer for å hindre russiske tropper i å forflytte styrker til Kursk.
Styrker Putins narrativ
Vuk Vuksanovic, assistent ved tenketanken LSE IDEAS, som er tilknyttet London School of Economics, mener det er god grunn til å anta at Putin vil forsøke å utnytte Kurks-angrepet til sin fordel, selv om Kreml-regimet er kraftig ydmyket.
– Putin vil helt sikkert bruke dette til å styrke rekkene. Det kan også brukes av Putin til å bygge opp støtte i det russiske samfunnet og narrativet om krigens årsaker. Han kan hevde at «dette er grunnen til at grensen vår til Ukraina er så følsom og så sårbar, og det er derfor vi kan ikke tillate at Ukraina blir en del av Nato, forklarer Vuksanovic til Newsweek.
Ukrainsk pyrrhos-seier?
Han advarer samtidig om at Ukraina risikerer å gape over for mye, og i verste fall miste mer territorium i Donetsk hvor russerne nå rykker frem og presser Ukraina på defensiven. På den måten risikerer Ukraina å kun oppnå en symbolsk pyrrhos-seier i Kursk, som er betegnelsen på dyrekjøpte, militære seire med store tap.
– Selv om det (offensiven i Kursk, journ.anm) skulle avsløre begrensningene til Russlands lederskap, vinnes ikke kriger basert på de politiske forlegenhetene du påfører motstanderen din. Dette trekket kan ende opp i at Ukraina kaster bort ressursene det mangler mest i denne krigen, soldater, understreker Vuksanovic.
