Flykter fra Russlands bomber: – Jeg følte eufori

Innbyggerne på ukrainsk side av grensen skjønte raskt at dette var bombing utenom det vanlige.

– Veldig skremmende. Mye kraftigere enn vanlig, sier Oksana til avisen The Guardian.

Oksana tok med seg sine to barn gjennom bomberegnet i landsbyen hennes. Ved flyktningsenteret i Sumy – en by på størrelse med Bergen og Trondheim nær grensen til Russland nordøst i Ukraina – er det mange med lignende historier.

– Det som skjedde forrige uke, var hundre ganger verre, sier Mykola, som ble evakuert sammen med kona fra Junakivka, fem mil fra grensen, på søndag.

De lokale fikk minimal formell advarsel om offensiven. Mistanken var likevel til stede. Da angrepet var i gang kom kunngjorde myndighetene obligatorisk evakuering av 6000 mennesker fra landsbyer i området.

Les mer om krigen i Ukraina her!

Local residents from a village near the Russian border during an evacuation to Sumy

Lokale fra en landsby nær den russiske grensen ankommer et evakueringssenter i Sumy. Foto: REUTERS/Viacheslav Ratynskyi

– Jeg følte eufori

Kampene har flyttet seg over den russiske grensen. Likevel traff et missil en bygård og skadet åtte sivile sør i Sumy søndag kveld. Natt til tirsdag sendte Russland 38 angrepsdroner og to ballistiske raketter mot Ukraina i løpet av natten, ifølge det ukrainske luftforsvaret.

Likevel virker det som angrepene ikke tar knekken på kamplysten. Ingen ville legge skylden for sin fordrivelse på overraskelsesangrepet.

Liudmyla, fra landsbyen Khotin, tørker tårene når hun snakker om mannen som fortsatt forsøker å høste soyabønner på gården deres nær grensen. Hun er imidlertid helt klar på at det er riktig å angripe fra området hvor hun bodde, selv om det setter familien hennes i fare.

– Jeg følte eufori, eufori. Absolutt, 100 prosent – de burde ha gjort det tidligere. Jeg skulle ønske jeg kunne ha gjort det selv, sier Liudmyla til The Guardian.

Se video: Her slår ukrainske styrker til om natta

– Tar sinnssyke valg

Etter nesten en uke har Ukraina erobret 28 landsbyer inne i Kursk oblast, ifølge Aleksej Smirnov, den fungerende russiske regionale guvernøren. På mandag sa han at Ukrainas invasjon var opptil 12 kilometer dyp langs en 40 kilometers front, rapporterte russiske statlige medier.

Volodymyr Zelenskyj sier at offensiven handler om ukrainsk sikkerhet og at Russland har rettet mange luftangrep mot Ukraina fra Kursk-regionen.

– Russland må tvinges til å slutte fred, om Putin så gjerne vil slåss, sier Zelenskyj.

Russiske myndigheter omtaler den ukrainske offensiven som forrykt.

– Zelenskyj tar sinnssyke valg som kan komme til å utarte langt utover Ukraina, heter det i en uttalelse fra Russlands utenlandske etterretningstjeneste, gjengitt av Ria.

Ukrainas angrep markerer første gang at en del av Russland har vært okkupert siden andre verdenskrig. Vladimir Putin varsler at Russland vil komme med det han kaller et «verdig svar», og at de «utvilsomt vil oppnå alle sine mål».

Røyk stiger opp mot himmelen etter beskytning ved den russiske grensen i Sumy-regionen. Foto: REUTERS/Viacheslav Ratynskyi

Ydmykelse

Operasjonen kom overraskende på russerne, som i all hast har sendt inn reservestyrker, stridsvogner, flystøtte, artilleri og droner for å forsøke å stanse inntoget.

Innmarsjen er en stor ydmykelse for president Putin, som har forsøkt å få det russiske folket til å tro at livet går videre helt som normalt i landet til tross for krigen. Russiske medier nedtoner angrepet og skriver heller om myndighetenes omsorg for dem som evakueres.

Putin mener at Ukrainas offensiv er et forsøk på å skaffe seg bedre utgangspunkt for forhandlinger og antyder at han tror Ukraina prøver å holde på land for en mulig byttehandel når krigen tar slutt.

Det er imidlertid få tegn til seriøse fredsforhandlinger, selv om Kreml tidligere har indikert at de er villige til å avslutte krigen langs de nåværende frontlinjene. Da vil Russland sitte igjen med omtrent 18 prosent av Ukraina. Ukraina har gjentatte ganger sagt at de ønsker å gjenopprette sine internasjonalt anerkjente grenser, og søker medlemskap i Nato.

I Sumy virker de 150 eller så flyktningene som ventet på hjelp, å ha liten interesse for en slik umiddelbar fred, selv om faren nær grensen betyr at mange umiddelbare forventninger om å vende tilbake til hjemmene sine.

Mykola, som mistet høyre hånd før krigen, er glad for den ukrainske innmarsjen i Russland, selv om han selv måtte flykte fra landsbyen sin, 10 kilometer fra grensa.

– Nå får de se hvordan det er. De forstår ikke hva krig er. La dem få en smak av det, sier han til The Guardian.