Svensk lovforslag: – Fullstendig umenneskelig

Den svenske koalisjonsregjeringen – bestående av tre partier fra sentrum-høyresiden, og med støtte fra Sverigedemokraterna (SD) med Jimmie Åkesson i spissen – har oppnevnt en komité som skal utarbeide et forslag til utforming av en lov som vil tvinge ansatte i offentlig sektor til å melde inn papirløse mennesker til myndighetene, skriver The Guardian.

Forslaget har fått kallenavnet «angiverloven», og komiteen har fått frist til utgangen av november med å sluttføre arbeidet.

Som landets nest største parti har SD hatt betydelig påvirkning på avtalen bak regjeringens koalisjon siden valget for to år siden.

Frp vil ha strengere grensekontroll mot Sverige

LES SAKEN

– Fullstendig umenneskelig

Selv om det er i en tidlig fase, har ideen, som kan føre til at opptil en million arbeidere, fra tannleger til lærere, blir tvunget til å rapportere enhver kontakt med papirløse pasienter, elever og brukere, møtt stor motstand fra rettighetsforkjempere og fagforeninger.

– Dette forslaget er fullstendig umenneskelig. Folk vil være livredde. Hvorfor skulle noen ønske å gå et sted når de vet at det viktigste som vil skje, ikke er at de kan få hjelp, ikke at de kan gå på skole, ikke at de kan gå på biblioteket – men at de vil bli angitt, sier Michele LeVoy fra Platform for International Cooperation on Undocumented Migrants.

Hun mener at folk ikke bare potensielt vil nøle med å sende barn på skolen eller være mer tilbakeholdne med å oppsøke helsetjenester, men også kan la være å melde fra om kriminalitet begått mot dem.

Moderaternas partileder Ulf Kristersson, Sverigedemokraternas partileder Jimmie Åkesson, Kristdemokraternas partileder Ebba Busch og Liberalernas partileder Johan Pehrson. Foto: Jonas Ekströmer/TT / NTB

Undergraver tilliten

Fagforeninger sier at forslaget kan undergrave tilliten de har arbeidet for å bygge opp, og i stedet nøre opp under rasisme og forsterke stigmatisering.

LeVoy beskriver tiltakene som en del av en voksende trend i hele Europa for å kriminalisere solidaritet med papirløse mennesker. Den finske regjeringen vurderer også å utvide plikten til å rapportere papirløse mennesker, mens sosialkontorer i Tyskland i to tiår har kjempet med rapporteringsforpliktelser.

I 2012 innførte Theresa May et lignende lovverk i Storbritannia. Denne «fiendtlig miljø»-politikken forsøkte å begrense tilgangen til arbeid, ytelser, bankkontoer, førerkort og andre viktige tjenester for de som ikke kunne bevise at de hadde lovlig rett til å bo i Storbritannia.

Senere ble det klart at mange som hadde lovlig opphold i Storbritannia, ikke kunne bevise sin status, og at innenriksdepartementet ofte feilklassifiserte lovlige innbyggere som immigrasjonslovbrytere. Dermed konkluderte National Audit Office i 2018 med at politikken ikke ga valuta for pengene til skattebetalerne.

– Overalt hvor plikten til å angi papirløse mennesker har blitt anvendt, har resultatet vært mer diskriminering, lidelse og frykt, sier LeVoy som frykter lignende konsekvenser i Sverige om loven blir satt i verk.

Se video: Nettet koker: Sier menn som stemmer Harris blir til kvinner

– Vil ende opp i ytterligere elendighet

Jacob Lind, postdoktor i internasjonal migrasjon ved Malmö universitet, har liten tro på at det svenske forslaget vil redusere antall papirløse mennesker i landet.

– Mange kommer ikke til å forlate landet. De vil bare ende opp i ytterligere elendighet. Du vil ende opp med motsatt effekt; samfunnet vil ha enda mindre kontakt med mennesker i denne situasjonen, noe som ytterligere øker deres sårbarhet og gjør dem enda mer utnyttbare, sier han.

Dette er en oppfatning som kan forklare den brede motstanden mot planen. I desember 2023 hadde mer enn 150 svenske regioner, kommuner, fagforeninger og andre sivilsamfunnsgrupper uttalt seg mot ideen.

– Sivil ulydighet eneste rimelige utveien

I en e-post til Expressen kommenterer migrasjonsminister Maria Malmer Stenergard kritikken.

– Informasjonsplikten handler om at det offentlige skal samarbeide for å opprettholde den regulerte innvandringen. Det er viktig at vi får orden på innvandringen og at et ja er et ja, og et nei er et nei, skriver hun.

Komiteen som undersøker hvordan dette kan bli lov, skal også vurdere om opplysningsplikten vil komme i konflikt med profesjonelle verdier, som for eksempel i helsevesenet og hvilke unntak som må gjelde, ifølge Stenergard.

Hun hevder at rapporteringen tvert imot vil bidra til mer tillitt, fordi det vil føre til klare beslutninger fra myndighetene.

Regjeringens holdning ser likevel ikke ut til å dempe bekymringene. I mai uttalte profesjonsetikkrådet som representerer lærere, at plikten ville sette dem i en umulig situasjon.

– Hvis forslaget skulle bli en realitet, kan det føre til så alvorlige etiske problemer for lærere at vår konklusjon er at sivil ulydighet sannsynligvis vil være den eneste rimelige utveien, står det på deres nettsider.