Eksperter stiller spørsmål ved hvorfor Ukraina har sendt styrker inn i Russland

Rundt 1000 ukrainske soldater i drøyt 20 stridsvogner og pansrede personellkjøretøyer krysset i morgentimene 6. august grensa til Russland og tok seg rundt 10 kilometer inn i Kursk-regionen.

Invasjonsstyrken ble støttet av kraftig artilleribeskytning og en sverm av droner. Tusenvis av sivile har flyktet fra området, der det siden har pågått kamper.

Russland bekrefter at det pågår kamphandlinger og har sendt militære forsterkninger til området, mens det har kommet få kommentarer fra ukrainsk side.

Den amerikanske tankesmia The Institute for the Study of War (ISW), som delvis finansieres av amerikansk våpenindustri, hevder å ha geolokalisert bilder som viser ukrainske styrker 35 kilometer inne i Russland.

Se video: Der slår ukrainske styrker til om natta

Overraskende

Ukrainernes beslutning om sende styrker inn på territoriet til verdens største atommakt, kom tilsynelatende overraskende både på ledelsen i Kreml og Ukrainas vestlige allierte.

– Vi kommer til å ta kontakt med det ukrainske militæret for å få vite mer om hensiktene deres, lød den første kommentaren fra Det hvite hus.

Både USA og EU understreket imidlertid raskt at Ukraina har deres fulle støtte.

Stiller spørsmål

Militære eksperter stiller imidlertid spørsmål ved hva Ukraina kan oppnå med å sende bakkestyrker inn på russisk territorium.

General Sverre Diesen Oslo 20220311. Tidligere forsvarssjef og pensjonert general Sverre Diesen, som nå er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Dette er antakelig en operasjon som har både en militær og en politisk hensikt, sier tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Han er nå sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Militært kan det være et forsøk på å snu utviklingen i Donbas og tvinge russerne til å overføre styrker derfra til Kursk-regionen, sier han til NTB.

Men det har Ukraina ennå ikke lykkes med.

Rar enhet

– Ikke foreløpig så langt jeg har kunnet registrere, men det er litt tidlig å konstatere før man ser om dette vil lette presset på andre frontavsnitt, sier han.

De ukrainske styrkene i Kursk-regionen er heller ikke store i militær sammenheng, konstaterer Diesen.

– Det hevdes å være elementer av fire brigader. I så fall er det en veldig sammensatt og litt rar enhet. Men her er det nok mye usikkerhet som man ikke skal legge altfor mye vekt på, sier han.

Russisk guvernør sier 13 er såret etter ukrainsk rakettangrep i Kursk

LES SAKEN

Blir krevende

Ved å sende en slik styrke inn i Russland risikerer Ukraina også å bli svekket ved andre frontavsnitt.

– Man kan spørre om hvor rasjonell denne operasjonen er. Rent militært kan ikke ukrainerne regne med å erobre vesentlige deler av Kursk-regionen. Det ligger derfor i sakens natur at den er tidsbegrenset, sier Diesen.

– På ett eller annet tidspunkt så vil de måtte avslutte den, og spørsmålet er da hvordan det kan gjøres uten at det fremstår som et nederlag. Det kan bli krevende, sier han.

Det blir stadig vanskeligere å telle de døde i Gaza

LES SAKEN

Vendepunkt?

Tidligere lærer i militær strategi ved Försvarshögskolan i Stockholm, Joakim Paasikivi, tror derimot at den ukrainske operasjonen i Kursk-regionen kan bli et vendepunkt i krigen.

– Dette er en helt ny dynamikk. Det kan godt vise seg å bli en ny front, sier han til nyhetsbyrået TT.

Oberstløytnant Joakim Paasikivi (Foto: Försvarshögskolan)

Angrepet minner om Ukrainas offensiv da de gjenerobret Kharkiv-området høsten 2022, mener han.

– Det man har lyktes med, er å overraske og skape ny bevegelse i krigen gjennom å rykke fram og ta ganske store områder. Man avskjærer samtidig viktige russiske forsyningslinjer og jernbanestrekninger, sier Paasikivi.

Det vil skape vansker for de russiske styrkenes offensiv i Kharkiv-regionen, mener han.

Karen-Anna Eggen om angrepene i Russland: – Velger å trosse advarslene

LES SAKEN

Ubetydelig

Diesen kan ikke se at områdene de ukrainske styrkene har inntatt i Kursk-regionen, er av større strategisk betydning.

– Man kan spekulere på om ukrainerne har en ambisjon om å holde på dette nokså ubetydelige arealet for å bruke det som et forhandlingskort for å få tilbake et tilsvarende areal som russerne holder. Men det har jeg ingen særlig tro på, sier han.

De ukrainske styrkene er også veldig sårbare for angrep fra lufta dersom de forsøker å holde på dette området, mener Diesen.

– Så jeg tror mest på at dette angrepet primært har en politisk og psykologisk hensikt, sier han.

Ukrainske styrker rykket tidligere i måneden inn i den russiske Kursk-regionen, men det er uklart hva de ønsker å oppnå med operasjonen. Dette bildet av et ukrainsk rakettbatteri ble tatt i Donetsk-regionen i mars. Foto: AP / NTB

Pinlig for Putin

– Det er en svært pinlig sak for president Vladimir Putin. Det setter ham i en vanskelig situasjon, og det har selvsagt også en positiv psykologisk effekt på den ukrainske befolkningen at man på denne måten bringer krigen til russerne, sier Diesen.

Putin har omtalt angrepet som «en stor provokasjon» og advarer mot eskalering av krigen.

– Det kan tenkes at den russiske reaksjonen kan skade enkelte vestlige regjeringers vilje til å støtte Ukraina. Det kan man ikke se bort fra, sier Diesen.

Men de russiske argumentene om fare for eskalering har en fundamental brist, mener han.

– Hvor skulle russerne ta styrker til å eskalere konflikten fra? Det er en tom trussel etter mitt skjønn, sier Diesen.

Vestlige stridsvogner?

Dersom den ukrainske invasjonsstyrken i Kursk-regionen har benyttet våpen og militært utstyr de har fått fra Vesten, blant annet Leopard-stridsvogner fra Norge, mener han at det er uproblematisk.

– Både Tyskland og andre EU-land har sagt at dette skjer i henhold til folkeretten, det bør også være Norges standpunkt, sier Diesen.

Et av historiens største panserslag fant for øvrig sted i Kursk-regionen i 1943 da Nazi-Tyskland rykket inn i området med over 2500 stridsvogner og nærmere 800.000 soldater.

Den røde armé seiret, og slaget ved Kursk ble begynnelsen på slutten for Adolf Hitlers drøm om å nedkjempe Sovjetunionen.

Russiske kamphelikoptre har herjet i Ukraina: – Angrep med høy presisjon

LES SAKEN