Russiske kamphelikoptre har herjet i Ukraina: – Angrep med høy presisjon
Både Russland og Ukraina har mistet helikoptre til krigen.
Kun timer etter at Russlands president Vladimir Putin erklærte sin «spesielle militæroperasjon» i Ukraina for igangsatt 24. februar 2022 fløy en rekke russiske helikoptre lavt innover Ukraina.
Videoer fra dagen viser transport- og kamphelikoptre skyte ut narrebluss for å unngå luftvern.
Om bord på helikoptrene befant det seg soldater tilknyttet Russlands luftbårne styrker. Oppdraget var å ta flyplassen ved Hostomel, kun noen kilometer unna Kyiv, for å kunne fly inn flere styrker rett ved den ukrainske hovedstaden.
Angrepet var ikke særlig vellykket. Ukrainerne slo tilbake, og litt over en måned senere hadde sistnevnte kontroll over området igjen.
Her kan du lese mer om krigen i Ukraina!
Lars Peder Haga er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen og forsker på russisk luftmakt og militærmakt. Overfor ABC Nyheter forklarer han at angrepet er blant de to eneste hvor invasjonsmakten har brukt helikoptre til å sette i land styrker bak frontlinjen i et større omfang, av det han selv er klar over.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er rett og slett for farlig i et stridsmiljø som er fullt av kortholdsluftvern som er effektivt mot helikoptre og uforutsigbart og vanskelig å lokalisere.
Se video: Her slår ukrainske styrker til om natta
– Dette er angrep med høy presisjon
Transporthelikopre har i langt større grad blitt brukt til evakurering og transport av nøkkelpersonell, på relativt trygg avstand fra fronten.
De som derimot har fått bryne seg nær linjene er de russiske kamphelikoptrene. Disse har Putins styrker brukt på to måter, forklarer Haga.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Først som «flyvende artilleri», hvor de flyr opp mot frontlinjen og skyter salver med ustyrte raketter. Disse angrepene har stor ødeleggelseskraft, men dårlig presisjon, så de har som oftest ikke vært veldig effektive.
Den andre metoden er å styre panservernmissiler mot kjøretøy og bygninger.
– Dette er angrep med høy presisjon. Angrepene har også høy risiko, ettersom missilene de bruker krever at helikoptrene står i ro og styrer missilet mot målet.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan sier metoden skapte hodebry for ukrainerne da de slo tilbake mot invasjonsmakten med motoffenvisen i fjor sommer. Helikopternes missiler hadde nemlig større rekkevidde enn våpnene de ukrainske kjøretøyene var utstyrt med.
Store tap
I den russiskekamphelikopterflåten finner man blant annet fartøyer av typene Mi-24, Mi-28 og Ka-52 med Nato-kallenavnene Hind, Havoc og Alligator.
Ifølge tall fra analytikerbloggen Oryx har Russland mistet over 90 kamphelikoptre og over 30 transporthelikoptre siden landet gikk til fullskala krig i februar 2022.
– Det er særlig Ka-52 Alligator som utmerker seg, med minst 60 tapte helikoptre. Dette er antagelig mer enn halvparten av det tilgjengelige antallet. Det er paradoksalt nok sannsynligvis fordi det er det mest moderne helikopteret, som bruker kontrollerte missiler og derfor må bruke de taktikkene knyttet til dette, sier Haga.
Artikkelen fortsetter under annonsenOryx samler opplysninger om kampene i Ukraina ut fra bilder og andre åpne kilder. Analytikergruppen stiller en rekke krav til beviser for å kunne erklære et kjøretøy eller våpensystem ødelagt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Helikoptre har relativt kort rekkevidde og må derfor plasseres på baser ganske nær fronten. En hel del helikoptre har derfor blitt ødelagt på bakken under angrep på baser, legger Haga til.
Ifølge Oryx har Ukraina mistet over 40 helikoptre siden krigen startet.
Hva kan man lære av helikopterkrigen i Ukraina?
Ifølge Haga viser erfaringene fra Ukraina til allerede kjente svakheter hos helikoptre.
– De er svært sårbare for luftvern, og bruken av dem krever grundig planlegging og støtte om de skal utnytte styrken sin med hurtig reaksjon og stor fleksibilitet.
Han tror den økte bruken av droner over slagmarken kan øke tettheten av luftvernsystemer beregnet for korte distanser.
– Det setter dette problemet enda mer på spissen. Økningen i antall sensorer og langtrekkende presisjonsvåpen vil også gjøre framskutte helikopterbaser enda mer sårbare.