Forskere ser homoseksuelle dyr, men forteller ikke om det

Løver er en av artene hvor homoseksualitet er godt dokumentert.
Løver er en av artene hvor homoseksualitet er godt dokumentert. Foto: Stepan Kapl / Shutterstock / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Resultatene slår bein under en antagelse vi har hatt. Det sier Petter Bøckman, som var med på å lage verdens første museumsutstilling om homoseksualitet blant dyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

For nesten 20 år siden hørte zoologen Geir Søli ved Naturhistorisk museum i Oslo noe på radioen som han ikke klarte å få ut av hodet.

Pastoren som snakket i programmet, slo fast at homoseksualitet var dypt unaturlig.

Men det stemmer ikke med kunnskapen vi har om naturen, tenkte Søli.

Og dermed var ideen tent. Sammen med kollegaene Anne Hermansen og Petter Bøckman lagde han utstillingen Mot naturens orden?, som formidlet det forskningen faktisk sa om saken:

Homoseksualitet er helt normalt i dyreriket.

Utstillingen, som åpnet høsten 2006, vakte jubel og forargelse langt ut over landegrensene.

I dag er homoseksualitet blant dyr godt kjent. Men likevel kanskje ikke så godt som det burde, ifølge en ny undersøkelse, utført av Karyn Anderson fra University of Toronto og hennes kollegaer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Zoolog Petter Bøckman. Foto: Berit Roald / NTB
Zoolog Petter Bøckman. Foto: Berit Roald / NTB

Lite publisert forskning

Seksuell kontakt mellom dyr av samme kjønn skjer i de fleste dyregrupper, men likevel er det publisert lite forskning om det, skriver Anderson og kollegaene.

De ville gjerne finne ut mer om hvorfor det er slik. Derfor sendte de ut en spørreundersøkelse til zoologer som jobber med å studere ulike pattedyr.

Hadde de observert homoseksuell adferd? Og i så fall, hadde de publisert noe om det?

Anderson og kollegaene fikk inn 73 svar om 52 ulike dyrearter.

De fleste hadde sett homoseksualitet

Det viste seg at veldig mange av zoologene hadde observert homoseksuell adferd hos sine arter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Over 75 prosent av deltagerne i undersøkelsen hadde sett seksuell kontakt mellom dyr av samme kjønn.

Men bare rundt halvparten av deltagerne hadde notert ned data om denne adferden. Og enda færre – bare 20 prosent – hadde publisert noe om observasjonene.

Mot naturens orden

Dette var en utstilling om homoseksualitet og homofili blant dyr, som åpnet på Naturhistorisk museum I Oslo i oktober 2006. Den ble satt ut i livet av Geir Søli Anne Hermansen og Petter Bøckman.

De ansatte ved museet utviklet ideen innenfor BRUDD-prosjektet, i regi av etaten ABM-utvikling. Dette flerårige prosjektet var viet det ubehagelige, tabubelagte, marginale, usynlige og kontroversielle i museumsutstillinger. Målet var å få museene til å dokumentere og formidle vanskelige historier som tradisjonelt ikke fortelles.

Mot naturens orden vakte oppsikt både i Norge og i utlandet. Utstillingen ble senere satt opp i flere andre land.

Dette betyr altså at mengden forskning som er publisert om dette temaet trolig ikke gjenspeiler hvor ofte biologene faktisk observerer homoseksuell adferd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For 17 av de 52 artene i undersøkelsen fantes det heller ikke noen tidligere dokumentasjon av denne typen adferd, skriver Anderson og kollegaene.

Men hvorfor skriver ikke forskerne om homoseksuell adferd?

– Slår bein under antagelser

Svarene i undersøkelsen avslørte at den manglende rapporteringen ikke handlet om at temaet var tabubelagt. Det så heller ikke ut til at forskernes egen seksuelle legning var koblet til verken observasjoner eller publikasjoner om homoseksuell adferd blant dyr.

Derimot svarte mange at de ikke hadde rapportert om observasjonene fordi de var sjeldne eller at de ikke passet inn i temaet forskeren skulle studere.

– Dette er interessant fordi det slår bein under noen generelle antagelser, sier Bøckman fra Naturhistorisk museum.

– Vi har trodd at forskere har følt seg lite komfortable med å snakke om homoseksuell adferd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kreative tolkninger

Mye tyder også på at slike holdninger tidligere hadde mye å si. Tydelig seksuell kontakt mellom dyr av samme kjønn ble ofte kreativt tolket som hilsing, forsoning eller til og med utveksling av næring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne bak den nye studien hadde forventet å se slike forklaringer hos zoologene i spørreundersøkelsen.

– Men så handler det altså heller om at det ikke er relevant for det de forsker på, sier Bøckman.

Han mener imidlertid at resultatene bekrefter andre mistanker de har hatt. Dataene viste nemlig at de aller fleste observasjonene av homoseksuell adferd var gjort på ulike aper.

– Dette er ofte fenomener som er sterkt knyttet til sosiale dyr som lever i samfunn, som aper og sjøpattedyr. Der er det rom for at homoseksuell adferd kan fylle en sosial funksjon, sier han.

Liten plass til anekdotene

Både Bøckman og forskerne bak studien trekker dessuten fram en annen grunn som trolig bidrar til at observasjonene av homoseksuelle dyr ofte ikke publiseres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I biologien så er forskerne vanligvis ikke ute etter anekdoter, men etter grundige analyser med store tall, sier Bøckman.

I nye vitenskapsgrener spiller anekdotene – altså tilfeldige enkeltobservasjoner av et fenomen – ofte en større rolle. Men etter hvert som fagfeltet modner, er det de store tallene som får spalteplass i de vitenskapelige tidsskriftene.

Men det er ikke lett å gjøre store systematiske studier av fenomener som er uforutsigbare og bare skjer nå og da.

– Hvordan skal du kunne studere hele bredden i den seksuelle adferden hos et dyr som bare parer seg én gang i året, langt pokkerivold på et isflak i Nordishavet, spør Bøckman.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eksperter vet mye som ikke kommer fram

Anderson og kollegaene mener det kan være viktig at forskere offentliggjør slike enkeltobservasjoner. I noen tilfeller kan det kanskje vise seg at forskeren slett ikke var den eneste som hadde sett fenomenet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bøckman synes det er artig at forskerne har brukt dybdespørsmål for å belyse noe som ikke er lett å sette tall på.

– Eksperter vet mye om dyrene de studerer, som ikke nødvendigvis kommer fram. Det er fint at noen får ut denne kunnskapen, så den kommer vitenskapen til gode, sier han.

Og ikke bare vitenskapen.

Fikk et annet syn på seg selv

Etter utstillingen i 2006 fikk Bøckman erfare at kunnskapen om naturen kunne ha stor betydning, langt utenfor vitenskapskretser.

– Jeg vet ikke hvor mye vi bidro til noen store samfunnsmessige forandringer, for rettigheter for homofile var allerede på den politiske dagsorden på denne tida.

– Men for en del enkeltmennesker så gjorde vi en forskjell. Jeg ble kontaktet av personer som sa: Dere har gitt meg et nytt syn på meg selv – jeg er bare helt alminnelig.

– Det var veldig rørende. Det er ikke så ofte at man som zoolog kan ha en slik innvirkning på folks liv, sier Bøckman.

Referanse:

K. A. Anderson, J. A. Teichroeb, M. S. Ramsay, I. Bădescu, S. Lopez-Torres, J. K. Gibb, Same-sex sexual behaviour among mammals is widely observed, yet seldomly reported: Evidence from an online expert survey, PLOS One, juni 2024.