Tor Bukkvoll om Putins utrenskninger i Kreml-ledelsen: – Krever absolutt lojalitet

Russlands president Vladimir Putin håndhilser på den tidligere lederen av det russiske sikkerhetsrådets, Nikolai Patrusjev, under et møte i Moskva 6. november 2019. Patrusjev var regnet som en mulig presidentkandidat dersom Vladimir Putin ikke ville stille til gjenvalg før avstemningen i mars 2024.
Russlands president Vladimir Putin håndhilser på den tidligere lederen av det russiske sikkerhetsrådets, Nikolai Patrusjev, under et møte i Moskva 6. november 2019. Patrusjev var regnet som en mulig presidentkandidat dersom Vladimir Putin ikke ville stille til gjenvalg før avstemningen i mars 2024. Foto: Mikhail Klimentyev / AP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den siste tiden har president Vladimir Putin foretatt flere omrokkeringer i Russlands toppledelse. Det kan få betydning for krigens gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er flere mulige årsaker til omrokkeringene. Jeg tror det handler mye om situasjonsforståelsen fra Putins side.

Det sier sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Tor Bukkvoll, til ABC Nyheter.

Les alt om krigen i Ukraina her

Han følger russisk politikk tett og har publisert en rekke studier av russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Bukkvoll snakker både russisk og ukrainsk, og har god oversikt over hva som rører seg blant russiske og ukrainske militærbloggere.

– Det kan være en slags forsinket straff

En russisk Sukhoi Su-35S-kampfly i aksjon under International Maritime Defense Show «Fleet-2024» i Kronstadt, utenfor St. Petersburg, fredag ​​21. juni 2024. Foto: Dmitri Lovetsky / AP/NTB
En russisk Sukhoi Su-35S-kampfly i aksjon under International Maritime Defense Show «Fleet-2024» i Kronstadt, utenfor St. Petersburg, fredag ​​21. juni 2024. Foto: Dmitri Lovetsky / AP/NTB

Eksperten tolker de mange utrenskningene i Vladimir Putins indre krets som et ønske om sterkere kontroll, og for å beholde grepet om makten i en tid hvor landet er i krig.

– Det kan være en slags forsinket straff av ledende folk i forsvaret, for at de ikke klarte å håndtere krigen bedre. Normalt burde dette gjøres rett i etterkant, men her velger Putin av ulike grunner å gjøre det på et senere tidspunkt. En annen mulighet kan være, slik Putins tidligere taleskriver Abbas Galljamov har antydet, at det innebærer en svekkelse av de som hovedsakelig styres av ideologi, sier Bukkvoll til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et forsøk fra Putin å fjerne noen av de mest haukete

Han trekker fram den tidligere lederen for Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Nikolaj Patrusjev, som nylig ble omplassert og fikk nye oppgaver som rådgiver for Russlands skipsbygging, som eksempel på personer som Putin kan ha interesse av å svekke.

– Jeg tror at det å delvis pensjonere Patrusjev er et forsøk fra Putin å fjerne noen av de mest haukete og minst rasjonelle personene innenfor regimet. Selv om ideologien blant dem som styrer Russland i dag er veldig lik, og de ser verden på samme vis, er noen av disse mer forblindet enn andre. Noen, forhåpentligvis også Putin selv, har større evne til å blande ideologien med nytte- og kostnads-vurderinger enn andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Se video: Flokket seg rundt Putin i Nord-Korea

– Dette er et kjempeproblem

Bukkvoll tror at mangel på opposisjon og diskusjon bidrar til at Putin ikke får alle fakta på bordet, og dermed gjør beslutninger på sviktende grunnlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvis du har bare personer som styres av ideologi, er de vanskeligere å kontrollere. Det finnes ingen opposisjon innad mot Putin, og sannsynligvis er det begrenset med diskusjon. Dette skal gradvis ha forsterket seg gjennom hans presidentperiode, forklarer Russland-eksperten, og legger til:

– I starten som president var han nok mer innstilt på diskusjon, men etter hvert handler det stadig mer om ham selv. Dette er en ganske viktig mekanisme. Det betyr ikke at Putin tenker ut all politikken på egen hånd, men han slår ofte an retningen. Så blir det opp til folk lenger ned i systemet å gjette på hva Putin vil like å høre. Dette er et kjempeproblem. Det kan føre til at viktige beslutninger fattes på feil informasjonsgrunnlag, og at Putin tror at ting går bedre enn de faktisk gjør.

– Helt vanvittig

– Er Putin rasjonell?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Russlands president Vladimir Putin hadde et to timer langt møte med Nord-Koreas leder Kim Jong-un hvor de blant annet diskuterte gjensidig militær støtte og våpenkjøp. Foto: Gavriil Grigorov / AP / NTB
Russlands president Vladimir Putin hadde et to timer langt møte med Nord-Koreas leder Kim Jong-un hvor de blant annet diskuterte gjensidig militær støtte og våpenkjøp. Foto: Gavriil Grigorov / AP / NTB

– Jeg har hele tiden tenkt at Putin er rasjonell i forhold til vurderinger av nytte og kostnad. Men selv om du er rasjonell, kan beslutninger tas på bakgrunn av feil etterretning. Da er det noe feil med hele systemet. Men når du er i krig, er det ikke enkelt å endre systemet. For Putin handler det nesten bare om lojalitet. I valget mellom hvem som skal ha de viktige postene, velger han personer som er absolutt lojale, fremfor personer som etterrettelige, men viser større tegn på selvstendighet, for å sikre sin egen maktposisjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ville Russland invadert Ukraina hvis Putin hadde visst det han vet i dag?

– Jeg tviler på det. Hadde Putin hatt et riktig virkelighetsbilde da han tok beslutningen, tror jeg ikke han ville ha gått til fullskala invasjon. Den totale misforståelsen av hvordan Ukraina fungerte, og tanken om at russiske styrker ville bli ønsket velkommen, var helt vanvittig. Det var flere i russisk opinion som offentlig advarte mot å tro at Ukraina ikke ville slåss for landet sitt, men igjen ser vi at Putin valgte å stole på etterretningstjenesten, som viste seg å ta feil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dårlig på krisehåndtering

Tor Bukkvoll nevner flere nasjonale tragedier i Russland hvor Putin har fremstått som vag, paralysert og lite handlekraftig: Kursk-ulykken i desember, da 118 russiske marinesoldater omkom etter atomubåtforliset i Nordishavet, terrorangrepet mot konserthuset Crocus City Hall utenfor Moskva i mars i år hvor 144 ble drept og minst 550 såret, gisselaksjonen på en skole i Beslan i 2004 hvor 334 av 1100 gisler ble drept, og Wagner-opprøret hvor styrker under ledelse av Jevgenij Prigozhin marsjerte mot Moskva.

Se video: Putin sammenlignes med Disney-skurk

– Jeg tror ikke Putin er en mann som håndterer kriser godt. Hver gang det virkelig brenner blir han ofte borte i flere dager før han tar grep og viser seg offentlig. Jeg vil ikke si at han er en svak mann, men han er heller ikke den store statsmannen i kriser. Derimot er han god til å snu seg rundt og utnytte muligheter når det første sjokket har lagt seg. Han er god til å finne motstanderes svakhet og utnytte dette. Dette gjenspeiler kulturen i KGB, forløperen til FSB, hvor det handlet mer om å snu seg raskt rundt, enn å gjennomføre langsiktig, strategisk planlegging. Dette gjentar seg gang på gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette må ha skremt Putin

Avdøde Wagner-sjef Jevgenij Prigozjin i Bakhmut 20. mai 2023. Foto: Telegram-kanalen Concord group / AFP / NTB
Avdøde Wagner-sjef Jevgenij Prigozjin i Bakhmut 20. mai 2023. Foto: Telegram-kanalen Concord group / AFP / NTB

Da flere tusen leiesoldater fra Wagner-gruppen marsjerte mot Moskva i juni 2023, skal det ha gjort et sterkt inntrykk på Putin.

– Selv om dette ikke var rettet mot Putin selv, men mot general Gerasimov og forsvarssjef Sjojgu, så må dette ha skremt Putin. Det farlige med dette oppløpet var at betydelige deler av maktapparatet, inkludert dem som har kontroll over våpen, stilte seg på sidelinjen. De burde logisk sett ha gjort alt for å stoppe marsjen mot Moskva, men valgte ikke side. I stedet gikk de inn på kontoret og låste døra. Dette skjedde blant annet i militærhovedkvarteret i Rostov. Dette handler ikke om politikk, men om egeninteresse, å unngå å havne på feil side, sier Bukkvoll til ABC Nyheter.

– Forstår Putin utelukkende maktens språk hvor det settes hardt mot hardt før han gir etter?

– Det er nok mye riktig i det, men det betyr ikke at han ikke kan forhandle. Hvis han derimot ser at dette kan ende veldig ille for han sjøl, så ser jeg ikke bort fra at det kan skje. Putin er ikke nødvendigvis forblindet av ideologi. Han tenker også på kostnader kontra nytten. Samtidig er det mulig å bli fanget av sin egen retorikk, og det er mulig at Putin i noen grad er det.