Svensk professor advarer: Nato og Russland styrer mot konfrontasjon

En ukrainsk soldat fra en mobil luftvernenhet mot droner bruker mobiltelefonen sin nær en ZU-23-2 luftvernkanon mens han venter på russiske kamikazedroner i Kherson-regionen 11. juni 2024.
En ukrainsk soldat fra en mobil luftvernenhet mot droner bruker mobiltelefonen sin nær en ZU-23-2 luftvernkanon mens han venter på russiske kamikazedroner i Kherson-regionen 11. juni 2024. Foto: Ivan Antypenko / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

– På grunn av dynamikken i konflikten er vi på vei mot en konfrontasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det sier Wilhelm Agrell, professor i etterretningsanalyse ved Lunds universitet, til Expressen.

Professoren mener krigen har sin egen logikk som kan bidra til at konflikten eskalerer og til slutt kommer helt ut av kontroll. Han illustrerer det med hvordan vestlige land gradvis har utvidet sin militære støtte, og at det i seg selv har en selvforsterkende effekt på krigen.

– Russlands synkende avskrekkingsevne

Russlands president Vladimir Putin. Foto: Alexander Kazakov/NTB / Reuters
Russlands president Vladimir Putin. Foto: Alexander Kazakov/NTB / Reuters

– Vesten startet med omfattende restriksjoner på støtte til Ukraina, restriksjoner som har blitt demontert bit for bit. I bakgrunnen er Russlands synkende avskrekkingsevne, men også tendensen til all militær støtteinnsats til å vokse og bli noe annet enn det de politiske beslutningstakerne i utgangspunktet hadde til hensikt, sier Agrell.

Les alt om krigen i Ukraina her

På denne bakgrunn frykter han at Nato og Russland kan være i ferd med å nærme seg et militært oppgjør selv om ingen av partene ønsker det. Professoren mener det store spørsmålet er på hvilket tidspunkt Vesten og Russland risikerer å havne i en direkte konfrontasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Russland vil med stor sannsynlighet tape

– Vi er nå, på grunn av dynamikken i konflikten, på vei mot en konfrontasjon, enn si fortsatt i begrenset skala. Hittil har begge parter ønsket å styre unna en slik konfliktutvikling, men av til dels ulike motiver. Enkelt sagt vil Nato-landene unngå å havne i en krig de ikke er politisk og opinionsmessig forberedt på, mens Russland må styre unna en storstilt konfrontasjon som de med stor sannsynlighet vil tape, fastslår Wilhelm Agrell overfor avisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Video: Ukrainas spesialstyrker: – En advarsel til russerne

Dersom krigen i Ukraina skulle komme ut av kontroll, er Nato forberedt på å møte russiske styrker på slagmarken, og overføre forsterkninger raskt. Men før den tilspissede situasjonen eventuelt skulle eskalere til åpen krig, må trolig Nato-soldater først være på plass inne på ukrainsk territorium, men risikoen det innebærer vil gjøre at terskelen trolig er svært høy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vil være mindre risikabelt

– Realismen i slike styrkebidrag er større i dag enn det var for et år siden. Slike styrkebidrag er imidlertid kontroversielt fordi de bryter en grense som går ut på at vestlige soldater ikke skal møte russiske styrker i felt. Da kan det eskalere til atomkrig. At Nato skal ta en slik risiko, er uakseptabelt, vil for eksempel Tyskland hevde. Men gjennom en løsere ad hoc-oppsatt koalisjon av likesinnede vestlige stater, vil en slik opsjon være mindre risikabelt enn hva man tidligere har trodd. Dermed vil enkelt-land i Nato kunne opprette egne koalisjoner, som utenfor den allierte rammen, setter sammen og overfører styrker til Ukraina, har professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, uttalt til ABC Nyheter tidligere i år.

– Nato er altfor opptatt av det verst tenkelige

Nato-sjef Jens Stoltenberg Foto: AP / NTB
Nato-sjef Jens Stoltenberg Foto: AP / NTB

Heier mener det er andre scenario som er mer sannsynlige.

– Nato er altfor opptatt av det verst tenkelige, som er en tredje verdenskrig med Russland. Nato glemmer dermed å inkludere det mest sannsynlige scenarioet. Det er ikke et russisk angrep mot Natos militære styrker, men hybride angrep mot de mange små og store Nato-medlemmenes sivilsamfunn, påpeker Heier.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter at flere land har gitt Ukraina grønt lys til å angripe mål inne på russisk jord, spesielt i områder hvor russerne skyter fra eget territorium for å ramme sivile og militære mål, som i Ukrainas nest største by, Kharkiv, har Russland truet med gjengjeldelse mot land som gir Ukraina våpen.

– Tomme ord fra Putin

– Russerne må minnes om at det pågår en krig som også rammer dem. Det føles ikke som om Putins trusler mot Vesten er mer enn tomme ord, sier Klas-Göran Karlsson, professor i historie, til Expressen.

Jörgen Elfving, oberstløytnant og tidligere leder for Hærens etterretningsskole i Sverige, anser det som usannsynlig at Russland vil gå til det skrittet å angripe mål utenfor Ukraina, eller utruste tredjeland med kapasitet til å gjøre det, for å hevne seg på Vestens våpenhjelp til Ukraina.