Kråkeboller dør i hopetall rundt i verden. Hva skjer?

Uten kråkeboller kan viktige korallrev gro igjen av alger.

Svært mange døde kråkeboller ble skylt opp på stranda på øya Reunion. Dette bildet er fra utbruddet av sykdommen i 2023
Svært mange døde kråkeboller ble skylt opp på stranda på øya Reunion. Dette bildet er fra utbruddet av sykdommen i 2023 Foto: Jean-Pascal Quod
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).

Kråkebollene rammes av akutt og farlig sykdom, ifølge en ny studie i tidsskriftet Current Biology.

– Kråkeboller har en viktig funksjon på tropiske korallrev, fordi de holder alger i sjakk, sier Kjell Magnus Norderhaug til forskning.no.

Han er forsker på Havforskningsinstituttet og har spesialisert seg på organismer som lever på havbunnen. Han har ikke deltatt i den nye forskningen.

Uten kråkeboller kan viktige korallrev rundt i verden gro igjen av alger.

I løpet av de to siste årene har det blitt registrert stor massedød av kråkeboller blant annet i Rødehavet. Området rundt Aqaba i Jordan ble rammet hardt i 2022, men siden den gang har det skjedd flere andre steder, blant annet i Indiahavet og i Karibia.

Spredningen har også skjedd veldig raskt. Blant annet spredde sykdommen seg fra Oman til Reunion i Indiahavet, like ved Madagaskar fra april til juli i 2023.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Friske kråkeboller som ikke har mistet piggene. Foto: Jean-Pascal Quod
Friske kråkeboller som ikke har mistet piggene. Foto: Jean-Pascal Quod

100 prosent dødelighet noen steder

Forskerne bak den nye studien rapporterer om dødelighet på opptil 100 prosent noen steder. Det gjelder noen arter av kråkebolle innenfor slekten Diadema.

Trusselen kommer fra en ørliten, encellet organisme som infiserer kråkebollene. Det kan gå fort og kråkebollene kan dø i løpet av bare noen dager. Sykdommen kjennetegnes ved at piggene faller av og at dødt vev sprer seg. Kråkebollen blir veldig sårbar for rovdyr når den mister pigger, så mange blir nok også spist.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er surrealistisk og forferdelig, sier Omri Bronstein til tidsskriftet Science. Han er en av forskerne bak studien, og han er marinbiolog ved Tel Aviv University i Israel.

Han var i Aqaba-gulfen og forsket da sykdommen spredde seg der i 2023.

En av forskerne viser hvordan sykdommen har angrepet en av disse kråkebolletypene. Foto: Tel Aviv-universitetet
En av forskerne viser hvordan sykdommen har angrepet en av disse kråkebolletypene. Foto: Tel Aviv-universitetet

– Du svømmer gjennom hauger med døde kråkeboller som var en viktig del av korallrevet for få dager siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne bak den nye studien har sett på genene til den encellede organismen fra forskjellige steder, og de finner ut at det er den samme organismen, kalt Philaster apodigitiformis.

Den lille organismen har ikke tidligere vært kjent for å ta livet av kråkeboller, ifølge Science. Men forskere har visst at den har gjort haier og skalldyr syke.

Forskerne bak den nye studien advarer mot at organismen kan spre seg til større deler av Rødehavet og dermed ha konsekvenser for korallrevene der.

Spørsmålet nå, er hvordan sykdommen kunne spre seg så raskt og hvordan den kan stanses. Forskerne spekulerer i om den kan ha blitt spredt med skipstrafikk, men dette er usikkert.

Forskerne argumenterer også for å fange rammede kråkebolle-arter og holde dem i karantene vekk fra sjøvann. Målet er å kunne reintrodusere dem til korallrev hvis den lokale bestanden blir utradert av sykdommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva med kråkebollene i Norge

I Norge er kråkebolle-situasjonen veldig annerledes, forteller Kjell Magnus Norderhaug til forskning.no.

Han forteller at det ikke har blitt funnet noen spesielt dødelige sykdommer blant kråkeboller langs norskekysten, men at det er lenge siden det har blitt undersøkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens kråkebollene er en viktig del av økosystemet som holder alger i sjakk i tropiske korallrev, har det lenge vært for mye kråkeboller her, spesielt i Nord-Norge, sier Norderhaug.

Da er det spesielt snakk om den grønne Drøbak-kråkebollen.

Eksempel på en norsk, sunn tareskog. Foto: Jonas Thormar / Havforskningsinstituttet
Eksempel på en norsk, sunn tareskog. Foto: Jonas Thormar / Havforskningsinstituttet

Fiske av rovfisk

Kråkeboller er en del av det naturlige, norske økosystemet langs kysten, men mye fiske av rovfisk som spiste kråkeboller, førte sannsynligvis til at kråkebollebestandene eksploderte på 1970-tallet, forteller Norderhaug.

– Det er gode holdepunkter for å si at er menneskeskapt. For eksempel ble steinbit fisket ned, som er en naturlig rovfisk for kråkebollene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kråkebollene kunne da spise store mengder av tareskogene opp langs kysten av Nord-Norge med få naturlige fiender.

– Det var en dramatisk negativ endring som skjedde ganske raskt rundt 1970.

Norderhaug forteller at bildet har endret seg mye den siste tiden, og tareskogene begynner å komme tilbake igjen. Kråkebollene trives best i kaldt vann, så varmere vann på grunn av klimaendringene driver dem nordover.

– Det som skjer nå, er en sakte prosess hvor de trekker nordover. Nå er tareskogen kommet tilbake omtrent ved Lofoten.

Dermed er situasjonen en helt annen her.

– Jeg ville ikke ønsket en sykdom velkommen, men det ville vært bra hvis det var færre kråkeboller.

Referanse:

Roth mfl: Mass mortality of diadematoid sea urchins in the Red Sea and Western Indian Ocean. Current biology, 2024. DOI: 10.1016/j.cub.2024.04.057