Ukraina i fokus når Natos utenriksministre møtes i Praha

Ukraina topper agendaen når Nato-sjef Jens Stoltenberg møter Nato-landenes utenriksministre til uformelle samtaler i Praha torsdag og fredag. Foto: AP / NTB
Ukraina topper agendaen når Nato-sjef Jens Stoltenberg møter Nato-landenes utenriksministre til uformelle samtaler i Praha torsdag og fredag. Foto: AP / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ukraina topper nok en gang agendaen når Nato-landenes utenriksministre torsdag og fredag er samlet til et uformelt møte i Tsjekkias hovedstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Blant temaene på dagsordenen for Praha-møtet er Nato-sjef Jens Stoltenbergs foreslåtte fond – eller mer presist: en langsiktig finansieringsforpliktelse – til Ukraina på 100 milliarder dollar.

På møtet skal de 32 utenriksministrene hamre ut detaljene slik at dette kan vedtas på Nato-toppmøtet i Washington i juli, opplyser en høytstående Nato-kilde til NTB.

– Dette er først og fremst en politisk forpliktelse, sier kilden.

Se video: Mener dette beviser russiske krigsforbrytelser

Legge vekk restriksjoner?

Opptakten til Praha-møtet har vært preget av en heftig diskusjon i EU om man skal legge vekke restriksjoner på bruken av våpnene som Ukraina får, og tillate at de brukes mot mål på russisk territorium.

Frykt for at krigen skal eskalere, har ført til at mange land har lagt begrensninger på bruken. Samtidig har Ukraina framholdt at restriksjonene hemmer dem kraftig i deres forsvarskamp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også Nato-sjef Jens Stoltenberg har kastet seg inn i diskusjonen og bedt Nato-allierte om å oppheve noen av restriksjonene.

Særlig Russlands offensiv mot Kharkiv har fått Nato til å innse at man må gå enda et skritt lenger og tilpasse seg situasjonen på bakken. For i ro og mak har Russland kunnet stille opp styrker på sin side av grensen – i trygg forvissning om at Ukraina ikke kan angripe dem med tungt skyts fra Vesten.

– En absurd situasjon, sier Nato-kilden.

Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands statsminister Olaf Scholz holder pressekonferanse på Meseberg slott nord for Berlin. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB / NTB
Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands statsminister Olaf Scholz holder pressekonferanse på Meseberg slott nord for Berlin. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB / NTB

Har snudd

Både Frankrike, Tyskland og flere andre EU-land har nå snudd og sier ja til at Ukraina kan angripe militære mål på russisk territorium.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

USA står derimot fast på at de ikke vil la Ukraina bruke amerikanske våpen til angrep på russisk territorium. Også Italia er imot.

Men USA kan være på gli.

– Det har ikke vært noe skifte i USAs politikk. Men til sjuende og sist er dette Ukrainas krig. De må få bestemme hvordan krigen skal utkjempes, sier USAs Nato-ambassadør Julianne Smith.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge venter

Norge har ennå ikke bestemt seg. Overfor NTB har utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) uttalt at han vil vente til etter diskusjonen på Nato-møtet.

Norge har blant annet lovet F-16 kampfly til Ukraina.

I Praha vil også Ukrainas vei mot Nato-medlemskap bli diskutert – hva Nato skal, kan og bør si om veien videre.

Ukraina har høye forventninger til at det skal komme en erklæring om dette på toppmøtet.

Flere uttalelser fra Trump har skapt uro blant europeiske Nato-medlemmer og sådd tvil om USA vil komme allierte til unnsetning om de blir angrepet. Foto: Mark Peterson / AP / NTB / NTB
Flere uttalelser fra Trump har skapt uro blant europeiske Nato-medlemmer og sådd tvil om USA vil komme allierte til unnsetning om de blir angrepet. Foto: Mark Peterson / AP / NTB / NTB

USA-valg i skyggene

Utenriksministermøtet sparkes i gang torsdag med en tale fra Stoltenberg om Natos framtid etter 75 år som verdens viktigste militærallianse.

75-årsjubileet vil prege toppmøtet, som blir Stoltenbergs siste som Natos generalsekretær etter hele ti år i sjefsstolen.

I bakgrunnen spøker et mulig gjenvalg av Donald Trump som ny president i USA. Flere uttalelser fra Trump har skapt uro blant europeiske Nato-medlemmer og sådd tvil om USA vil komme allierte til unnsetning om de blir angrepet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man kan ikke skjerme seg mot demokratiske valg i store medlemsland. Dersom Trump blir valgt, og han velger en isolasjonistisk linje, så kan vi ikke skjerme oss mot det, sier kilden i Nato.

Klart for Rutte?

En annen stor sak for Nato er hvem som skal ta over etter Stoltenberg.

Et stort flertall av Natos medlemsland har gitt tommel opp for Nederlands avtroppende statsminister Mark Rutte.

Men konkurrenten, Romanias president Klaus Iohannis, har ennå ikke gitt opp kampen og ser foreløpig ut til å ha støtte fra Ungarn.

– Vi har flere diskusjoner foran oss. Men vi forventer at dette er avklart før toppmøtet, sier Julianne Smith.

Trolig blir det ingen kunngjøring verken på Praha-møtet eller på Natos forsvarsministermøte i Brussel om to uker.

Beslutningen skal formelt tas i et møte med Natos ambassadører.