Farlig scenario: – Da vil Polen komme innenfor rekkevidde av russiske våpen

– Russland har truet med atomvåpen over 40 ganger siden invasjonen i 2022, blant annet knyttet til vestlige våpenleveranser og andre såkalte russiske «røde linjer». Gitt at det russiske regimet ikke er suicidalt, så er det tomme trusler, sier sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, Palle Ydstebø. På bildet tar Vladimir Putin imot Bahrains kronprins og statsminister Salman bin Hamad bin Isa Al Khalifa i Kreml, 23. mai 2024.
– Russland har truet med atomvåpen over 40 ganger siden invasjonen i 2022, blant annet knyttet til vestlige våpenleveranser og andre såkalte russiske «røde linjer». Gitt at det russiske regimet ikke er suicidalt, så er det tomme trusler, sier sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, Palle Ydstebø. På bildet tar Vladimir Putin imot Bahrains kronprins og statsminister Salman bin Hamad bin Isa Al Khalifa i Kreml, 23. mai 2024. Foto: Yury Kochetkov / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom russiske styrker klarer å bryte gjennom de ukrainske forsvarsverkene og erobre større deler av Ukraina, ligger flere Nato-land svært utsatt til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stadig flere stemmer, både i EU og Nato, kommer med uttalelser som åpner for vestlige soldater på ukrainsk jord dersom situasjonen tilspisser seg.

Foreløpig er det bare på «tenkestadiet», men fra land som Frankrike, Estland, Latvia, Litauen og Polen er det kommet signaler om at utenlandsk intervensjon ikke kan utelukkes dersom Ukraina risikerer å falle i hendene på Russland.

Les alt om krigen i Ukraina her

Flere av Natos viktigste allierte, USA, Tyskland, og flere Nato-land, deriblant Norge og Sverige, har derimot sagt kategorisk nei til å sende egne soldater for å slåss mot Putins hær i Europa. Det samme har Nato-sjef Jens Stoltenberg uttalt.

– Da vil det være kritisk for disse landene

At det likevel nå snakkes høyt om å involvere vestlige styrker, kan tyde på at enkelte land er villige til å ta den risikoen fremfor å risikere noe enda verre; et væpnet russisk angrep i det sentrale Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, Palle Ydstebø, tolker de sprikende signalene slik:

– I første omgang er dette et initiativ for å få i gang debatten om flere alternativer for å støtte Ukraina, og skape usikkerhet i Moskva. For de østeuropeiske landene er det mer reelt om Russland skulle få et gjennombrudd i fronten og stor framgang. Da vil det være kritisk for disse landene at den russiske framrykningen stanses så langt øst som mulig, ellers kommer land som Polen innenfor rekkevidde av russiske våpen, sier han til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Se video: NB! Sterke inntrykk: Skal vise russisk bombeangrep

– Øker risikoen for ytterligere russisk aggresjon

– Vi ser jo at Vesten har flyttet sin toleranse for hvilke våpen som kan sendes, og hvilken måte våpnene kan brukes på, er i bevegelse. Kan det samme skje med tanke på soldater?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det kan muligens skje, men det sitter nok lengre inne enn våpenstøtte. Det vil antakelig kreve helt spesielle omstendigheter, der disse landene mener seg direkte truet, eller at Russland velger å gå til åpen militær konfrontasjon med Nato-land.

– Hvilke land tror du er mest tilbøyelig til å sende soldater?

– Østeuropeiske Nato-land. De har flere generasjoners erfaring med å ha vært styrt eller okkupert av Moskva, og vet hva dette handler om. Et ukrainsk nederlag øker risikoen for ytterligere russisk aggresjon, med ny okkupasjon og alt det fører med seg av undertrykkelse, likvideringer, plyndring og alt det andre vi ser i russiskokkuperte områder i Ukraina, svarer Ydstebø.

– Da er det snakk om virkelig store styrker

Et infanterikjøretøy ankommer land etter å ha forlatt det polske marinens krigsskip ORP Torun under militærøvelser av polske og NATO-soldater nær Vistula Spit-kanalen, nær Krynica Morska, Nord-Polen 17. april 2023.
Et infanterikjøretøy ankommer land etter å ha forlatt det polske marinens krigsskip ORP Torun under militærøvelser av polske og NATO-soldater nær Vistula Spit-kanalen, nær Krynica Morska, Nord-Polen 17. april 2023.

Hvorvidt vestlige soldater i mindre skala vil kunne utgjøre en forskjell på slagmarken, er oberstløytnanten usikker på.

– Det kommer an på hvor mye kampkraft som er igjen i de ukrainske styrkene. Skal Vesten erstatte den ukrainske hæren for å stanse russerne og drive de ut, er det virkelig store styrker det er snakk om, i størrelsesorden rundt halvparten av de russiske. Støttet av store flystyrker, som både kan drive de russiske flyene unna, ødelegge russisk luftvern og bryte opp den russiske hæren inne i Ukraina, kan de nedkjempes av vestlige bakkestyrker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Satser på at Vesten blir utmattet og lei

– Hvorfor velger Putin å fortsette sin offensiv når de vet at Vestens svar vil være mer våpen og kanskje en mulig konfrontasjon på sikt?

– Ikke godt å si, men antakelig fordi de enten tror de klarer å holde det gående lenger enn vestens støtte til Ukraina og satser på at Vesten blir utmattet, går lei eller de får inn vestlige statsledere som gir opp. Det kan også hende det er fordi de ikke ser noen andre alternativer enn å fortsette, muligens også for å være best mulig stilt om det blir en form for våpenstillstand eller frossen konflikt der fronten måtte gå en gang i framtiden.

– Tomme trusler

Ydstebø er usikker på hva Russlands svar vil være dersom vestlige soldater blir direkte involvert i krigen. Mønsteret til nå har vært å skremme Vesten til passivitet.

– Russland har truet med atomvåpen over 40 ganger siden invasjonen i 2022, blant annet knyttet til vestlige våpenleveranser og andre såkalte russiske «røde linjer». Gitt at det russiske regimet ikke er suicidalt, så er det tomme trusler, men som ser ut til å gjøre såpass inntrykk at de klarer å forsinke vestlige hjelpepakker og levering av kritiske våpen og ammunisjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Russisk marine og flyvåpen er underlegne

Sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, Palle Ydstebø. (Foto: ABC Nyheter)
Sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, Palle Ydstebø. (Foto: ABC Nyheter)

– Hvor stor anser du at risikoen for storkrig er dersom vestlige soldater sendes til Ukraina, selv om de plasseres i de bakre linjer for å frigi ukrainske soldater til fronten?

– Svært liten. Russland er allerede inne i Ukraina med mer enn 90 prosent av hæren sin. Om de klarer å mobilisere adskillig flere, ser det ikke ut til at de klarer å skaffe mer materiell enn det de trenger for å erstatte de daglige tapene ved fronten. Både den russiske marine og flyvåpen er underlegne de vestlige, både hva angår kvalitet og mengde av fly og krigsskip, men også bruken av disse i fellesoperasjoner.

– Da har Vesten spilt fallitt

Palle Ydstebø sier dette om realismen i at Nato-soldater på sikt vil rykke inn på ukrainsk territorium før krigen er over for å tippe den i Ukrainas favør, eller unngå et ukrainsk sammenbrudd:

– Hvis Ukraina får det de trenger av materiell og ammunisjon, er det ikke nødvendig en gang. Hvis Nato-soldater må rykke inn på ukrainske territorium er det fordi Ukraina ikke har våpen og ammunisjon til å sloss lenger, og da har Vestens støtte til Ukraina spilt fallitt.