Norge avviser at det er inngått avtale om «dronemur» på grensene

Litauens innenriksminister Agne Bilotaite sier dronemuren skal strekke seg fra Norge til Polen.
Litauens innenriksminister Agne Bilotaite sier dronemuren skal strekke seg fra Norge til Polen. Foto: Czarek Sokolowski / AP / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Litauen sier de vil bygge en såkalt «dronemur» for å forsvare grensene mot «provokasjoner». Justisdepartementet avviser at Norge har avtalt å bli med på dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Innenriksminister Agne Bilotaite sa fredag at Litauen og fem andre Nato-land som har Russland som nabo, er enige om å bygge en slik «dronemur», skriver nyhetsbyrået AFP.

– Dette er en helt ny ting, en dronemur som strekker seg fra Norge til Polen, og målet er å bruke droner og annen teknologi for å beskytte våre grenser, sier hun til nyhetsbyrået BNS.

– Ikke bare med fysisk infrastruktur, overvåkingssystemer, men også med droner og andre teknologier, som skal gjøre oss i stand til å verne mot provokasjoner fra uvennlige land og forhindre smugling, sier Bilotaite.

I tillegg til å utplassere droner for å overvåke grensa, skal landene angivelig bruke antidronesystemer for å stoppe fiendens droner. Bilotaite oppga ingen tidsramme eller prislapp for planen, som hun kunngjorde etter samtaler med motparter fra Estland og Latvia, samt Finland, Norge og Polen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen konkret avtale

Fra Norge var det statssekretær Even Eriksen (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet som deltok på ministermøtet i Riga.

Departementet avviser at det er inngått noen konkret avtale om det Bilotaite beskriver, men bekrefter at droner var et av flere tema som ble diskutert.

Landene er også enige om å samarbeide om å finne løsninger.

– På møtet i Riga ble ulike felles utfordringer mellom Norge, Finland, Estland, Latvia, Litauen og Polen diskutert – deriblant konkrete trusler fra dronebruk, både fra kriminelle og andre stater. Landene er enige om å dele erfaringer og kunnskap og sammen eventuelt bidra til å utvikle tiltak for å motvirke trusselen fra slik droneaktivitet, sier Eriksen (Ap) til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Samtidig er det viktig at hvert enkelt land ser på de konkrete utfordringene på sin grense og iverksetter de tiltak som ut fra den konkrete situasjonen anses nødvendig. Det ble ikke inngått noen konkrete avtaler om tiltak på dette møtet, understreker han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Felles uttalelse

De seks landene sendte sammen med Ukraina ut en felles uttalelse etter møtet.

Her nevnes den vedvarende trusselen fra Russland og Belarus, og landene understreker viktigheten av å overvåke situasjonen langs grensa.

– I denne sammenhengen understreker vi viktigheten av fortsatt tett koordinering mellom våre land om problemstillinger relatert til intern sikkerhet og utviklingen langs våre felles eksterne grenser, heter det.

– Ikke bare med fysisk infrastruktur, overvåkingssystemer, men også med droner og andre teknologier, som skal gjøre oss i stand til å verne mot provokasjoner fra uvennlige land og forhindre smugling, sier Bilotaite.

I tillegg til å utplasser droner for å overvåke grensa, skal landene angivelig bruke antidronesystemer for å stoppe fiendens droner. Bilotaite oppga ingen tidsramme eller prislapp for planen.