Sørgende ved kistene til Irans avdøde president Ebrahim Raisi (øverst), utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian (t.v.) og sjeflivvakt Mehdi Mousavi som alle omkom i helikopterstyrten søndag. Foto: Ata Dadashi, Fars News Agency via AP/NTB Foto: NTB
Presidentens død åpner for maktkamp i Iran
Med president Ebrahim Raisis død i helgens helikopterstyrt forsvant også den naturlige etterfølgeren til Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei.
– Dette åpner for maktkamp, sier Mohammad Fazlhashemi til det svenske nyhetsbyrået TT. Han er professor og ekspert på politisk islam ved Uppsala universitet.
Posisjonen som øverste leder er unik både i Iran og verden for øvrig. Øverste leder sees som stedfortrederen til den 12. imamen som ifølge sjiaislamsk tro forsvant på 800-tallet og som en dag skal vende tilbake.
I 1989 overtok ayatollaen Ali Khamenei etter revolusjonslederen Ruhollah Khomeini. I 35 år har Khamenei hatt siste ordet i alle viktige beslutninger.
Den øverste lederen er øverstkommanderende og utpeker alle ledende stillinger innen rettsvesen, statlige medier og det såkalte meglerrådet som megler i tvister mellom parlamentet og vekterrådet. Øverste leder har også vetorett i alle viktige beslutninger.
Sønnen aktuell til å ta over
Dagens øverste leder Ali Khamenei (85) er også tidligere president i Iran. Hans allmenntilstand beskrives som ganske dårlig, og det er kjent at Khamenei har hatt prostatakreft. Spekulasjonene går høyt om hvem som en gang skal ta over som øverste leder.
De to som oftest er nevnt som kandidater har vært den avdøde presidenten Ebrahim Raisi og Ali Khameneis egen sønn Mojtaba Khamenei.
Sistnevnte har to tunge faktorer som taler mot kandidaturet. Delvis blir han oppfattet ikke å være religiøs høyverdig nok. Det andre poenget er at han er sønn av sin far. Da sjahen ble styrtet i 1979, var kritikk av monarkiets arverekkefølge en viktig del av revolusjonen.
Islamstyret er konsolidert
– Det er ganske åpent nå hvem som blir etterfølger. Personer innenfor Revolusjonsgarden kan for eksempel løfte fram kandidater. Det kan bli strid om den framtidige etterfølgeren, sier professor Mohammad Fazlhashemi.
Formelt utnevnes Irans øverste leder av det såkalte ekspertrådet. Det består av et 80-talls skriftlærde menn. Så tett på helikopterstyrten har nye kandidatnavn ikke dukket opp.
– Raisis død kommer på et tidspunkt da islamiststyret er konsolidert. Det vil ikke oppstå et maktvakuum i Teheran. Likevel er Iran etter Khamenei mye mindre forutsigbart nå enn det var i forrige uke, skriver Iran-eksperten Alex Vatanka ifølge nyhetsbyrået AP.
Professor i midtøstenstudier, Vali Nasr, sier til nyhetsbyrået Reuters at det ikke er noen klar kandidat til å erstatte Khamenei.
– Derfor vil det kommende presidentvalget gi den første pekepinnen på hva som kommer. sier Nasr.
Nytt valg 28. juni
Ifølge grunnloven skal det holdes nytt presidentvalg i løpet av 50 dager. Kandidater må godkjennes av vergerådet som er svært konservativt.
Visepresident Mohammad Mokhber vil fungere som president fram til valget, som ifølge det iranske nyhetsbyrået IRNA skal holdes 28. juni. Ali Bagheri Kani, som har vært atomvåpenforhandler, skal fungere som utenriksminister fram til valget.
Den svenske Iran-eksperten Mohammad Fazlhashemi legger også stor vekt på hvem som vil gå seirende ut av det kommende nyvalget.
– Det blir spennende å se hvem som stiller som kandidat og hvordan vergerådet opptrer. Ønsker de en ny president som i framtiden også kan bli øverste leder, spør Fazlhashemi.
Ungdommen mangler tillit
På et dypere plan handler ledervalget om hvilken retning Iran skal gå. Som president var Ebrahim Raisi del av et hardt statsstyre som de siste årene har blitt mer konservativt ifølge Fazlhashemi. Blant de unge er det et flertall som ønsker reformer og pragmatiske ledere.
– Store deler av de som er født etter 1990 mangler tillit til det teokratiske systemet der religion og stat i praksis er sammenvevd. De er lei av innskrenkninger i privatlivet, kleskoder og korrupsjon, sier Fazlhashemi.
Mange av de unge deltok i protestene etter at Mahsa Zhina Amini i 2022 døde i politiets varetekt. Hun ble arrestert for ikke å gå med slør.
– En ny undersøkelse som har blitt lekket viser at bare 1,9 prosent av iranerne vil gripe inn dersom de så en kvinne uten slør. 1,6 prosent oppgir at de ville kontakte myndighetene, sier Fazlhashemi.
