
Slaget om Bakhmut: – Dråpen som fikk begeret til å renne over

Slaget om Bakhmut regnes som et av de blodigste i Europa etter andre verdenskrig. I disse dager er det ett år siden Russland erklærte byen for erbobret.
– I dag, klokka 12, ble Bakhmut fullstendig erobret. Vi tok hele byen, hus for hus.
Det sa daværende Wagner-sjef Jevgenij Prigozjin i en videomelding for ett år siden.
Rundt ham en gruppe soldater med russiske flagg og bannere med Wagners symbol. Lyden av eksplosjoner kunne høres i det fjerne på videoen.
Samme dag meldte ukrainske myndigheter om at det fortsatt pågikk kamper i byen, men at situasjonen var kritisk sett fra ukrainske øyne.
Litt senere kom gratulasjonen fra Vladimir Putin. Den russiske presidenten lovet både Wagner-soldater og konvensjonelle russiske styrker medaljer for bragden.
Her kan du lese mer om krigen i Ukraina!
Seier med en blodig bismak

I flere måneder ledet Prigozjin og resten av Wagner-gruppen an i angrepet mot byen i fylket Donetsk i det østlige Ukraina.
Angrepet mot Bakhmut regnes som et av de blodigste på europeisk jord siden andre verdenskrig.
– Tapstallene er som vanlig svært usikre siden slike lidelser har stor politisk sprengkraft, sier professor Tormod Heier til ABC Nyheter.
Han forsker på militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, og har i tillegg lang erfaring som offiser.
Vestlige kilder anslår at de ukrainske og russiske tapstallene samlet sett var i overkant av 60.000 drepte og skadde. Tapene står imidlertid ikke i stil til den begrensede strategiske verdien som Bakhmut har, opplyser Heier.
– Der og da var seieren av stor betydning for Russland. I dag, ett år etter kampene, er det få som bryr seg om Bakhmut. Byen har liten strategisk verdi, og seieren har blitt en klassisk russisk pyrrhosseier; store tap med svært begrenset utbytte.
Se video fra april i fjor: På innsiden av Bakhmut
Betent konflikt
Samtidig som Wagner-gruppen og konvensjonelle russiske styrker kjempet for samme sak i Ukraina, bygde det seg opp en betent konflikt mellom lederne i Wagner-gruppen og den russiske generalstaben i Moskva.
– Wagner-gruppen mente at Moskva ga Wagner-styrkene altfor lite ildstøtte, logistikk og soldater. I beleiringens avgjørende fase opplevde Wagner at de ble motarbeidet av generalstaben, sier Heier.
Han forklarer videre at Russlands forsvarssjef Valerij Gerasimov helst ville ha russiske soldater først inne i Bakhmut, fremfor leiesoldatene fra Wagner-gruppen.
– Prigozjin antydet at slaget vel så mye var drevet av private og økonomiske interesser, særlig fra Gerasimov og daværende forsvarsminister Sergej Sjojgu.
– Dråpen som fikk begeret til å renne over
25. mai i fjor kunngjorde Prigozjin at Wagner-gruppen skulle trekke seg ut av Bakhmut.
Til tross for at det ble meldt om drøyt 6000 falne russiske soldater fra offisielt hold, hevdet Prigozjin at 20.000 Wagner-soldater hadde mistet livet i kampen om byen.
– Slaget om Bakhmut ble dråpen som fikk begeret til å renne over for Prigozjin, sier Heier om forholdet mellom Prigozjin og den russiske ledelsen.

Gikk mot Moskva – styrtet i døden
Bare en måned senere ba Wagner-sjefen sine styrker om å gå mot Russlands hjerte, Moskva.
Heier forklarer at tillitskrisen nådde et klimaks etter at Wagner-gruppen omringet generalstabens hovedkvarter i Rostov.
– Deretter tok de beina fatt mot Moskva for å «åpne øynene til president Putin», slik at han skulle forstå hvor inkompetent og korrupt den russiske forsvarsledelsen var.
Like raskt som det startet ble opprøret avsluttet etter at Prigozjin og Wagner-opprørerne ble tilbudt en avtale der Prigozjin og Wagner-soldatene fikk lov til å reise til Belarus.
23. august ble Prigozjin meldt død etter en flystyrt i Russland. Siden har det vært spekulert i om styrten var et Kreml-ledet attentat som straff for opprøret i juni.