EU ruster seg til valget: – Blir viktig for Norge

Norges EU-ambassadør Anders Eide i EU-parlamentet i Strasbourg for å ta tempen på valgstemningen. Foto: Bibiana D. Piene / NTB
Norges EU-ambassadør Anders Eide i EU-parlamentet i Strasbourg for å ta tempen på valgstemningen. Foto: Bibiana D. Piene / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kommende valget på nytt EU-parlament vil bety mye for Norge, mener EU-ambassadør Anders Eide. Han dro til Strasbourg for å ta tempen på valgstemningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I gangene i EU-parlamentet i Strasbourg er stemningen høyspent. Det er siste sesjon før EU-valget.

I storsalen er parlamentarikerne i full gang med en maratonavstemning. Et rekordhøyt antall rettsakter og resolusjoner, nesten 90 i tallet, skal dunkes igjennom før et nytt parlament tar over.

I korridorene myldrer det av rådgivere og assistenter. I tillegg er rundt 1000 journalister på plass, det er også rekord.

For nå setter valgkampen inn for alvor – med offisiell åpning mandag. Om seks uker skal EU-landenes borgere gå til valgurnene og velge et nytt parlament for de neste fem årene.

Tar pulsen på stemningen

Blant dem som følger valget med argusøyne, er Norges EU-ambassadør Anders Eide. Han har tatt turen til Strasbourg for selv å ta pulsen på stemningen.

– Tanken er å snakke med parlamentarikere om tiden vi går inn i, og ta tempen på prioriteringene framover, sier han til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For selv om nordmenn ikke har en stemme i valget, vil utfallet i høyeste grad påvirke Norge og norsk politikk, understreker ambassadøren.

– EU-parlamentet er en av to lovgivere i EU. Så de har stor innflytelse, sier han og minner om at rundt 90 prosent av lovene EU vedtar, blir importert til Norge gjennom EØS-avtalen.

Hittil har rundt 14.000 rettsakter blitt innført.

Men Norges mulighet til å påvirke det som foregår i parlamentet, er nokså begrenset, medgir Eide.

Trass i skandaler om bestikkelser og spionasje i EU-parlamentet: Uoffisielt er de siste fem årene allerede kåret til den mest produktive perioden i EUs historie. Spørsmålet er om det vil fortsette i samme lei. Foto: Alberto Pezzali / AP
Trass i skandaler om bestikkelser og spionasje i EU-parlamentet: Uoffisielt er de siste fem årene allerede kåret til den mest produktive perioden i EUs historie. Spørsmålet er om det vil fortsette i samme lei. Foto: Alberto Pezzali / AP

Mest produktive periode

De siste fem årene har EU gått fra krise til krise – fra brexit, pandemi, krig i Ukraina og energikrise.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det har ikke lammet unionen. Tvert imot. Nye lover og regelverk er blitt produsert i ekspressfart, deriblant EUs grønne pakke «Klar for 55».

– Vi har vært med på å omstille et helt kontinent i grønn retning som ikke noe annet kontinent har gjort før oss, sier det danske parlamentsmedlemmet Morten Helveg til den danske avisa Politiken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg er forordningen for digitale tjenester (DSA), designet for å holde techgiganter som Meta og Google i tømmene, og forordningen om kunstig intelligens (KI) eksempler på politisk nybrottsarbeid som kan få globale ringvirkninger.

Trass i skandaler om bestikkelser og spionasje i EU-parlamentet: Uoffisielt er de siste fem årene allerede kåret til den mest produktive perioden i EUs historie. Spørsmålet er om det vil fortsette i samme lei.

Høyresving

Ifølge målinger kan EU ta en kraftig sving til høyre i dette valget.

Særlig har partigruppa Identitet og demokrati (ID) på ytre høyre fløy hatt stor framgang den siste tiden og ligger an til å bli den tredje største gruppa i EU-parlamentet, foran liberale Renew.

Sammen med høyrepopulistene i partigruppa Europeiske konservative og reformister (ECR) kan de utgjøre den nest største fløyen i parlamentet. Det kan gjøre det vanskeligere å skape flertall, noe som kan hemme det politiske arbeidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slikt holder mange parlamentarikere våkne om natta, skriver Politico.

– Det vil gjøre vårt arbeid vanskeligere. Ingen tvil om det. Mange av disse partiene er jo imot EU, sier en høytstående tjenesteperson i parlamentet, som ikke ønsker å bli navngitt, til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fattig trøst

Utenriksminister Espen Barth Eide. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: NTB
Utenriksminister Espen Barth Eide. Foto: Terje Pedersen / NTB Foto: NTB

Eide holder likevel døra åpen for at høyresvingen ikke blir så stor som det kan se ut til.

– Det gjenstår å se. Uroen for en styrking av ytre høyre har vært der i tidligere parlamentsvalg også, sier han til NTB.

En – kanskje fattig – trøst er at ECR og ID er uenige både seg imellom og innad i flere saker, kanskje særlig i synet på Russlands angrepskrig i Ukraina.

Men en utbredt frykt er at mer høyrepolitikk vil bety mindre grønn politikk fra EU framover.

– Jeg tror det er reell grunn til å bekymre seg for et pushback når det gjelder det grønne skiftet, sier Eide.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan sette rekord

Årets EU-valg kan sette ny rekord når det gjelder valgdeltakelse. I en meningsmåling nylig sa over 70 prosent at de har tenkt å stemme.

– Skulle du gjerne selv stemt i valget?

– Det kan nok hende. Men samtidig er det jo i Norges interesse at EU som demokratisk system er så velfungerende som mulig. Så vi håper at så mange europeere som mulig faktisk bruker stemmeretten sin, sier Eide.