Gynekologiske instrumenter har ikke endret seg mye siden antikken
Hvorfor har de ikke det? En gynekolog må fremdeles se inn i skjeden, svarer forsker.
– Det er forbløffende hvor like de gamle instrumentene er de moderne versjonene som fortsatt brukes på kvinner verden over, skriver Tone Enden, forsker og lege ved Oslo universitetssykehus, i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Hun sikter til de gynekologiske instrumentene som stilles ut i Statens museum for arkeologi i den italienske byen Napoli. De som romerne brukte rundt år 0.
Poenget er at flere av dem ikke har endret seg særlig mye siden da.
Det gjelder spesielt vaginalt spekulum, mener Enden.
Gynekologen må se inn i skjeden
Selv om instrumentet fra antikken har liknende mekanismer som det vi har i dag, har det blitt modernisert fra tid til annen opp gjennom historien.
Sist gang spekulumet ble endret, var i 1850-årene. Dette er det samme som gynekologer bruker i dag.
– Noen basis-instrumenter har forblitt uforandret over mange år, bekrefter Kathariina Laine, forsker i gynekologi ved Universitetet i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Kanskje er det fordi en gynekologisk undersøkelse fortsatt skjer på samme måte som før. En gynekolog må se inn i skjeden, sier hun.
Derfor tror hun ikke vaginalt spekulum kan moderniseres i særlig stor grad. Hun påpeker at det finnes tiltak som kan gjøre bruken av spekulumet mer behagelig, som for eksempel å holde det varmt eller bytte det ut med varianter i plast.
Hostetrikset
Et annet instrument ifølge Enden er uforandret, er kuletangen.
Dette er en tang med to spisse haker som brukes til å få tak i livmorhalsen ved innsetting av spiral.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMange av oss som har sittet i gynekologstolen, vet hva det er snakk om. Kuletangen gjør sin inntreden etter at spekelumet er ført inn i skjeden og gaper opp.
Så ber legen deg om å hoste.
Akkurat da knepper hun på kuletangen for å få tak i livmorhalsen din.
Dette kalles forresten hostetrikset.
Artikkelen fortsetter under annonsenIkke mindre smertefullt med bedøvelse
– Å feste kuletangen på livmorhalsen er litt smertefullt, men mye avhenger av teknikk, forteller gynekolog og forsker Risa Lonnée–Hoffmann ved NTNU til forskning.no.
– Et alternativ er å sette lokalbedøvelse i forkant, men dette gjør omtrent like vondt, sier hun.
Om hostetrikset faktisk gjør det mindre smertefullt å få tak i livmorhalsen, er tvilsomt. En studie fra 2020 viser at smerten var lik uavhengig av om gynekologen ba kvinnene hoste eller ikke.
Finnes kuletangen for menn?
Tone Enden skriver i Tidsskriftet at hun har lurt på når man ellers i historien har kommet opp med et instrument som skal undersøke et friskt organ hos en våken pasient og som ser så brutalt ut som kuletangen.
– Om det var en mann som skulle undersøkes, hadde en forbedret versjon trolig kommet for lenge siden – det vil si hvis kuletangen hadde blitt tatt i bruk i det hele tatt, skriver hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenSelv om den ikke har endret seg mye på mange hundre år, har terskelen for å bruke kuletangen, endret seg, ifølge Lonnée–Hoffmann.
– De aller fleste gynekologer bruker den bare når det er absolutt nødvendig. Og med god teknikk tåler de aller fleste kvinner dette bra, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenKan erstattes med sugekopp
Det finnes faktisk alternativer til kuletangen.
I en studie fra i fjor sammenliknet forskere kuletangen med et nyutviklet instrument som festes til livmorhalsen med et lite sug.
Sammenlignet med kvinnene som fikk innsatt spiral med bruk av kuletang, var det mindre blødning og mindre smerte med den nye prototypen.
Om det nye instrumentet vil bli tatt i bruk blant norske gynekologer, er usikkert.
Dette vil bare skje hvis funnene kan reproduseres og det er kommersiell interesse for produktet, ifølge Enden.
Et nytt spekulum laget i Norge
Det finnes også folk i Norge som prøver å gjøre gynekologiske instrumenter mer skånsomme og moderne.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn gynekolog og jordmor ved Nordlandssykehuset har laget nye instrumenter som skal gjøre opplevelsen av å gå til gynekolog mer behagelig.
De utviklet en ny type vaginalt spekulum som har tynne, elastiske sidevegger og er laget i plast istedenfor metall. Det er også helt lydløst.
For nyvinningene fikk de Helse Nords innovasjonspris i 2022.
Utvide og skrape ut livmoren
Det finnes andre gynekologiske instrumenter som heller ikke har endret seg på flere hundre år, ifølge Risa Lonnée–Hoffmann.
Det gjelder hegarstift og curette.
Hegarstift brukes til å utvide livmorhalsen.
– Her kan man gi medikamentell behandling for å myke opp livmorhalsen i forkant, for at det ikke skal gjøre så vondt, forteller Lonnée–Hoffmann.
Hun forteller om alternativer til instrumentet, som for eksempel en tynn stav som selv utvider seg langsomt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men det er upraktisk, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenInstrumentet curette brukes til å skrape ut livmoren.
– Den blir brukt i mye mindre grad nå etter at nye teknikker har kommet til, som bruker vakuum eller endoskopiske teknikker i istedenfor, sier Lonnée–Hoffmann.
Slår et slag for gynekologene
I artikkelen i Tidsskriftet spør Enden hva vi i nær framtid kan forvente av bedre utforming og innovativ funksjonalitet på instrumenter og medisinsk utstyr for kvinners underliv.
Kathariina Laine mener gynekologene har vært både innovative og frempå.
– Det å sette fokus på to instrumenter og konkludere med at disse indikerer manglende utvikling eller manglende utviklingsvilje blant gynekologer, er ganske smalt, sier hun – og sikter til spekulumet og kuletangen.
– Kvinnehelse og gynekologi er så mye mer enn disse to instrumentene.
Hun mener det har skjedd mye utvikling på området.
– Når det gjelder kirurgiske behandlinger og instrumenter, har gynekologene alltid vært i front med å ta i bruk mer skånsomme metoder for pasientene, sier Laine.
– Gynekologene er svært opptatt av kvinnehelse og hva som er best for kvinner. Det er ingen andre yrkesgrupper som er sterkere advokater for hva som er best for kvinner enn gynekologene, sier hun.
(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).