Menneske­knokler fra Napoleons­krigene kan ha blitt brukt til å lage sukker, ifølge historikere

Slik ser kunstneren William Sadler for seg kaoset og stemningen ved slaget ved Waterloo. (Illustrasjon: William Sadler).
Slik ser kunstneren William Sadler for seg kaoset og stemningen ved slaget ved Waterloo. (Illustrasjon: William Sadler).
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke helt usannsynlig, men lite troverdig likevel, sier norsk forsker til forskning.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Naopleonskrigenes store slag i Europa etterlot seg hundretusenvis av døde.

Krigene varte fra 1799 til 1815 og besto av mange forskjellige slag og krigsarenaer. Krigene er oppkalt etter Napoleon Bonaparte, hærfører, fransk keiser og en veldig innflytelsesrik skikkelse i spesielt europeisk historie. Her kan du lese om ting du kanskje ikke visste om Napoleon på ung.forskning.no.

Det siste store slaget, slaget ved Waterloo i 1815, markerte slutten på Napoleons dominans i Europa.

I bare dette slaget regner historikere med at det døde godt over 10.000 mennesker og omtrent like mange hester.

På tross av alle de døde, finner arkeologer igjen svært få menneskelevninger etter dette og andre slag, ifølge magasinet Science. En gruppe historikere og arkeologer mener å ha en forklaring på hvorfor det er så få knokler igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De setter de manglende knoklene i sammenheng med blant annet en stor sukkerindustri som vokser fram i området rundt blant annet Waterloo.

De mener at knoklene fra både de døde soldatene og dyrene fra Waterloo og andre Napoleonsslag kan ha blitt en ettertraktet handelsvare. Sukkerfabrikkene hadde nemlig behov for benkull – et fint pulver laget av brente knokler som brukes til rensing i sukkerproduksjonen.

Knokler var også ettertraktet som gjødsel. Knoklene inneholder nemlig fosfat, som er viktig for å få planter til å vokse.

En del av slagmarken, slik den framstår i dag i Belgia. (Foto: Dennis Jarvis/CC BY-SA 2.0).
En del av slagmarken, slik den framstår i dag i Belgia. (Foto: Dennis Jarvis/CC BY-SA 2.0).

Historikeren Bernard Wilkin ved det belgiske statsarkivet er en av forfatterne bak den nye boka , og han argumenterer for at de ser det samme ved flere andre slagmarker og at det dukker opp flere sukkerfabrikker som kanskje bruker knoklene. Han snakker med magasinet Science om dette prosjektet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Historikerne viser også til at knokler blir veldig ettertraktede og at prisen går kraftig opp i løpet av tiårene etter Napoleonskrigene.

De mener at fattige bønder i området innså at de kunne tjene gode penger på knoklene, ifølge intervjuet i Science.

Magasinet spør også om dette er mulig å bevise gjennom arkeologi. Forfatterne bak den nye boken argumenterer for at det kan finnes spor etter massegraver som har blitt tømt og fylt igjen.

– Lite troverdig

– Det er ikke helt usannsynlig, men det er lite troverdig, sier David Brégaint til forskning.no.

Han er professor i middelalderhistorie ved NTNU og har tidligere fortalt om Napoleon i denne forskning.no-saken fra NTNU.

– Etter slaget ble ikke de døde soldatene forlatt på slagmarken. Mange ble begravd på kirkegårder i nærheten eller sendt til slektninger.

Et maleri av skotsk kavaleri under et angrep, slik kunstneren Elizabeth Thompson så det for seg. Svært mange hester deltok i disse store slagene. (Illustrasjon: Elizabeth Thompson).
Et maleri av skotsk kavaleri under et angrep, slik kunstneren Elizabeth Thompson så det for seg. Svært mange hester deltok i disse store slagene. (Illustrasjon: Elizabeth Thompson).

– Vi vet at mange av kirkegårdene rundt for eksempel Waterloo ble flyttet i løpet av 1800-tallet. Det gjør det vanskelig å finne beinrester.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– At man ikke finner mange menneskelig knokler i dag i Waterloo, samtidig som det var økende behov for gjødsel i området, ser ut til å være en veldig rask og misvisende slutning, sier Brégaint.

Han tror det er andre forklaringer på at det er få menneskelevninger på slagmarken.

– Liket til mange offiserer ble samlet i store gravplasser og de døde ble mest sannsynlig begravd forskjellige steder.

– Våpen, klær og eiendeler ble hentet. Til og med tenner ble brukt for å lage gebisser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Brégaint understreker at det er viktig å skille mellom menneske- og hesteknokler. Han argumenterer for at det er veldig usannsynlig for at datidens mennesker ville brukt menneskeknokler på dette viset.

Han forteller at gravrøveri var ganske uvanlig, med unntak av lik som skulle brukes av leger og kirurger for å øve og undervise.

– I vår kristne kultur er det sterke tabuer mot å bruke kadavre og de døde.

Mange hesteknokler kan ha blitt gravd ned ved slagmarken, og at de kan ha vært ettertraktet til forskjellige formål, tror Brégaint kan være riktig.

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).