Putins atomuttalelser tok Tormod Heier litt på senga. Foto: Gavriil Grigorov / AP
Slik vil Nato svare på Russlands Finland-grep, ifølge professor
– Nato vet antakelig at Russland er svært sårbare og utsatte i den situasjonen Putin har ført landet inn i, sier professor Tormod Heier til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen
I forkant av helgens presidentvalg i Russland, har Vladimir Putin holdt en ny tale på russisk statlig TV.
Her kom han blant annet med nye trusler mot Vesten, hevdet Russland er klare for en atomkrig og lovet at Russland ville utstasjonere soldater og nye våpen langs finskegrensa etter at landet ble med i Nato.
Slik vil Nato svare
ABC Nyheter har spurt professor ved Forsvarets høyskole og tidligere offiser i Hæren, Tormod Heier, hvordan han tror Nato vil forholde seg til Putins grep langs Finlands grenser.
– Nato vil svare på dette med stor ro og en sedvanlig tilbakeholdenhet, sier han.
Han sier dette er naturlig på grunn av Natos ene hovedprioritering: å unngå en eskalering av Ukraina-krigen som trekker USA og vestmaktene inn i en potensiell atomkrig med Russland.
– Nato vet antakelig også at Russland er svært sårbare og utsatte i den situasjonen Putin har ført landet inn i. Dermed vil Natos hovedkvarter i Norfolk og Brussel, som har ansvarsområder tett på russergrensen, være varsomme med å fremprovosere russiske motreaksjoner. Ikke fordi Nato er redd for russiske styrker. Men fordi russisk svakhet øker faren for at det oppstår en form for paranoia innad i den russiske kommandokjeden, forklarer Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSe video: Treffer russisk kommandosenter
Overrasket
Putins atomuttalelser tok Heier litt på senga.
Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen til Forsvaret. Bak seg har han 32 år som offiser i Forsvaret, herunder 15 år som oberstløytnant i Hæren. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
– Jeg er litt overrasket fordi uttalelsene rundt atomvåpen som regel har kommet fra nestlederen i det nasjonale sikkerhetsrådet, tidligere president Medvedev, sier Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAt Kreml nå velger å ta i bruk landets øverste leder for å formidle atom-budskapet, tyder ifølge Heier på to ting:
- At Medvedevs tidligere trusler ikke har hatt stor nok påvirkningskraft i Vesten, siden han ikke er troverdig nok.
- At situasjonen i Russlands nærområder nå er så dårlig, sett fra Kreml, at det må skrus til ytterligere.
I motsetning til Medvedev vil kanskje Putin fremstå som en mer overbevisende autoritet, mener Heier.
– Dersom dette resonnementet har noe for seg, kan det tyde på at den geopolitiske situasjonen rundt Russland, to år inn i Ukraina-krigen, er alvorlig. Vesten har således mye å takke Putin for, ikke minst at han gjennom fullskala invasjonen i 2022 klarte å skremme alle de strategisk viktige randstatene inn i armene til erkerivalen USA, sier Heier.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mye ord, lite handling
Sett fra Kremls side derimot, mener Heier dette er svært alvorlig. Russlands egne styrker, som nå står fast i en hengemyr øst i Ukraina, kan ikke utgjøre en troverdig motmakt til den ekspanderende Nato-alliansen.
– Det er ikke rart veien opp til de kjernefysiske styrkene blir kortere. Men bare på papiret, understreker Heier.
Kina har advart Russland i klare ordelag mot bruken av slike våpen. Og gitt Russlands sterke avhengighet av Kina, er det sannsynlig at dette vil bli etterfulgt. Det samme gjelder overfor et USA som også har sagt at de vil angripe eventuelle russiske styrker som bruker kjernefysiske våpen mot Ukraina.
– Så handlingsrommet til Russland er svært lite. Det blir mye ord. Men lite handling, konkluderer professoren.
