To år med krig har ført til enorme tap og ødeleggelser i Ukraina

44 år gamle Anjela og familien flyktet fra Blahodatne i Mykolaiv-regionen da huset ble ødelagt rett etter den russiske invasjonen. Faren Volodymir ble drept. Foto: Myriam Renaud / NRC / handout / NTB
44 år gamle Anjela og familien flyktet fra Blahodatne i Mykolaiv-regionen da huset ble ødelagt rett etter den russiske invasjonen. Faren Volodymir ble drept. Foto: Myriam Renaud / NRC / handout / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Krigen i Ukraina har rast i to år, og noen fredsløsning er ikke i sikte. Millioner av mennesker er drevet på flukt, og tapene og ødeleggelsene er enorme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flyktninghjelpen har i en ny rapport forsøkt å kartlegge omfanget av ødeleggelsene og lidelsene Russlands invasjon av Ukraina har forårsaket.

Gjennom intervjuer med over 1000 ukrainere fra hele Ukraina tegner de i en ny rapport et vondt bilde av fordrivelse, frykt og lidelser.

Nesten halvparten av de spurte øst og sør i landet, 47 prosent, forteller at husene deres er skadd i krigshandlingene.

83 prosent av de spurte i Ukraina forteller at de frykter for eget og andres liv, eller at de ikke føler seg trygge, går det fram av rapporten.

Les mer om Ukraina-krigen her!

Se video: Putin jubler etter dette

Store tap

Hvor mange liv krigen i Ukraina har krevd, er vanskelig å anslå.

FNs menneskerettskontor i Ukraina hadde i januar i år registrert at drøyt 10.000 sivile til da var drept, mens nærmere 20.000 var såret siden den russiske invasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det understrekes imidlertid at antallet sivile ofre trolig er langt høyere, da tallene fra byer som Mariupol ikke har latt seg verifisere.

Hvor mange soldater som er drept i krigen, vil verken Ukraina eller Russland oppgi, men The New York Times siterte i august amerikanske tjenestemenn som anslo at det til da kunne være snakk om rundt 120.000 russiske og 70.000 ukrainske soldater.

Døde blir lagt i en massegrav utenfor Mariupol i mars 2022, noen uker etter at russiske styrker gikk til angrep på havnebyen ved Svartehavet. Foto: AP / NTB
Døde blir lagt i en massegrav utenfor Mariupol i mars 2022, noen uker etter at russiske styrker gikk til angrep på havnebyen ved Svartehavet. Foto: AP / NTB

Masseflukt

Hvor mange sivile som er drevet på flukt fra sine hjem, er langt enklere å fastslå. Nesten 6,5 millioner ukrainere har ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) flyktet fra landet, mens rundt 3,7 millioner er på flukt i eget land, blant dem nesten 1 million barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flyktninghjelpens undersøkelse viser at 57 prosent av de internt fordrevne har vært på flukt i over 18 måneder.

UNHCR har intervjuet nærmere 10.000 flyktninger, internt fordrevne og hjemvendte flyktninger, noe som har resultert i en omfattende rapport.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rundt tre av ti som er på flukt, forteller at de har gitt opp håpet om en dag å kunne vende hjem, og andelen er økende.

Rundt seks av ti flyktninger frykter samtidig at de vil bli tvunget til å reise hjem mot sin vilje, går det fram av rapporten.

Annenhver ukrainer som har flyktet fra landet, har nå vært på kortere besøk i hjemlandet, går det videre fram. Dette er en økning fra i fjor da 39 prosent av de spurte fortalte at de hadde besøkt Ukraina for å sjekke hvordan det sto til med hus og gjenværende familiemedlemmer.

81 år gamle Liudmyla har tatt sjansen på å returnere til hjemmet sitt i landsbyen Kotljareve sør i Ukraina. Mange ukrainske flyktninger og internt fordrevne ønsker å vende hjem, men tar ikke sjansen. Foto: Myriam Renaud / NRC / handout / NTB
81 år gamle Liudmyla har tatt sjansen på å returnere til hjemmet sitt i landsbyen Kotljareve sør i Ukraina. Mange ukrainske flyktninger og internt fordrevne ønsker å vende hjem, men tar ikke sjansen. Foto: Myriam Renaud / NRC / handout / NTB

Bomberegn

44 år gamle Anjela og familien flyktet fra Blahodatne i Mykolaiv-regionen da huset ble ødelagt rett etter den russiske invasjonen.

– Vi bestemte oss for å være de første som flyktet fra landsbyen. Vi tok rett og slett et teppe og rev det i biter for å lage hvite flagg. Vi gikk 15 kilometer under bomberegnet. Vi var redde for å bli skutt, så vi måtte løpe fort, forteller hun til Flyktninghjelpen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Anjelas far, som ble igjen i landsbyen for å ta vare på de gamle foreldrene sine, ble drept i et rakettangrep i april 2022.

– De som var igjen i landsbyen, ble beskutt mens de dro ham ut fra ruinene. Han manglet halve hodet. Faren min ble gravlagt med et teppe over seg. Han var 65 år gammel, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Røyk stiger opp fra de utbombede ruinene i Bakhmut i Donetsk-regionen i april i fjor, et av områdene som har opplevd de hardeste kampene siden den russiske invasjonen for to år siden. Foto: AP / NTB
Røyk stiger opp fra de utbombede ruinene i Bakhmut i Donetsk-regionen i april i fjor, et av områdene som har opplevd de hardeste kampene siden den russiske invasjonen for to år siden. Foto: AP / NTB

Tap og traumer

Mange ukrainere på flukt forteller om lignende tap og traumer. 37 prosent av dem Flyktninghjelpen har intervjuet, oppgir å ha mistet en nær slektning i løpet av krigen.

Noen flyktninger og internt fordrevne har tatt sjansen på å vende hjem. Mange oppgir savnet etter familiemedlemmer som årsak, andre forteller at de ikke greide å livnære seg der de hadde søkt tilflukt.

Kun 3 prosent oppgir at de returnerte fordi de opplevde hjemstedet som trygt, går det fram av rapporten.

Flyktninghjelpen har også intervjuet innbyggere i de russiskokkuperte områdene. Der forteller 64 prosent av de spurte at de ikke får dekket helt grunnleggende behov som mat, vann og husly.

Artikkelen fortsetter under annonsen
To år har gått siden Russland invaderte Ukraina. Kampene fortsetter, og en fredsløsning er ikke i sikte. Lidelsene og ødeleggelsene er enorme. Foto: AP / NTB
To år har gått siden Russland invaderte Ukraina. Kampene fortsetter, og en fredsløsning er ikke i sikte. Lidelsene og ødeleggelsene er enorme. Foto: AP / NTB

Konstant trussel

– Millioner av ukrainere lever under konstant trussel om bombing og død, konstaterer Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland. Han er bekymret over at hjelpen uteblir for mange ukrainere.

FN anslår at 14,6 millioner mennesker i Ukraina trenger humanitærhjelp i år, men mange vil trolig måtte klare seg selv.

President Volodymyr Zelenskyj besøker ukrainske soldater ved fronten i Zaporizjzja-regionen. Foto: UPPO / AP / NTB
President Volodymyr Zelenskyj besøker ukrainske soldater ved fronten i Zaporizjzja-regionen. Foto: UPPO / AP / NTB

I fjor bidro giverland med bare to tredeler av det FN ba om, og nye kriser har siden dukket opp.

– Det er helt avgjørende at sivile i konflikt får beskyttelse og tilgang til livreddende humanitær hjelp, sier Egeland.

– Vi har rett og plikt til å sørge for bistand til sivile, uansett hvor de befinner seg. Humanitære organisasjoner må gis umiddelbar tilgang til sivile som bor i områder under russisk okkupasjon. Verden må ikke glemme Ukraina, sier han.