Human Rights Watch: Over 8.000 drept i beleiringen av Mariupol

Et av mest kjente bildene fra den russiske beleiringen av Mariupol. Den gravide kvinnen på båren døde etter et russisk angrep på sykehuset der hun var innlagt. Foto: Jevhen Maloletka/ AP / NTB
Et av mest kjente bildene fra den russiske beleiringen av Mariupol. Den gravide kvinnen på båren døde etter et russisk angrep på sykehuset der hun var innlagt. Foto: Jevhen Maloletka/ AP / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Minst 8.000 mennesker ble drept i den flere måneder lange russiske beleiringen av den ukrainske byen Mariupol i 2022, ifølge en rapport fra Human Rights Watch.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Angrepet på Mariupol varte i tre måneder til mai 2022 før russerne fikk kontroll over byen, og i de månedene måtte innesperrede beboere begrave sine døde langs veikanten.

Anslaget til Human Rights Watch , som blant annet er basert på satellittbilder og andre bilder av gravsteder, er en av de første uavhengige oversiktene over hvor mange som ble drept i byen. Rapporten er på over 200 sider.

Ukraina hevder at titusener ble drept, men kan ikke gi noe presist tall fordi de ikke har tilgang til byen. FN har dokumentert over 10.000 drepte ukrainere i krigen hittil, men kan heller ikke si noe konkret om Mariupol.

Langt flere døde

Russland benekter plent at de står bak grusomheter eller har angrepet sivile, men Human Rights Watch (HRW) mener tallet på drepte trolig er langt høyere enn anslaget siden det er flere døde i mange av gravene, og mange graver ikke er funnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rapporten «Vår by ble borte: Russlands rasering av Mariupol i Ukraina» er laget i samarbeid med NGO-en Truth Hounds og arkitekturorganisasjonen SITU og baserer seg også på intervjuet med 240 fordrevne beboere i Mariupol.

HRW dokumenterer russiske angrep på sivil infrastruktur, inkludert sykehus, et supermarked og et teater der sivile hadde søkt tilflukt. Det er ikke funnet noe som tyder på militære stillinger på disse stedene, og angrepene var derfor ulovlige.

– Verste kapitel

– Russiske styrkers rasering av Mariupol framstår som et av de verste kapitlene i Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, sier Ida Sawyer, som er direktør for krise og konflikt i HRW.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I rapporten navngis ti personer med kommandoansvar som HRW mener burde være gjenstand for etterforskning for krigsforbrytelser.

Mariupol ble angrepet kort etter at Russland innledet invasjonen i februar 2022, og først tre måneder etter oppga Ukraina kampen, og Russland inntok byen. De siste gjenværende soldatene holdt stand til det siste i det enorme stålverket Azov, som lå igjen i ruiner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rydder bort ruiner og bevis

I dag jobber de russiske okkupantene med å rydde unna bygningsrester og ruiner for å bygge en ny by, for færre mennesker. Mange døde som ligger under ruinene, blir derfor aldri funnet og telt opp.

– Mariupol er en stor, stor, stor, stor kirkegård, sier Mytsjailo Purysjev, en av de 240 som HRW snakket med og som var vitne til den død og ødeleggelse som invasjonsstyrkene forårsaket.

Da flyene angrep og drepte folk i gatene, filmet Purysjev angrepene med sin mobil, noe som har gjort det mulig å peke ut antatte russiske krigsforbrytelser.

I løpet av det første krigsåret ble det gravet minst 10.000 graver i Mariupol, ifølge rapporten. I forhold til forventet dødelighet i byen i et vanlig år betyr det at minst 8.000 mennesker døde på grunn av krigen.

Boliger, sykehus og skoler

Da Russland tok kontroll over byen, var flere hundre boligblokker skadd eller rasert, i likhet med alle byens sykehus og nesten alle skoler. Alt i alt var 5.000 bygninger skadd, ifølge 3D-modellen av byen som følger med rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rundt Mariupols store teater, som ble rammet av en av de mer kjente bombingene, er det nå satt opp gjerder mens gravemaskiner fjerner ruinene. Dermed går opplysninger om hvor mange som døde i angrepet, tapt.

Rapporten sier at Russland i praksis ødelegger bevisene for forbrytelsene som er begått når de rydder unna ruinene.

Et annet tilfelle er da en bombe 11. mars 2022 slo ned i en boligblokk i byen med dem leiligheter og delte den i to. Et titall mennesker som hadde søkt tilflukt i kjelleren, ble drept.

Stefania, som siteres i rapporten, fant etter mye om og men levningene av sitt tre år gamle barnebarn Anna, som var begravet under feil navn. Men jentas foreldre står fortsatt på listen over savnede.