Forskere i Kina kunngjorde 16. januar 2024 at de har klonet den første friske rhesusapen etter å ha justert prosessen som skapte Dolly-sauen. Foto: Handout / Nature Communications / AFP / NTB
Klonet ape: – Har gjort det umulige mulig
Vellykket eksperiment kan bidra til å akselerere biomedisinsk forskning.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Dette er apen Retro. Han er en rhesusape som ble født 16. juli 2020.
Selv om Retro ser ut som en hvilken som helst annen rhesusape, har han ikke blitt til på noen vanlig måte.
Retro er klonet.
Tirsdag ble forskningsrapporten om hvordan Retro ble skapt publisert i Nature Communications , skriver CNN.
Se video: Går berserk bak rattet: – Herregud!
– Levende og frisk
Felong Lu er en av forskerne bak rapporten. Han forteller at Retro er en frisk og rask tre-åring.
– Vi har oppnådd den første klonede rhesusapen som er levende og frisk, noe som er et stort skritt fremover og har gjort det umulige mulig, selv om effektiviteten er veldig lav sammenlignet med normale befruktede embryoer, sier Lu, som er forsker ved State Key Laboratory of Molecular Developmental Biology og Institute of Genetics and Developmental Biology ved Chinese Academy of Sciences.
Kloning av dyr som naturlig formerer seg ved kjønnet formering, skjer ved at kjernen fra en kroppscelle hos det dyret som skal klones, føres inn i en eggcelle hvis kjerne på forhånd er fjernet. Kjernen fra kroppscellen inneholder all den genetiske informasjon som skal til for at dyret skal kunne utvikles, ifølge SNL.
Det første pattedyret som ble klonet var sauen Dolly i 1996. Siden den gang har griser, kuer, hester og hunder blitt klonet. Primater er derimot mye likere mennesker, og rhesusapen er den andre arten av primater som er blitt klonet.
Retro var ett av 113 rekonstruerte embryoer som til slutt førte til en levende fødsel. Foto: Qiang Sun / Nature Communications / AFP / NTB
Modifisert versjon
Det kinesiske teamet, basert i Shanghai og Beijing, brukte en modifisert versjon av terapeutisk kloning i arbeidet sitt på cynomolgusaper (Macaca fascicularis) og justerte teknikken ytterligere for å klone rhesusapen (Macaca mulatta).
Under hundrevis av mislykkede kloningsforsøk oppdaget de at den ytre membranen som danner morkaken, ikke utviklet seg riktig i de tidlige klonede embryoene.
For å løse dette problemet utførte de en prosess kalt indre cellemasse-transplantasjon, som involverte å plassere klonede indre celler i et ikke-klonet embryo, og det tillot klonen å utvikle seg normalt, forklarer forskeren Miguel Estaban, som har jobbet med lignende prosjekter om primater.
– Bare én levende fødsel
Teamet testet deretter den nye teknikken ved å bruke 113 rekonstruerte embryoer, hvorav 11 ble overført til sju surrogater, noe som resulterte i bare én levende fødsel, ifølge studien.
– Vi tror det kan være ytterligere abnormiteter som må fikses. Strategier for å ytterligere øke suksessraten av terapeutisk kloning i primater forblir vårt hovedfokus i fremtiden, sier Lu.
Forskerne sier at muligheten til å klone aper vellykket kan bidra til å akselerere biomedisinsk forskning fordi forskere kan lære mer fra dem enn av laboratoriemus.
Forskning på ikke-menneskelige primater har vært avgjørende for livreddende medisinske fremskritt, inkludert utviklingen av vaksiner mot Covid-19, ifølge en rapport fra National Academies of Sciences, Engineering and Medicine, utgitt i mai.
– Denne forskningen er en prinsipiell bekreftelse på at kloning kan gjøres i ulike ikke-menneskelige primatarter og åpner døren for nye måter å øke effektiviteten på. Klonede aper kan genetisk manipuleres på komplekse måter som ville aper ikke kan; dette har mange implikasjoner for sykdomsmodellering. Det er også snakk om artskonservasjon, sier Estaban.
Etisk kontroversielt
Dette er imidlertid et kontroversielt tema, og det britiske Royal Society for Prevention of Cruelty to Animals skriver at de har alvorlige etiske bekymringer rundt anvendelsen av kloningsteknologi på dyr.
Kloning av dyr krever prosedyrer som kan forårsake smerte og stress, og det kan være høy feil- og dødelighetsrate.
Lluís Montoliu, forsker ved National Center for Biotechnology i Spania, som ikke var involvert i forskningen, sier at kloning av begge aper viser at det er mulig å klone primater, men at det er svært vanskelige eksperimenter.
Han understreker at vanskelighetene viser at menneskelig kloning er unødvendig og diskutabelt, og at eventuelle forsøk vil være ekstraordinært vanskelig og etisk uakseptabelt.
Teamet hevdet at de fulgte kinesiske lover og retningslinjer som styrer bruken av ikke-menneskelige primater i vitenskapelig forskning.
