– Etniske dansker har ikke vært her i mer enn 5000 år

Menneskene i Europa gikk fra å være jegere og sankere til å bli bønder som dyrket jorden. Arkeologer har lenge diskutert hvordan denne overgangen fant sted. Nå kan en dansk studie forklare hvordan det skjedde i Danmark.
Menneskene i Europa gikk fra å være jegere og sankere til å bli bønder som dyrket jorden. Arkeologer har lenge diskutert hvordan denne overgangen fant sted. Nå kan en dansk studie forklare hvordan det skjedde i Danmark. Foto: Leeloona / Shutterstock/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arkeologer og historikere tar feil i at jeger-sankerne ble bønder i det forhistoriske Danmark, ifølge en ny dansk studie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden den siste istiden tok slutt for 15.000 år siden, har det som i dag heter Danmark, litt etter litt blitt bebodd av mennesker.

Først kom jeger-sankere som jaktet rein og spiste østers. Men fortellingen om at de senere utviklet seg og ble bønder – og deretter vikinger og moderne mennesker – er utdatert, sier forskere bak en ny studie.

– Befolkningen ble totalt utskiftet

– Etniske dansker har ikke vært her i mer enn 5000 år, sier Eske Willerslev, som er professor ved Københavns Universitet og leder av Lundbeck Foundation Center for GeoGenetics.

Dagens dansker er altså stort sett ikke i slekt med de første menneskene som slo seg ned i Danmark, ifølge forskerne. Hele to ganger i løpet av steinalderen har befolkningen i Danmark blitt totalt utskiftet og erstattet av innvandrere, konkluderer de.

I den nye studien har Willerslev og hans kolleger analysert DNA fra 100 eldgamle skjeletter fra Danmark. De fleste skjelettene er fra Ertebølle-folket, som var jegere og sankere, og fra traktbegerkulturen, som var de første bøndene. Traktbeger er et åpent kar som var den vanligste keramiske formen i kulturen, ifølge Store norske leksikon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ertebølle-folket bodde i Danmark i sen steinalder, da overgangen til jordbruk skjedde i Nord-Europa. De er oppkalt etter landsbyen Ertebølle ved Limfjorden på Jylland.

– Jeger-sankerne og bøndene var to forskjellige folk, fastslår Anders Fischer, den arkeologiske hovedforfatteren av studien og tidligere gjesteprofessor ved Universitetet i Kiel, overfor Videnskab.dk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Studien er en av fire studier publisert i Nature.

– Først nå vi har fått det bevist

Resultatene har vært diskutert i forskerkretser i flere år, så arkeologer og historikere er ikke akkurat sjokkert, men:

Det kom mennesker til Nord-Europa ganske sent på grunn av istiden. Da isen trakk seg tilbake fra området vi kaller Danmark i dag, kom menneskene sakte innover. (Illustrasjon: Caroline Higgins Overskov/Videnskab.dk)
Det kom mennesker til Nord-Europa ganske sent på grunn av istiden. Da isen trakk seg tilbake fra området vi kaller Danmark i dag, kom menneskene sakte innover. (Illustrasjon: Caroline Higgins Overskov/Videnskab.dk)

– Det er først nå vi har fått det bevist. Vi visste det altså ikke. Nå har vi faktisk dokumentasjon for det, sier Berit Valentin Eriksen, som er professor ved Schloss Gottorf i Schleswig og ikke var med på studien, til Videnskab.dk.

Hun tror det fortsatt er arkeologer som tror på den gamle historien om at danskene stammer fra sine tidligste steinalderforfedre:

Artikkelen fortsetter under annonsen

— De må nok svelge mye nå, sier hun.

En brutal endring

I studiene ser forskerne på to store befolkningsomveltninger som skjedde i hele Europa: Overgangen fra jegere og sankere til bønder. Og steppefolkets – Yamnaya-folkets – overtakelse av bøndenes områder.

De to store omveltningene har vært veldokumenterte i Europa, men nå er den danske delen bekreftet genetisk.

– Det er overraskende hvor sammenlignbart det er med resten av Europa, sier Mattias Jakobsson, som er professor ved Institut for Organismal Biology, Human Evolution på Uppsala universitet, til Videnskab.dk.

Danske arkeologer har i flere tiår lurt på om det kunne være Ertebølle-folket som ble bønder.

– Vi viser for første gang at når bønder kommer inn i Danmark, skjer det en brutal endring. Ertebølle-fiskerne og jegerne forsvinner helt. De to folkene gifter seg ikke med hverandre og blander seg ikke, sier Kristian Kristiansen, medforfatter av studiet og professor i arkeologi ved Göteborgs Universitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Genomet kommer fra et annet sted

DNA-forskere har tidligere sett at de første bøndene som kom til Danmark, hadde noe jeger- og sanker-DNA i seg. Derfor antok de at Ertebølle-folket gikk over til å være bønder.

– Men delene av jeger-sanker-genomet som de bærer på, kommer tydeligvis fra et annet sted.

Det sier Mikkel Heide Schierup, som er professor ved Center for Bioinformatik ved Aarhus Universitet og ikke har vært med på den nye studien, til Videnskab.dk.

Han er enig i at diskusjonen om hvorvidt fangstfolkene i datidens Danmark ble bønder, må være over. Bevisene er lagt fram: Jegerne og sankerne forsvant da bøndene kom. Men senere i historien forsvant også bøndene, viser den nye studien.

De utslettende møtene

1000 år senere gikk Yamnaya-folket nemlig inn i Europa og tok over det vi i dag kaller Danmark.

Yamnaya-folket kom opprinnelig fra steppeområdene rundt Russland og Ukraina, men de reiste vestover og endte opp som danskenes og de fleste europeeres forfedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette høye steppefolket med hester var nok dyktig til å slåss og i krig. Men kanskje møtte de også et Europa hvor pesten hadde rammet og hvor områder derfor var lammet. Disse studiene gir helt sikkert opphav til nye spekulasjoner, sier Mikkel Heide Schierup.

Men spørsmålet er, hva i all verden skjedde med de opprinnelige menneskene som først bodde i Danmark? Hvorfor forsvant de?

Helt siden ungdommen har Anders Fischer tilhørt den arkeologiske leiren som har trodd på en fredelig overgang fra jeger-sankere til bønder. Ertebølle-folket hadde nok bare lært å drive jordbruk sørfra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men den tanken er helt fjern for ham nå.


Samme skjebne som amerikanske urfolk?

– Jeg tror det er akkurat som i Nord-Amerika med indianerne, sier Fischer.

Han mener en stor del av forklaringen på at Ertebølle-folket forsvant, er at bøndene tok med seg nye sykdommer som jeger-sankerne døde av. Det skjedde også med etniske amerikanere, som døde i høyt antall da europeerne kom med nye sykdommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Del to av forklaringen mener han er at de krigerske bøndene fjernet urbefolkningen med vold – enda en parallell til de etniske amerikanernes skjebne.

– Når man ser på bondesamfunnene i Tyskland og Polen på den tiden, før det kommer til Danmark, er de veldig krigerske. Landsbyer fulle av lik i grøfter gjenspeiler storskala kriger og organisert vold, sier Fischer.

Flyktet til Norge?

Fischer mener bøndene opplevde det samme da steppefolket yamnayene kom og overtok datidens Danmark. De to omveltningene skjedde med 1000 års mellomrom.

Arkeolog og medforfatter av studien Kristian Kristiansen er ikke helt enig med Anders Fischer. Han mener at jeger-sankerne flyktet til Sør-Norge, hvor det er funnet pilspisser som kan ligne Ertebølle-piler.

– Vi kan vise at det blir mange flere bosetninger i Sør-Norge på denne tiden, sier Kristiansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han antyder altså at jeger-samlerne søkte nordover til Norge da bøndene rykket inn i Danmark.

– Burde kunne se det om de ble utryddet med vold

Uenigheten strekker seg langt utover studiens forfattere.

– Jeg tror ikke de ble utryddet med vold. Da burde vi ha kunnet se det, sier Berit Valentin Eriksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun sammenligner med neandertalerne: Vi vet heller ikke hvorfor de forsvant fra Europa. Men i motsetning til neandertalerne som fikk barn med Homo sapiens, ser det ikke slik ut med jeger-sankerne i Danmark.

Det er nesten ingen DNA-rester av dem i bøndenes DNA. Altså ser det ikke ut til at de fikk barn sammen.

Hva som kan ha skjedd med jeger-sankerne, vil ikke Eriksen gjette på. Men hun er overbevist om at sykdom spilte en viktig rolle.

Felix Riede, professor i arkeologi ved Aarhus Universitet, er i utgangspunktet begeistret for studien. Men han synes ikke den er overbevisende om hva som skal ha skjedd med de tidligere jeger-sankerne. Det er ganske få prøver fra før bøndene kom, så konklusjonene er ikke robuste, ifølge Riede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For få jeger-sankere til at det vises i DNA-et?

Kan forskerne si at Ertebølle-folket ikke blandet seg med de nyankomne bøndene?

Den svenske professoren Mattias Jakobsson mener den enkleste forklaringen på at Ertebølle-folket forsvant, er at de blandet seg med bøndene, men at vi ikke lenger kan se DNA-spor av det. Rett og slett fordi de var for få til å sette tydelige spor i datasettet.

– Jeg tror det er en overdrivelse. Jeg tror de blir assimilert. Hvis de var rammet av sykdom, ville vi kunne se det på menneskene eller i gravene som er funnet, sier Jakobsson.

Det er ikke forfatterne bak studien helt enige i.

Anders Fischer anslår at Ertebølle-kulturen kan ha telt opptil 50.000 mennesker, men vedgår at tallet kan ha vært helt nede i 5000.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Morten Allentoft, som er professor i genetikk ved Curtin University i Australia, mener det er så lite jeger- og samler-DNA hos bøndene at det må anses som usannsynlig at de har blandet seg i særlig høy grad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er tegn på jeger-sanker-DNA i bøndenes arvemateriale, men det stammer fra andre steder i Europa. Selv om vi ikke vet nøyaktig hvor mange jeger-sankere det var i Danmark, burde deres DNA ha fylt mer av bøndenes DNA hvis det var genetisk blanding, sier Allentoft til Videnskab.dk.

En felles europeisk historie

Berit Valentin Eriksen mener studien viser at europeerne har felles forhistorie.

– Jeg blir mer styrket i tanken på av at det er vår felles historie. Det nytter ikke å lage enklaver i forskningen. Danmark er en del av Europa, de er en del av oss, sier hun.

Danmark eksisterte ikke for 6000 år siden. Derfor synes hun det er vanskelig å snakke om en dansk kultur. Selv landskapet så helt annerledes ut i starten av steinalderen, da «Danmark» var knyttet til «England».

Felix Riede ser også en utfordring i å snakke om de nasjonale fortellingene i arkeologien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når elevene våre kommer helt ferske, omtaler de ofte jeger-sankere som «vi». Jeg synes det er interessant at elevene tenker slik. Det er en litt merkelig og litt farlig antagelse, sier Riede.

Arkeologer bør se mer til utlandet i sin forskning, mener Berit Valentin Eriksen. Hun kaller det grenseløs arkeologi.

Kilde:

100 ancient genomes show repeated population turnovers in Neolithic Denmark. Nature (2023). DOI: 10.1038/s41586-023-06862-3

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no . Les originalsaken på videnskab.dk her.