Russisk våpenhviletilbud ble avvist av Ukraina, ifølge fredsforhandler

Medlemmer av delegasjoner fra Ukraina og Russland, inkludert den russiske presidentrådgiveren Vladimir Medinsky og Davyd Arakhamia, holder samtaler i Gomel-regionen i Belarus 28. februar 2022, etter den russiske invasjonen av Ukraina.
Medlemmer av delegasjoner fra Ukraina og Russland, inkludert den russiske presidentrådgiveren Vladimir Medinsky og Davyd Arakhamia, holder samtaler i Gomel-regionen i Belarus 28. februar 2022, etter den russiske invasjonen av Ukraina. Foto: Sergei Kholodilin / Belta / AFP / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredsforhandleren peker på mangel på tillit og et besøk fra Boris Johnson som noen av grunnene til at fredstilbudet ble avslått. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russland skal ha tilbudt seg å stanse invasjonen av Ukraina på betingelse av at den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyjs regjering gir opp ambisjonen om å bli medlem av Nato.

David Arakhamia, leder for partiet Folkets tjener og leder for den ukrainske delegasjonen i forhandlingene, sier at Russland hadde foreslått en løsning på konflikten våren 2022.

Fredssamtalene fant sted i de tidlige stadiene av krigen på grensen mellom Ukraina og Belarus og i Tyrkia.

Den russiske delegasjonen skal ha foreslått å avslutte krigen hvis Ukraina droppet sine Nato-ambisjoner og inntok en nøytral posisjon, skriver Kyiv Post.

Arakhamia forteller at en overgang til nøytralitet ville kreve en grunnlovsendring, med tanke på Ukrainas nåværende konstitusjonelle forpliktelse til Nato-medlemskap.

Se video: Overraskelsesangrep under russisk prisutdeling

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Ingen tillit»

Arakhamia sier at Russland så på Ukrainas nøytralitet som en viktig forutsetning for en eventuell fredsavtale.

– De håpet virkelig nesten til det siste at de ville presse oss til å undertegne en slik avtale, slik at vi ville akseptere nøytraliteten. Det var det viktigste for dem, sier han.

Arakhamia sier at det var mangel på tillit til Russlands oppriktighet.

– Det er ingen, og det var ingen, tillit til at russerne ville gjøre det. Det kunne bare gjøres hvis det forelå sikkerhetsgarantier, forklarer han.

Å undertegne en avtale uten slike garantier, ville gjøre Ukraina sårbart for et eventuelt nytt angrep, fordi det ville gi Russland en mulighet til å omgruppere og forberede seg på en ny runde med militær aggresjon, hevder Arakhamia.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Avslørte krigsforbrytelser

Den tidligere britiske statsministeren Boris Johnsons uventede besøk i Kyiv i april 2022 skal også ha hatt en innvirkning på den potensielle våpenhvilen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Johnson frarådet å undertegne en avtale med Russland og oppfordret Ukraina til å fortsette kampen. Arakhamia minnet om Johnsons holdning og sa at Ukraina «ikke bør inngå noen avtale med dem i det hele tatt, la oss bare kjempe».

Begge sider uttrykte vilje til et møte mellom Zelenskyj og Russlands president Vladimir Putin, men diskusjonene ble brått avbrutt da russiske tropper trakk seg tilbake fra Kyiv. Tilbaketrekningen avslørte omfanget av krigsforbrytelser, inkludert massakren i Bucha.

Tre dager etter Johnsons avreise fra Kyiv erklærte Putin offentlig at samtalene med Ukraina hadde «endt i en blindgate».

Nato-utvidelsen har pågått siden krigens begynnelse, og det tidligere nøytrale Finland ble medlem i april.

Selv om Nato har vært en viktig alliert for Ukraina, er det motvilje mot å åpne for ukrainsk medlemskap mens landet er i krig.

USA motsetter seg å utvide Nato-medlemskapet til Ukraina i umiddelbar fremtid for å unngå å eskalere spenningen mellom Vesten og Russland.