Rykter om «Ukraina-tretthet» avvises i Nato

Ryktene om at det røde lyset begynner å blinke for Nato-landenes støtte til Ukraina, stemmer ikke, sier flere kilder. Nato-sjef Jens Stoltenberg sier at han ser et «ufravikelig engasjement» for Ukraina. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB
Ryktene om at det røde lyset begynner å blinke for Nato-landenes støtte til Ukraina, stemmer ikke, sier flere kilder. Nato-sjef Jens Stoltenberg sier at han ser et «ufravikelig engasjement» for Ukraina. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ryktene om at Nato-landenes støtte til Ukraina begynner å bli frynsete i kantene, har ingen rot i virkeligheten, ifølge innsidere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg var krystallklar da han ankom Natos utenriksministermøte i Brussel tirsdag.

– Det er vår plikt å sørge for at Ukraina får de våpnene de trenger. Det hadde vært en tragedie om Putin vinner, ikke bare for Ukraina, men også for oss, sa han.

– Men utfordringen nå er å sikre at støtten fortsetter, medga han.

Se video: Et glimt av glede i tragedien

– Trenger en vei ut

På utenriksministermøtet er det igjen Ukraina-krigen som topper dagsordenen. Blant annet skal det holdes et eget møte i Nato-Ukraina-rådet, med Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba til stede.

Samtidig svirrer ryktene om at krigstrettheten er i ferd med å spre seg i alliansen.

Ryktene fikk næring da Italias statsminister Giorgia Meloni ble rundlurt av de russiske komikerne Vovan og Lexus, som utga seg for å være tjenestemenn i Den afrikanske union (AU).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I en telefonsamtale med de to medga Meloni at hun «ser mye tretthet», og at Nato-landene er «nær øyeblikket da alle skjønner at vi trenger en vei ut», ifølge Politico.

Vil sette ned foten

I EU er Ungarns statsminister Viktor Orban blitt en stadig større hodepine.

Orban truer nå med å sette foten ned for både EUs planlagte militære støttefond på 20 milliarder euro samt et budsjettilskudd på 50 milliarder euro til Ukraina. Begge sakene skal opp på EUs toppmøte i desember.

Samtidig har Slovakias nyvalgte statsminister Robert Fico varslet at han vil stanse all militær støtte til Ukraina. Det samme har Nederlands valgvinner Geert Wilders gjort.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg vil deler av Det republikanske partiet i USA stanse eller begrense hjelpen til Ukraina, noe som har gjort det vanskeligere å få vedtatt nye støttepakker i Kongressen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stoltenberg tror imidlertid ikke USA vil skifte linje.

– Jeg er trygg på at USA vil fortsette støtten, både fordi det er i USAs sikkerhetsinteresse, og fordi det er på linje med det vi har blitt enige om, sier han.

Høy pris

Ved utgangen av juli hadde Ukraina-krigen kostet Nato-landene nærmere 238 milliarder euro, eller over 2.800 milliarder kroner, viser tall fra Kiel Institute.

Prislappen begynner med andre ord å svi.

Men flere kilder NTB har snakket med, avviser at dette får betydning for støtten til Ukraina.

– Jeg tror de fleste ser at prisen ved ikke å bli stående, kan bli uendelig mye høyere, sier en høytstående Nato-diplomat, som viser til at dersom Putin vinner fram i Ukraina, er det ingen grunn til å tro at han vil la det bli med det.

Det samme sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

– Jeg kommer til å være veldig tydelige på vår støtte til Ukraina, at vi erkjenner at dette kan ta tid, og at vi er der så lenge det trengs, sier Eide til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ekkokammer

Også fra andre hold avvises det at viljen til å hjelpe Ukraina er dalende i Nato.

– Men det er en reell risiko for at slike rykter blir kastet rundt i et ekkokammer, og at man dermed gjør problemet større enn det er, sier en annen diplomat.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En av diplomatene NTB har snakket med, peker på at om ikke lenge kan F-16-flyene Ukraina har fått, være på vingene.

Håpet er at det kan endre krigens gang.

Advarer mot for høye forventninger

Samtidig advares det mot å spenne forventningene for høyt – slik man blant annet gjorde med ukrainernes varslede motoffensiv. Den har som kjent ikke gått slik mange håpet.

– Det er ingen som tar til orde for å presse Ukraina. Men 2024 kommer til å bli vanskelig. Ingen har noen tro på at Russland vil komme til å ville forhandle neste år. De venter nok på utfallet av det amerikanske presidentvalget, sier en diplomat.

Natos mantra er fortsatt at det er Ukraina som selv bestemmer når og hvordan slike forhandlinger skal skje.