Slik ble Russlands hjemmelagde Lancet-drone så fryktet i Ukraina

(Denne artikkelen er gjenutgitt gjennom vårt samarbeid med The Kyiv Independent – Ukrainas ledende engelskspråklige publikasjon. Hvis du ønsker å støtte deres journalistikk i krigstider, kan du vurdere å bli medlem via denne lenken).

I boblen av pro-ukrainske fellesskap på nettet, er det den konstante strømmen av videoer fra slagmarken som viser ødeleggelse av russisk utstyr, som jevnlig løfter stemningen til hundretusenvis av landets støttespillere verden rundt.

Se video: Her går det russiske ammunisjonslageret i lufta

Om man beveger seg over til den russiske siden av internett, enten det er statlig styrte medier eller den grumsete verdenen av militærbloggernes Telegram-kanaler, så er situasjonen ganske så annerledes. Å tilbringe tid her, med video etter video av ødelagt dyrt vestlig utstyr, er en tankevekkende påminnelse om at denne krigen går begge veier, og fienden sitter ikke stille.

Her kan du lese alt om krigen i Ukraina

I mange av de russiske videoene er det en synder som skiller seg ut, ansvarlig for dusinvis av bekreftede treff på ukrainsk utstyr: Kamikazedronen Lancet, produsert av ZALA Aero Group, et datterselskap av den russiske våpenkjempen Kalashnikov-konsernet.

Siden den ble brukt i større antall på slagmarken fra slutten av 2022, har Lancet fått rykte som Russlands mest effektive våpen mot mål med høy verdi, ofte plassert titalls kilometer bak frontlinjen.

En Lancet-drone og en Supercam-overvåkningsdrone vist frem på et russisk militærteknisk forum i Moskva i høst. Foto: Stringer / Reuters

Åpne kilder med lister over ukrainsk utstyr ødelagt av dronene, gir dystre leseopplevelser for Ukrainas støttespillere.

Mål eliminert av Lancetene inkluderer alt fra Leopard-stridsvogner, titalls vestlige haubitsere, S-300 luftvernraketter og radarer, med mer.

I et spesielt smertefullt angrep i høst, ble to ukrainske kampfly, en MiG-29 og en Su-25 noen uker senere, ødelagt av Lancet-droner på Dovhyntseve-flybasen nær Kryvyj Rih, omtrent 65 kilometer fra nærmeste russisk-kontrollerte område.

Ukraina: Nær 40 russiske droneangrep – 29 droner skutt ned

LES SAKEN

Angrepene viste ikke bare dronenes rekkevidde, men også Ukrainas motbakkekamp for å bedre beskytte slike uvurderlige mål.

Ukrainske tjenestemenn har vært åpne om faren dronen utgjør.

I ett essay publisert av The Economist 1. november om de nåværende teknologiske utfordringene av stillingskrigen, nevnte den ukrainske øverstkommanderende Valeryj Zaluzhnyj spesielt Lancetene, som, når de sikter mot mål opplyst av andre russiske rekognoseringsdroner, skaper en utfordring «det er ganske vanskelig å motvirke.»

– Russerne har en spesifikk modell som dekker mange utfordringer i strid og det er et relativt kapabelt system som stadig blir forbedret», sier Samuel Bendett, robotikk- og UAV-ekspert til Kyiv Independent.

– Derfor sier nå ukrainerne offentlig at det er farlig.

Med tanke på suksessen til denne relativt nye våpentypen, ser Moskva nå ut til å ta Lancet et skritt videre, med en mystisk ny Lancet-type selvstyrende droner som hevdes å kunne fly i svermer, samt finne og angripe mål autonomt.

Volodymyr Zelenskyj advarer om at Russland vil starte krig på Balkan

LES SAKEN

Hva er en Lancet?

Lancet ble først avduket av ZALA på en militærutstilling i Moskva i 2019, rett før kamikazedroner virkelig begynte å gjøre seg bemerket på slagmarken.

To modeller ble lansert umiddelbart; den større Lancet-3, med en oppgitt maksimal nyttelast på tre kilo, og den mindre, sammenleggbare Lancet-1, med en nyttelast på ett kilo. De er fullt kapable til å uskadeliggjøre og ødelegge store deler militært utstyr med et presist treff, på samme måte som større FPV-droner (piloten kan fly ved hjelp av videobriller, red. anm.).

Begge modellene har en tydelig dobbel X-vingedesign, som noen kommentatorer har påpekt er påfallende lik det israelskbygde UVision Hero-familien av droner utviklet i samme tidsrom.

Bare et år senere ble den ødeleggende effekten av denne nye typen våpen, mot en uforberedt fiende, demonstrert i Nagorno-Karabakh-krigen i 2020, der de armenske styrkene i stor grad var maktesløse mot Aserbajdsjans bruk av israelske Harop- og Harpy-kamikazedroner.

– Nagorno-Karabakh-krigen bekreftet nytten av disse dronene, sier Bendett.

– Samt Russlands egen erfaring i Syria, der det fant ut at slike kamikazedroner faktisk kan være ganske effektive.

For et våpen som har plaget ukrainske styrker så mye, er Lancet sitt arbeid bedragersk enkelt. Mål blir funnet av Russlands vel så kompetente line-up av lengre rekkevidde rekognoseringsdroner som Orlan-10 og SuperCam, etterfulgt av at en Lancet blir skutt ut fra en spesialbygd katapult for å fly mot målet i en toppfart oppgitt til å være rundt 300 kilometer i timen.

Akkurat som med russiske langdistansemissiler, er elektronikken i Lancet-dronene drevet av mikrobrikker bygget av vestlige selskaper. Brikkene fortsetter å strømme inn i Russland gjennom tredjepartsland til tross for sanksjonene. En nedskutt Lancet som ble vist fram av ukrainske myndigheter i mars i år, viste silisium laget av de amerikanske halvlederfirmaene NVIDIA og Xilinx.

Såkalte kamikazedroner kommer i alle former og størrelser, fra små, rimelige FPV quadcoptere med rekkevidde på rundt sju kilometer, til de langtrekkende, men treigere iranske Shahed-typene som Russland bruker.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

En iransk Shahed-129-drone stilt ut i Teheran i 2016. Siden i fjor høst har Iran levert over 400 droner av lignende type til Russland, ifølge USA. Arkivfoto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB Foto: NTB

Lancet fyller en viktig oppgave for presise angrep på mellomdistanse og kontrabeskytning, som Russland, i mangel av et system som det amerikanskbygde HIMARS, ellers har slitt med i Ukraina på grunn av den lavere rekkevidden og presisjonen til deres rør- og rakettartilleri.

– Selv når utstyret vårt er gjemt i buskene, ser den (Lancet) silhuetten fra lang avstand, og dykker mot den som en falk, sier Oleksandr «Hollywood», en luftvernspesialist i Ukrainas 47. mekaniserte brigade, til Kyiv Independent.

Russland innrømmer: De fleste av dronene våre kommer fra Kina

LES SAKEN

Slagmarksdilemma

Etter å ha sett effektiviteten på slagmarken, beveget Moskva seg raskt for å øke produksjonsskalaen av Lancet-dronene betydelig.

I en TV-sending på den statlige TV-kanalen Rossiya-1 i juli hevdet de at Russland allerede har økt produksjonen av dronene, ved å omdisponere plass fra handelssentre forlatt av vestlige selskaper, inkludert ett i ZALAs hjemby Izjevsk, som ble vist i sendingen.

Russland skyter ned rundt 10.000 ukrainske droner i måneden og benytter i økende grad droner i forsvaret av sine egne forsvarslinjer og stillinger. Her inspiserer nestlederen i det russiske sikkerhetsrådet, tidligere president Dmitrij Medvedev, et treningsfelt i Volgograd-regionen. Foto: AP / NTB

Opptakene fra Lancet-fabrikken utløste en omfattende reaksjon blant ukrainere på sosiale medier, der mange slo alarm om faren ved å undervurdere Russlands evne til å øke innovasjonen og produksjons i sine militærindustrielle kompleks.

Akkurat som med sine andre droner og utstyr, har både maskinvaren og programvaren på Lancet blitt kontinuerlig modifisert av ZALA for å fly stadig lengre og mer nøyaktig, slik angrepene på de ukrainske jetflyene viste.

– Det er tydeligvis mye tilbakemeldinger fra fronten, og det er mye press på nasjonale droneutviklere for faktisk å produsere de mest nødvendige dronene, sier Bendett.

– Disse to faktorene kombineres for å skape forhold der det pågår mye testing og evaluering.

Manglende tydelige mottiltak mot Lancet har ført til at de ukrainske styrkene har måttet improvisere for å forsvare de militære målene sine med en blanding av mottiltak.

På grunn av den lille fysiske størrelsen og lave varmesignatur er dronene svært vanskelige å oppdage for tradisjonelle luftforsvarsradarer, og den lave kostnaden gjør det ikke bærekraftig å bruke styrt antiluftmissil mot dem, akkurat som med Shahed-type dronene.

Ofte faller ansvaret for å i det minste forsøke å skyte ned en Lancet på luftforsvarsenheter i felten som betjener sovjetiske ZU-23 antiluftskyts. Selv om ukrainske mannskaper som betjener dette systemet av og til rapporterer om vellykkede treff på Lancet-droner i intervjuer med media, betyr dronens lille profil og vanskelighet med å bli hørt og oppdaget at slike triumfer er sjeldne.

– Vi hadde et tilfelle i brigaden der noen skjøt en ned med en AK-rifle, men det var helt tilfeldig, sier Oleksandr.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Vdieoer fra ukrainske soldater som forsøker å skyte ned russiske Lancet-droner. Foto: Defence Ministry Of Ukraine / Reuters

En annen mulighet er elektronisk krigføring (EW). Selv om større fastvingedroner som Lancet vanligvis er konstruert for å være mye mer motstandsdyktige mot fiendens EW enn et quadcopter, konkurrerer både Ukraina og Russland om å utplassere stadig kraftigere EW-systemer på slagmarken.

Den 3. november kunngjorde den tidligere ukrainske presidenten Petro Porosjenko en folkefinansieringskampanje på 150 millioner ukrainsk hryvnja (45 millioner norske kroner) for produksjonen av en ny modell av en kraftig EW-stasjon som hevder å kunne hindre Lancet-droner.

– Dette EW-systemet kan stenge ned russiske droner på en avstand på opptil 20 kilometer, blinde Zala og Orlan slik at de ikke lenger kan justere Lancet-droner mot våre posisjoner, skrev Porosjenko i et innlegg gjengitt på Instagram.

Når alt annet svikter, har ofte ukrainske artilleribesetninger tydd til å sette opp trådnett rundt haubitserne sine for å beskytte dem mot Lancet-angrep. Grove som de er, er dette siste utvei ofte den mest effektive forsvarsmetoden; selv om nettet ikke klarer å fange dronen uten at den detonerer, er en sprengladning utløst av nettet lite sannsynlig å forårsake betydelig skade sammenlignet med et direkte treff.

– Ingen enkelt mottiltak kan være 100% effektivt, sier Bendett. – Når de jobber sammen. Det er da de kan være mest effektive

Skremmende fremtid

Så effektive som Lancet-dronene foreløpig er, hevder Russland å jobbe med en ny versjon av dronen som ikke bare kan utgjøre en ny trussel mot Ukraina, men potensielt også kan forandre fremtiden for krigføring i det 21 århundre.

21. oktober var det flere russiske Telegram-kanaler som meldte om av «Izdelie-53» skal ha blitt bruk for første gang. «Izdelie-53» er en ny modell av Lancet med et unikt enkelt vindmølle-lignende X-vingedesign som kan lagres og transporteres i sammenfoldet form i rør, som angivelig også fungerer som oppskytingsramper.

Videoen, som vises fra synspunktet til en dronen, angivelig en Izdelie-53-type drone, som dykker ned mot en tsjekkiskprodusert Vampire-rakettutskyter. På skjermen markeres Vampire i siktepunktet, og den russiske teksten «Målet er låst» vises, noe som antyder at målet ble funnet og engasjert autonomt.

Egeland: – Millioner av ukrainere står overfor en grusom vinter

LES SAKEN

Det var først i juli i år at Izdelie-53 ble først kunngjort, under den samme omvisningen på ZALAs Lancet-butikksenter på Rossiya-1. Dronene vises sammenfoldet i rørene, og bortsett fra et mistenkelig uskarpt bilde av en oppskyting, vises flyvningen bare som en animert grafikk.

Bruken av autonom eller nesten autonom teknologi for militære formål har lenge vært et populært diskusjonstema både innenfor seriøs militær analyse og science fiction. Med den raskt verdensomspennende utviklingen av kunstig intelligens (KI) og økt tilgjengelighet på droner for ikke-statlige aktører og terrorgrupper, har samtalen fått en ny presserende karakter.

I vestlige land følges diskusjonen om fremtidige autonome dødelige våpen med alvorlige etiske utfordringer, med en felles konsensus om at en menneskelig operatør alltid bør være involvert i den endelige beslutningen om å engasjere et mål.

Ifølge ZALA Aeros hovedkonstruktør Aleksandr Zakharov har ikke Russland hatt slike bekymringer når de har utviklet Izdelie-53.

– Vi har allerede gjennomført slagmarktester (av Izdelie-53) i fullstendig autonom modus, uten deltakelse av mennesker, sier han i Rossiya-1-rapportasjen.

Ukrainas Chargé d`Affaires: – Vil ikke akseptere hvilken som helst fred

LES SAKEN

I tillegg til deres autonome målsøkingsevner hevdes det også at disse nye dronene er i stand til å fly i svermer på opptil flere dusin samtidig.

Ifølge påstandene fra ZALA Aero vil dronene i svermen kommunisere med hverandre autonomt gjennom «nevrale nettverk», noe som gjør dem i stand til å lokalisere, prioritere og engasjere flere mål på egen hånd. Dette kan overvelde lokale luftforsvarssystemer som allerede har problemer med å håndtere én enkelt Lancet.

Uansett om de opererer autonomt eller ei, er bruken av koordinerte svermer av droner det naturlige neste steget i det globale dronekappløpet, og det er en stor bekymring for Ukraina, som kan slite enda mer med å forsvare sine viktigste mål bak frontlinjen.

For øyeblikket har det ikke vært noen uavhengig bekreftelse på bruken av Izdelie-53, verken i angrepet på Vampire-utstyret eller andre steder i Ukraina.

Andrij Jusov, talsperson for Ukrainas militære etterretning, fortalte i et intervju med RBC-Ukraine 3. november at det ikke var bevis for at Izdelie-53 var brukt i store mengder på slagmarken, og at påstandene i russiske medier ikke kunne verifiseres.

– Likevel kan vi si at modifiserte, forbedrede Lancet-droner brukes av aggressoren, la han til, «og dette er alltid en ekstra risikofaktor».

(Denne artikkelen er gjenutgitt gjennom vårt samarbeid med The Kyiv Independent – Ukrainas ledende engelskspråklige publikasjon. Hvis du ønsker å støtte deres journalistikk i krigstider, kan du vurdere å bli medlem via denne lenken).