Nederlenderne lader opp til valgthriller

Dilan Yesilgoz, leder for VVD, håndhilser på en velger på et valgkamparrangement i Hilversum. Foto: Peter Dejong / AP / NTB
Dilan Yesilgoz, leder for VVD, håndhilser på en velger på et valgkamparrangement i Hilversum. Foto: Peter Dejong / AP / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter 13 år med politiske skandaler under Mark Rutte skal nederlandske velgere omsider peke ut en ny statsminister – uten noen klar vinner i sikte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter Mark Ruttes 13 år ved statsministerroret, ser det ut til at nederlenderne enten vil velge sin første kvinnelige statsminister eller en korsfarende korrupsjonsmotstander som dannet partiet sitt først for noen måneder siden.

– Alle som sier at de vet hvem som kommer til å vinne dette valget, lyver så det renner av dem, sier analytiker Julia Wouters.

Det som imidlertid virker sikkert, er at nederlandsk politikk vil få et nytt ansikt utad.

Rutte-erstatter

Hun som har erstattet Rutte som leder for sentrum-høyre-partiet VVD, er Dilan Yesilgoz, en 46-åring født i Tyrkia som ankom Nederland som ung asylsøker – og som nå ønsker å bremse innvandringen.

– Jeg kom som en åtte år gammel flyktning til dette landet, og jeg vet hva det vil si å søke frihet, trygghet og sikkerhet, sa Yesilgoz til AFP på en demonstrasjon nylig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hun mener at tilstrømmingen av asylsøkere, pluss utenlandske arbeidere og studenter, nå er altfor stor.

– Vi må senke det antallet for også å ha trygge omgivelser for ekte flyktninger, la hun til.

Yesilgoz driver en mediekyndig valgkamp og holder Instagram-følgerne sine underholdt med bilder av hundene sine, og hun er fast inventar på nederlandske politiske panelprogrammer.

Kritikerne hennes mener derimot at hun sliter med å formulere en klar politisk retning og forklare hvordan hun vil regjere annerledes enn skandalepregede Rutte.

– Hovedutfordringen er oppfatningen av at partiets valgkamp er blottet for enhver substans, sier Sarah de Lange, professor i politikk ved universitetet i Amsterdam.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Yesilgoz understreker at de vil gjøre ting annerledes, uten å gå i detalj om hva de viktigste tiltakene vil være.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nytt parti

På meningsmålingene er det jevnt løp mellom Yesilgoz' VVD og et helt nytt parti, Ny sosial kontrakt (NSC), grunnlagt av den karismatiske varsleren og politiske ikonoklasten Pieter Omtzigt.

49-åringen er utdannet i Storbritannia og Italia, snakker flere språk, og han har utløst et politisk jordskjelv da han insisterer på å rydde opp i nederlandsk politikk.

– Vi har hatt mange politiske fiaskoer i Nederland de siste årene, sier han i et intervju med AFP.

– For å fikse dette trenger vi reformer, inkludert en delvis reform av den nederlandske staten, legger Omtzigt til. Også han inntar et hardt standpunkt til innvandring.

Omtzigt er kjent for å kjempe mot korrupsjon både i Nederland og Europa, men velgerne står overfor et stort spørsmålstegn: Han har sagt at han ikke ønsker å bli statsminister dersom partiet hans vinner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– For meg kommer det i andre rekke hvem som blir statsminister eller i det hele tatt ministre, sier han. Han har ikke utelukket å utpeke noen som ikke engang står på valglisten til NSC som statsminister.

Analytiker Wouters sier at for mange nederlendere er Omtzigt en slags Messias på en ferd til å reformere Nederland.

– Han er i utgangspunktet en nasjonal helt, men mange vet ikke hva han faktisk står for, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Koalisjoner

Til sammen stiller hele 26 partier til valg til Nederlands nasjonalforsamling. For å vinne et sete, må et parti nå en terskel som regnes ut ved å dele det totale antallet stemmer på de 150 setene. Ved forrige valg var et sete verdt i underkant av 63.000 stemmer.

Ingen partier er sterke nok til å vinne flertallet på 76 seter, så det må flerpartikoalisjoner til for å danne regjering. Koalisjonsforhandlingene starter vanligvis med en gang valgdagsmålingene kommer og varer ofte i flere måneder. Den siste Rutte-regjeringen brukte 271 dager på å bli dannet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rett bak Yesilgoz og Omtzigt på meningsmålingene er tidligere EU-klimasjef Frans Timmermans, som leder en koalisjon bestående av miljøpartiet GroenLinks og arbeiderpartiet PvdA.

Ytre høyre-partiet PVV med leder Geert Wilders er også i miksen. Støtten til hans anti-innvandring og anti-EU-budskap har vært jevn, og han har sikret seg en avgjørende avtale med Yesilgoz om et mulig regjeringssamarbeid.

Et bondeparti (BBB) som dukket opp etter protester mot tiltak for å redusere nitrogenutslipp, og som gjorde et brakvalg i provinsvalget tidligere i år, ser ut til å ha gått tomt for drivstoff, ifølge meningsmålingene.

Viktige saker

Det var spørsmål knyttet til innvandring som til slutt satte spikeren i kisten for Ruttes tid som statsminister. Hans vaklende koalisjon brast på grunn av planene om å redusere antallet familiegjenforeninger for asylsøkere i Nederland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Velgerne sier at saker som nettopp innvandring, boligkrise, helsetjenester og levestandard er de viktigste i årets valg.

Men politisk reform er også sterkt ønsket, noe er en fordel for Omtzigts. Etter 13 år med Rutte, som kom helskinnet ut av så mange skandaler at han ble kjent som «Teflon-Mark», ønsker velgerne seg mer integritet i politikken.

– Det viktigste spørsmålet for mange nederlandske velgere for øyeblikket er hvordan vi blir styrt. Er regjeringen ærlig? Er den åpen?, spør Wouters.

Valget 22. november vil markere startskuddet for forhandlinger mellom partiene for å danne en brukbar koalisjon der hvert eneste av de 150 setene i nasjonalforsamlingen blir avgjørende.

De siste dagene i valginnspurten blir kritiske, sier Tom Louwerse, professor i statsvitenskap ved universitetet i Leiden:

– 10 til 15 prosent av velgerne bestemmer seg først på valgdagen. Rundt 30 prosent bestemmer seg noen dager før.