Israel-Hamas: Dette er begrensningene på hver side

En israelsk soldat fester et israelsk flagg på en stridsvogn nær grensen mot Libanon, nord i landet.
En israelsk soldat fester et israelsk flagg på en stridsvogn nær grensen mot Libanon, nord i landet. Foto: Lisi Niesner / Reuters / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad frykter krigen mellom Israel og Hamas også kan ha ideologisk og politisk spredningsfare mellom «Vesten og resten».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Krigen mellom Israel og Hamas tilspisser seg på Gazastripen.

Den mye ventede bakkeinvasjonen ser ut til å ha blitt satt på litt på vent, men israelske luftangrep fortsetter å ta livet av hundrevis av sivile palestinere.

Både Amnesty og FNs generalsekretær António Guterres peker på krigsforbrytelser, mens de i samme åndedrag sterkt fordømmer terrorangrepet utført av Hamas 7. oktober.

Minst 1400 israelere ble drept i angrepet, og over 200 gisler, flere av dem utenlandske borgere, ble tatt til fange av Hamas. Disse holdes fortsatt i fangenskap inne på Gazastripen.

Les også: Hvem styrer Hamas?

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har vært tydelig på at de ikke gir seg før Hamas er tilintetgjort.

Som en av verdens mektigste militærmakter, godt støttet av supermakten USA, skulle man tro drøyt 15.000 Hamas-soldater var en lett match, men det ligger flere begrensninger i veien for Israel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det sier tidligere statsminister i Israel, Ehud Barak, til Newsweek.

Se video: Gaza: Må løpe med nyfødt baby i armene

Frykter manglende støtte jo flere sivile som blir drept

Barak tegner opp fire store begrensinger for Israel i krigen mot Hamas.

  • Det store antallet gisler Hamas holder fanget inne i Gaza.
  • Den reelle frykten for å eskalere konflikten i nord med Libanon, Syria og innblanding fra Iran.
  • Mangel på politiske etterfølgere i Gaza om Hamas tilintetgjøres.
  • Fare for å miste støtte jo flere sivile palestinere som dør i israelske angrep.


Hamas’ militære brigade har truet med å drepe gisler som svar på israelske luftangrep på Gazastripen. Hittil har også omtrent 50 av gislene blitt drept i israelske angrep, sier Hamas.

Samtidig hevder Hamas’ politiske ledelse at gislene blir behandlet bra. Likevel har bare fire av gislene sluppet fri.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Å skulle gjennomføre en redningsaksjon for å få ut gislene, vil være veldig teknisk komplekst, ifølge Barak.

– Det vil kreve veldig mye etterretning for å gjennomføre en slik operasjon nøyaktig og kontrollert, sier han.

Midtøsten-ekspert frykter mer enn militær spredningsfare

Dag Henrik Tuastad, førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, er enig i at de punktene Barak tar opp alle er begrensninger for Israel.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Førstelektor i Midtøsten-studier ved UiO, Dag Henrik Tuastad. Foto: Ellen Evju Jahr / UiO
Førstelektor i Midtøsten-studier ved UiO, Dag Henrik Tuastad. Foto: Ellen Evju Jahr / UiO

– Men et moment Barak ikke har med er hvordan krigen ikke bare har en konkret militær spredningsfare. Den har også en ideologisk og politisk spredningsfare når det gjelder forholdet mellom «Vesten og Resten», sier Tuastad til ABC Nyheter.

Da med Israel, og deres amerikanske og europeiske støttespillere på den ene siden og resten av verden på den andre.

– Det som oppfattes som ensidig støtte til Israel i det globale sør kan ha en «spill-over-effekt» som Russland, Kina, og andre ikke-vestlige land kan nyte godt av eksempelvis gjennom enda lavere støtte til Ukraina globalt. Kina kan også komme til å agere i Sør-Kinahavet, mener Midtøsten-eksperten.

Hamas gjemmer seg blant de sivile

Akkurat nå er det Gazas befolkning som lider mest i krigen.

– Gazas befolkning står mellom Hamas’ væpnede styrker og Israel. Derfor ønsker Israel å fjerne de sivile i områdene de tar, mens Hamas ønsker at de skal bli. Så lenge de blir kan Hamas-medlemmer skjule seg blant dem og opptre som sivile for så å aktiviseres senere, sier Tuastad.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hamas skal ha planlagt terrorangrepet i lang, lang tid. Gislene er for eksempel trolig en del av taktikken.

For Hamas har kanskje den største utfordringen i denne krigen:

– Hamas' største utfordring er at de er militært underlegne. Israel er massivt overlegne når det gjelder mannskap og utstyr. Hamas har 15.000 trente soldater, Israel har hundretusener, sier Tuastad.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Israelske militære styrker nær grensen mot Libanon. Foto: Lisi Niesner / Reuters / NTB
Israelske militære styrker nær grensen mot Libanon. Foto: Lisi Niesner / Reuters / NTB

Gaza etter Hamas – hvem skal styre?

Israel ønsker å knuse Hamas. Siden 2006 har Hamas, som betegnes som en terrororganisasjon, hatt kontroll over den konfliktfylte Gazastripen og styrt området politisk.

Om Israel lykkes i å utrydde Hamas, vil området stå igjen uten ledelse. Dette identifiserte Ehud Barak som en av Israels utfordringer. Tuastad er enig, og sier Israel vil få et problem.

Han har ikke tro på at de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden, ledet av Palestinas president Mahmoud Abbas vil kunne steppe inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden vil bli oppfattet som kollaboratører hvis de returnerer til Gaza sittende på israelske tanks, sier han.

– Israel vil på den ene siden ikke akseptere noe form for Hamas i Gaza samtidig som palestinerne har behov for å etablere en samlende, legitim ledelse som kontrollerer bruk av palestinsk vold. Dette må gjøres gjennom nye valg. Skal valgene lede til en ledelse med legitimitet i det palestinske folket, og store bevegelser som Hamas ekskluderes, er det problematisk i den forstand at man da ikke får en felles politisk ledelse som kontrollerer palestinsk bruk av vold, legger han til.

Israel ønsker trolig ikke ny okkupasjon

Israel advares mot å starte opp en ny okkupasjon av Gaza, og flere, blant annet USAs president Joe Biden, har tatt til orde for at en tostatsløsning er det eneste alternativet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men om det skulle vise seg vanskelig å finne etterfølgere til Hamas, hva gjør Israel da?

– Israel ønsker nok ikke en langvarig ny okkupasjon, den vil kunne koste mer enn den smaker, mener Tuastad.

– Men Israel kan kunne være enige om internasjonale stabiliserings- eller fredsstyrker, tror han.

– Men disse vil selvsagt også kreve palestinsk godkjennelse og spørsmålet forblir da, hvem representerer palestinerne i Gaza?