
Russland-ekspert Tor Bukkvoll: – For Putin er det ingen smertepunkt

Idet krigen snart går inn i sin 20. måned, er intensiteten i kamphandlingene nær klimaks. Russerne er i ferd med å tømme reservene, mens Ukraina rykker stadig fremover.
Ingen av partene ser ut til å bøye av, fredsforhandlinger virker fjernere enn noensinne, og tapene på begge sider fortsetter med uforminsket styrke.
– For Putin er det ingen smertepunkt i denne krigen. Han vil nok tenke at krigen er så viktig at de må være villige til å ofre alt som må til. Hvis det likevel skulle finnes et smertepunkt i den russiske eliten, så må de fjerne Putin. Det er også en mulighet for at det finnes et militært smertepunkt. Hvis de russiske styrkene begynner å rakne på fronten, det vil si om og eventuelt når det skjer, så kan det få en smitteeffekt, selv om det ikke trenger å skje over alt, sier Russland-ekspert og sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Tor Bukkvoll.
– Det finnes nok også en tålegrense for Ukraina
– Hva med de ukrainske tapene, har de også en smertegrense for hva de tåler?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Jeg tror de har regnet med store tap, men det finnes nok også en tålegrense for Ukraina. Hvor den går, er det ingen som vet. Det som er litt slående med denne krigen, er at vi vet mindre om det som skjer på ukrainsk side enn på russisk side. Årsaken til det kan være at vestlige journalister er solidariske med Ukraina, påpeker Bukkvoll.
Han tror vestlige gravejournalister i prinsippet ville kunne ha gjort det samme med Ukraina som med Russland, og lage mer kritiske reportasjer av og til, men at det skjer i liten grad.
– Samtidig er det også forståelig at det er sånn. Men det kan sikkert gå for langt den veien, og da blir det for lite kritisk søkelys på korrupsjon og det som fungerer dårlig på ukrainsk side, påpeker sjefsforskeren ved FFI.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det vil være en veldig bragd
Sjefsforskeren ved FFI følger fortsatt nøye med på de militære bevegelsene langs den lange frontlinjen. Han tror Ukraina har blikket vendt mot Azovhavet, men at de ikke nødvendigvis vil klare det før høstregnet og deretter vinteren setter inn.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Hvis de klarer å komme ned til Azovhavet før høstregnet, er det en veldig bragd. Noen mener det allerede er for sent, mens andre ikke vil utelukke det. På den annen side må de ikke nødvendigvis komme seg gjennom hele veien for å stoppe mye av den russiske trafikken langs veien, sier Bukkvoll, og legger til:
Video: Russisk helikopter skutt ned med svensk våpen
– Kommer de langt nok sør, så vil de også komme innenfor rekkevidden med artilleriet. Dermed kan ukrainerne begrense russernes bruk av veier og logistikk-knutepunkter, og transportåren til og fra Krim.
– Da blir det enklere å operere militært
FFI-forskeren mener fordelen med å styre offensiven i retningen mot Melitopol er at det er korteste vei ned til Azovhavet.
– Melitopol ligger i en slags fjord fra Azovhavet. Hvis de klarer å slå seg gjennom dit, og ta det området, så har ukrainerne klart å dele de russiske styrkene i to. Klarer de deretter å holde området de erobrer, kan de i teorien kjøre hvor de vil. Selv om de ikke kommer bak alt, så blir det enklere å operere militært. Tokmak er nok veldig godt befestet, og det kan hende de vurderer at den byen ikke er noen vits å ta, så prøver de heller å isolere den og gå rundt, sier Tor Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Da kan vi vente oss nye offensive operasjoner

Han tror offensiven nå er inne i en avsluttende, og kritisk fase, hvor det gjelder å oppnå mest mulig på kortest mulig tid, før værforholdene begrenser den videre fremrykkingen.
– Høstregnet vil legge sine begrensninger, men ikke nødvendigvis gjøre slutt på krigshandlingene. Jeg tror det er sannsynlig at Ukraina vil kjøre opp tempoet på operasjonene når bakken fryser, hvis de har nok folk til det. Da kan vi vente oss nye offensive operasjoner utover vinteren.
Vil isolere, men ikke nødvendigvis gjenerobre, Krim
– Vil Ukraina kunne gjenerobre Krim – og hvis det skjer, hva gjør Putin og haukene i Kreml da?
– Ukraina har det som mål, og vi kan ikke utelukke at de klarer det. Men det skal et ganske solid sammenbrudd til i det russiske forsvaret for at det skal kunne skje. Signalene fra den ukrainske ledelsen er at Krim ikke nødvendigvis vil bli gjenerobret militært. Halvøya kan også tilbakeføres på et annet vis, det vil si en slags mellomløsning. Det kan innebære at de ikke tar Krim militært, men at de klarer å isolere halvøya. Det vil innebære å ta ut alle bruer og hindre etterforsyning. Da vil de kunne bruke dette som et forhandlingskort, avslutter Russland-ekspert Tor Bukkvoll.