Hvorfor mengden radioaktive stoffer i villsvin i Østerrike og Tyskland var høy var lenge et mysterium. Foto: Michael Probst / AP / NTB
Har løst villsvin-paradokset: – Jeg ble blåst av banen
Strålingsnivåene har vært høyere i villsvin enn hos en rekke andre dyr i Tyskland og Østerrike. Testing av atomvåpen og villsvinets matvaner får skylda i en ny studie.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Som følge av Tsjernobyl-ulykken i Ukraina (daværende Sovjetunionen) i 1986 ble store mengder stråling sluppet ut i atmosfæren, og forurensingen rammet dyreliv på tvers av landegrenser.
Strålingsnivåene hos dyrene har gått ned de siste årene, men det er ett dyr som fortsatt holder et høyt nivå, og det er villsvin i Tyskland og Østerrike.
Nå har forsker funnet ut hvorfor.
– Jeg ble blåst av banen
I flere år var det uklart for forskere hvorfor villsvin i Tyskland og Østerrike har høyere verdier av det radioaktive isotopet Cesium-137, samtidig som verdiene i dyr som hjort og rådyr har gått ned.
I en ny studie kommer det frem at forskere har nøstet opp i fenomenet, som kalles villsvin-paradokset. I studien avdekkes det at kilden til de høye nivåene hos villsvinene ikke er Tsjernobyl-ulykken, men testing av atomvåpen på 1960-tallet.
– Jeg ble blåst av banen da jeg innså hvor relevant denne kilden til radioaktiv forurensning fortsatt er, sier Radiokjemiker Georg Steinhauser ved det tekniske universitetet i Wien til Washington Post. Han er en av forskerne bak studien.
Se video: Panda-lykke i Russland
Spiser løpekuler
Steinhauser og forskerkollegene samarbeidet med jegere som samlet inn villsvinkjøtt rundt omkring i Sør-Tyskland under studien. Ved å teste kjøttet for mengdeforholdet mellom cesium-137 og cesium-135 kunne forskerne ut ifra tidligere forskning se hva som er den sannsynlige kilden til den radioaktive forurensningen.
Ifølge New York Times etterlater atomeksplosjoner og atomreaktorer litt ulike former for forurensning, og etter forskingen på mengdeforholdet av de to formene for cesium i villsvinkjøttet ble det klart for forskerne at en overraskende stor andel av stoffet kom fra testing av atomvåpen.
Steinhauser sier at et kritisk element i mysteriet var den underjordiske sekksporesoppen løpekule, noe villsvin graver opp for å spise. Denne soppen holder godt på den radioaktiv stråling.
Andre dyr tar seg ikke bryet med å grave opp løpekulene, så derfor har villsvin i deler av Østerrike og Tyskland større mengder stråling i kroppsvevet enn andre dyr.
Forurenset atmosfæren
Siden atomvåpen ble testet for første gang i New Mexico i USA i 1945 har flere land, deriblant USA, Kina og tidligere Sovjetunionen, testet atomvåpen over bakken. Når atomvåpen sprenges over bakken forurenses atmosfæren med stråling.
Da man forsto hvordan atmosfæren ble forurenset av denne type sprengninger gikk flere over til å sprenge våpnene under bakken.
