Estland frykter russisk hybridkrig

En estisk soldat under Nato-øvelsen Storm Spring i vår. Estland har dramatisk økt forsvarsbudsjettene som følge av den russiske fullskalainvasjonen i Ukraina.
En estisk soldat under Nato-øvelsen Storm Spring i vår. Estland har dramatisk økt forsvarsbudsjettene som følge av den russiske fullskalainvasjonen i Ukraina. Foto: Jaap Arriens / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Estlands utenriksminister frykter Russland vil teste grensene for hva Nato og EU vil klare å håndtere. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi følger nøye med. Vi jobber svært tett med våre allierte på grensen, sier Estlands utenriksminister Margus Tsahkna til Euronews. Til nettstedet åpner han opp om bekymringen for hybride trusler fra nabolandet i øst.

– Det er hybride trusler. Men vi vet aldri hva slags hybride situasjoner som kan dukke opp. Vi har sett dem før også, sier han til Euronews.

Se video: – Slutten på strandsesongen ble spektakulær for russerne

Russland tester grensene

Han sier Russland kan teste grensene både i Estland, men også i Nato og EU. Estland er medlem av begge organisasjonene og deler 300 kilometer lang grense til landets tidligere sovjetiske overhode.

Tsahkna viser også til at både Polen og Litauen, som begge deler grense til Russland og deres allierte Belarus, har opplevd økende grad av russiske provokasjoner langs grensen.

Maktmidler i hybrid krigføring

Grovt sett kan disse maktmidlene benytter i hybrid krigføring:

  1. Informasjon: Informasjonsoperasjoner brukes til å framkalle, forsterke eller endre folks oppfatninger, holdninger og atferd. Informasjon er avgjørende for å mobilisere folks støtte eller vilje til å kjempe, enten nasjonalt, internasjonalt eller i krigssonen.
  2. Politiske: Bruken av politiske virkemidler i hybrid krigføring kan ta forskjellig form, men handler i all hovedsak om kontroll og påvirkning. Hensikten kan for eksempel være å påvirke eller utnytte politiske beslutningsprosesser hos en motstander, ofte ved hjelp av informasjonsoperasjoner.
  3. Sivile: Sivile virkemidler refererer til maktutøvelse innenfor områder som rettsvesen, politi, utdanning, offentlig informasjon. Også statlige og ikke-statlige organisasjoner (NGOer) kan brukes til å skape uro eller splid i motstandersamfunnet.
  4. Økonomiske og finansielle: Bruk av økonomiske og finansielle virkemidler kan tvinge en annen aktør til å endre sin politikk eller posisjon i en konflikt. Dette kan gjøres ved hjelp av tradisjonelle økonomiske virkemidler (boikott, sanksjoner, blokader, embargoer) eller gjennom økonomiske insentiver (investeringer, bistand, korrupsjon) eller ved bruk av finansielle virkemidler for å skade en annens økonomi.
  5. Militære : I hybrid krigføring står militære midler ikke like sentralt som i konvensjonell krigføring. Enkelte kaller derfor hybrid krigføring for « indirekte krigføring» på grunn av mangelen på direkte militær konfrontasjon . Ved å holde igjen med å bruke militære midler kan en aktør sørge for ikke å trå over «grensen» til krig. Dette gjør det vanskelig for motstanderen å svare militært uten å bli anklaget for å starte konflikten. Dette betyr likevel ikke at militær makt ikke anvendes. En aktør kan blant annet bruke stedfortredere (proxy-grupper) til å kjempe for seg.

Selv om disse komponentene allerede er godt kjent som maktmidler hver for seg, er det samspillet mellom dem som utgjør den hybride krigføringsmodellen. Denne listen utelukker heller ikke at en aktør kan benytte seg av andre og uforutsette militære virkemidler.

Kilde: Nupi

I starten av september ledet Russland en militærøvelse i Belarus sammen med allierte land nær den polske og litauiske grensen. Militærøvelsen fikk Polens utenriksminister Zbigniew Rau til å si at målet med øvelsen var å destabilisere regionen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke redd for russisk trussel

Tsahkna sier han støtter bekymringen fra nabolandene, men sier de ikke er redde for den russiske trusselen.

– Jeg kan ikke bruke ordet redd, for det er en del av det normale livet vårt. Men vi må likevel være klare til å agere, sier han.

Estland, har i likhet med flere av de andre tidligere østblokklandene økt forsvarsbudsjettene dramatisk etter den russiske fullskalainvasjonen inn i Ukraina. Estland har godkjent å øke forsvarsbudsjettet til tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) for 2024-2027.