Flere «Mudjima»-voldshandlinger har funnet sted i og nær Sør-Koreas hovedstad Seoul de siste månedene. Foto: Jung Yeon-je / AFP / NTB
«Mudjima»-drap skaper frykt i Sør-Korea
De siste månedene har Sør-Korea blitt rammet av flere såkalte «mudjima»-drap. Blant gjerningspersonene er det særlig ett fellestrekk som går igjen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
En 23 år gammel kvinne sjokkerte Sør-Korea da hun i mai i år innrømmet å ha drept og deretter delt opp liket til en person hun hadde møtt via sosiale medier. Kvinnen skal ha drept vedkommende ut av ren nysgjerrighet. Ifølge det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap hadde 23-åringen distansert seg fra «virkeligheten» årene før drapet og mistet kontakten med venner. Fremfor å jobbe brukte hun dagene på å se på TV-serier og lese bøker om drap.
Drapet er bare et av flere såkalte «mudjima»-drap som har rystet Sør-Korea.
Her kan du lese mer om Sør-Korea!
«Mudjima»
«Mudjima»-kriminalitet defineres som uforklarlige voldshandlinger rettet mot tilfeldige personer uten at det foreligger åpenbare eller «rimelige» motiver bak ugjerningene.
Slike voldshandlinger har lenge blitt omtalt som «mudjima» på folkemunne i Sør-Korea, men det var ikke før i fjor at sørkoreansk politi offisielt anerkjente fenomenet som en egen art av vold- og drapshandlinger.
I tillegg til drapet utført av den 23 år gamle kvinnen har flere andre, særlig unge, sørkoreanere utøvd uprovosert vold og drept de siste månedene. I juli gikk blant annet en 33 år gammel mann bevæpnet med en kniv til angrep på flere personer i landets hovedstad Seoul. Angrepet endte med at én person døde og tre ble skadet.
Se video: USA og Sør-Korea viste muskler
Mangel på sosiale relasjoner
Gjennom politiets etterforskning har det vist seg at flere av gjerningspersonene i «mudjima»-sakene har et fellestrekk; de mangler sosial kontakt med andre mennesker.
Ifølge professor Oh Yoon-sung ved Soonchunhyang-universitetet i Sør-Korea kan mangel på sosiale relasjoner føre til at folk tar subjektive vurderinger på egen hånd, uten å gi rom for andre meninger for å verifisere logikken eller rasjonaliteten, skriver Yonhap.
Eksperter påpeker også at noen av de mistenkte, deriblant 33-åringen, ser ut til å ha tydd til internett som et forsøk på å «flykte» fra virkeligheten.
– I motsetning til i den virkelige verden kan de vise seg frem og bli anerkjent på internett, noe som gjør dem enda mer absorbert i den andre verdenen, kontinuerlig på jakt etter noe mer provoserende, sier Lee Yoon-ho, lærer i politivitenskap ved cyber-universitetet i Seoul.
– Problemet oppstår når de forveksler den virtuelle verden med den virkelige og opptrer med ekstrem vold etter en utløsende hendelse.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Flere av de som er mistenkt for «mudjima» brukte internett som et alternativ til virkeligheten, skriver Yonhap. Foto: Ivan Kruk / Shutterstock / NTB
Mange mangler jobb
Eksperter peker også på sosialt press, et hardt arbeidsmarked, stigma rundt mental helse og mangel på helsetilbud som faktorer når det gjelder «mudjima»-vold.
– Fundamentalt tror jeg vi må ha noen emosjonelle og instrumentelle sosiale støttesystemer eller tilbud som kan hjelpe de som er koblet fra samfunnet, uten sosialt bånd, sier professor Hyojong Song, kriminolog ved Korea-universitetet i Seoul, til BBC.
En undersøkelse initiert av myndighetene i Sør-Korea viser at rundt 246.000 unge sørkoreanere er såkalte «tilbaketrukne unge». Gruppen kjennetegnes ved at de som regel bare er hjemme, og bare går ut for å for eksempel handle, skriver Yonhap.
35 prosent av respondentene på undersøkelsen peker ut vansker med å finne jobb som hovedårsaken til at de lever tilbaketrukne liv. Ti prosent oppgir vanskeligheter rundt sosiale relasjoner som hovedårsak.
Tar grep
«Mudjima»-hendelsene har preget Sør-Korea. Flere frykter angrepene kan inspirere andre til å gjøre det samme.
I august innførte sørkoreansk politi et tiltak med økt fokus på fenomenet. Det innebærer blant annet flere patruljer og flere ransakelser av folk som opptrer mistenkelig, skriver det sørkoreanske nyhetsbyrået.
Også den sørkoreanske regjeringen har involvert seg ved å fremme lover som blant annet tilsier livstidsdommer uten prøveløslatelse for spesielle kriminelle handlinger. Det er også snakk om å opprette spesielle fengsler for å lette på rehabiliteringen av gjerningsmenn som er involvert i spesielt alvorlige forbrytelser.
