Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Norsk ekspert tror det blir en kamp om hvem som holder ut lengst.
– Russernes taktikk er å holde ut lengst mulig, la krigen trekke ut og håpe at Vesten går lei. Selv om det skulle bli en vellykket offensiv i høst, er krigen langt fra over. Dette blir en langvarig krig, fastslår oberstløytnant og ekspert i strategisk kommunikasjon, Geir Hågen Karlsen, ved Forsvarets Høgskole.
Slik beskriver han situasjonen på slagmarken akkurat nå.
– Svært få vet om og når Ukraina er i stand til å gjennomføre et større angrep. Spørsmålet er om de klarer å bryte gjennom forsvarslinjene og ta større områder hvor russerne overgir seg i større antall, i stedet for å nedkjempe skyttergrav for skyttergrav. Vi vet at ukrainerne påfører russerne betydelige tap. Bruer ødelegges, kommandoplasser tas ut og ammunisjonslagre sprenges. Om dette er nok, er et annet spørsmål. Men på denne måten gjør Ukraina det vanskelig for russerne å etterforsyne og sende nye forsterkninger til fronten, sier Karlsen, og legger til:
– Klarer de å slå ut kommandoposter hvor de russiske sjefene sitter, så blir styringen borte. Jo svakere russerne står på det tidspunktet Ukraina velger å angripe, jo større er sjansene for at de lykkes med offensiven. Akkurat nå angriper de både forsvarslinjene i front, og driver strid på dypet langt bak fiendens linjer, særlig ved hjelp artilleri, droner og missiler, sier Karlsen.
Han beskriver den ukrainske moralen som høy, og at soldatene er motiverte selv om de tar store tap.
– Det inntrykket vi har erter kontakt med Ukraina er at krigen har blitt eksistensiell for dem dersom de skal overleve som stat. Vi har stor respekt for at de har tatt enorme tap. Krigen har en ekstremt høy pris. Det er ingen appetitt for å bli underlagt Russland. De har sett massakrene på sivile og hvordan russerne opererer i okkuperte områder. Ingen vil underkaste seg Moskva.
Video: Dramatiske bilder fra frontlinjen
Han tror Ukraina bevisst bruker tid på å mykgjøre de russiske forsvarslinjene før de velger å sette inn de store reservestyrkene som har fått opplæring i Vesten og er bedre utstyrt.
– Nå handler det mye om å finne svakheter i det russiske forsvaret. Klarer de det kan de komme gjennom mange forsvarsstillinger ganske raskt. Da gjelder det å få flere brigader inn på dypet bak de russiske linjene og forsøke å omringe russiske troppene. Hvis det tar for lang tid risikerer de å bli utsatt for motangrep. Det russiske forsvaret er noe helt annet enn i fjor. Nå har de gravd stridsvognsgrøfter, lagt ut minefelt, bygd bunkerser, sperringer og flere forsvarsstillinger etter hverandre, som igjen er beskyttet av artilleri. De har hatt nesten et år på å bygge dette. Selv om den russiske moralen er dårlig, forsyningslinjene er utsatt og de mangler ammunisjon, så ligger de fortsatt der og venter, forklarer Geir Hågen Karlsen.
– Hva skal til for at Ukraina skal lykkes i å drive russerne ut av okkuperte områder?
– De ønsker alt de kan få av langtrekkende missiler og og ammunisjon. Det vil åpenbart kunne gi effekter. Det skytes ammunisjon i et enormt omfang. Dessuten trenger Ukraina ingeniørpanservogner for å rydde miner. Å produsere nok ammunisjon er helt kritisk viktig i en krig som dette. Hvis ikke blir det mye kamper fra skyttergraver, og da får du ikke frigjort større områder. Ukrainerne har gått saktere frem enn mange trodde, men det er egentlig ikke så overraskende. Forventningene var optimistiske, men selv om de har fått mye nytt utstyr fra Vesten, så tar det tid å lære seg å bruke dette. De skal sy sammen nye avdelinger. Per i dag er det 12-15 brigader som er aktuelle for offensive operasjoner. Hver brigade består av om 3-4.000 soldater, forklarer oberstløytnanten.
Han viser til at det i fredstid tar minst 20 år å utdanne en brigadesjef, kanskje mer. For Ukrainas del har de ikke tid til å vente. Krigen utkjempes nå, og de må bruke det de har for å drive russerne ut.
– Ukraina har mistet mye folk, og de har ikke all verdens folk med mye erfaring med vestlig utstyr. Det å få offiserer til å lære seg å koordinere bruk av stridsvogner, artilleri, droner, luftvern og infanteri, er svært komplekse operasjoner, som krever mye trening. Da er det ikke rart at de bruker tid på det. I starten av offensiven prøvde de å angripe mer offensivt, men gikk på store tap. Så innså de at de ikke kunne fortsette slik, men måtte finne andre metoder å angripe på. Det drives også mye villedning for å lure russerne om hvor de kommer. De ønsker selvsagt å komme overraskende på russerne, men det er mye vanskeligere i år. Denne gangen er russerne godt forberedt. Det ville vært veldig positivt og overraskende om de klarer å skjære ned til Azovhavet, svarer Karlsen.
Video: Fant skadet russer forlatt: – Du er som støv for dem
– Vil F-16 kunne endre krigen i Ukrainas favør?
– Det vil ta veldig lang tid for ukrainerne å lære seg å bruke F-16. Først må pilotene lære å fly denne type kampfly. Deretter må de lære å bruke en lang rekke komplekse våpensystemer, og trene på å fly sammen i større operasjoner i ulike typer oppdrag. Det handler om å holde motpartens jagerfly unna, mens andre nøytraliserer luftvernet eller bomber mål på bakken. Dette er operasjoner som vestlige piloter bruker mange år på å lære seg. Men ukrainerne lærer fort. Kampfly til Ukraina er derfor en langsiktig investering i ukrainsk sikkerhet, og har ingen betydning kommende år, men det vil gradvis virke dersom de får tilgang til flyene. Samtidig er det grunn til å minne om at Norge og andre Nato-land kjøpte F-35, et av verdens mest avanserte våpensystem, fordi F-16 ikke var bra nok mot russisk luftvern.
Han minner om at begge parter i krigen i dag har luftvern som hindrer motparten i å operere dypt inne på eget territorium, og at det derfor er begrenset hva kampfly kan utrette.
– Hvorfor er det så viktig å hindre at Russland vinner denne krigen?
– Det er veldig viktig at Russland ikke lykkes. I motsatt fall risikerer vi at de gjør det en gang til. Kina vil trekke den lærdommen at de også kan lykkes, noe som igjen vil øke risikoen i Asia. Det vil i neste omgang kunne få globale konsekvenser, også for verdensøkonomien. Vi er allerede avhengige av Kina. Vi skal derfor ikke undervurdere konsekvensene.
- Hva hvis krigen kommer ut av kontroll?
- Ingen i Nato ønsker å spre krigen ut av Ukraina, og russerne vil heller ikke havne i en krig med Nato. Når de åpenbart sliter med Ukraina, så ønsker de ikke en krig med Nato. Da er de dømt til å tape, understreker Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets Høgskole.
