Britisk helsetjeneste: 75-åring med skrantende helse

Storbritannias offentlige helsetjeneste (NHS), som så dagens lys i 1948, har vært britenes store stolthet. Men i dag er 75-åringen selv alvorlig pleietrengende.

Storbritannias statsminister Rishi Sunak presenterte på en pressekonferanse nylig en 15-års plan for å rekruttere flere helsepersonell til den offentlige britiske helsetjenesten. Kritikere mener det må komme strakstiltak for å redde en sterkt svekket tjeneste. Foto: Frank Augstein / AP / NTB
Storbritannias statsminister Rishi Sunak presenterte på en pressekonferanse nylig en 15-års plan for å rekruttere flere helsepersonell til den offentlige britiske helsetjenesten. Kritikere mener det må komme strakstiltak for å redde en sterkt svekket tjeneste. Foto: Frank Augstein / AP / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Helsetjenesten ble grunnlagt tre år etter andre verdenskrig av en banebrytende Labour-regjering som mente at alle skulle få tilgang til gratis helsetjenester av topp kvalitet, finansiert gjennom skattemidler.

NHS har vært britenes store stolthet og dypt elsket, men de senere årene har det vært rettet sterk kritikk mot en stadig dårligere tjeneste. Kritikerne mener tjenesten over mange år har vært sterkt underfinansiert og at manglende personell og ressurser går ut over liv og helse både hos pasienter og ansatte.

Britiske helsetopper mener at krisen i helsevesenet har bygd seg opp over lang tid, og at den ikke bare skyldes belastningen med koronapandemien slik regjeringen har argumentert med.

I februar i år gikk tusenvis av sykepleiere og ambulansearbeidere ut i gatene med krav om bedre lønn og forhold i den største britiske helsestreiken i historien. Sykepleiere og ambulansearbeidere hadde da streiket hver for seg i både desember 2022 og i januar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den virkelige årsaken til den vanskelige situasjonen er dårlig bemanning, mangel på kapasitet og senger, samt mangel på andre sosiale tjenester, uttalte Adrian Boyle, president i akuttmedisinforeningen Royal College of Emergency Medicine, i forbindelse med streiken i februar.

En 15-års plan

Statsminister Rishi Sunak, hvis foreldre var henholdsvis farmasøyt og lege i den offentlige helsetjenesten, har i forbindelse med 75-års jubileet denne uka skissert en 15-årsplan med sikte på å rekruttere hundretusenvis av nye helsearbeidere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sunaks foreldre innvandret i sin tid til Storbritannia og var dermed i likhet med et stort antall innvandrere svært viktige for NHS' raske vekst i de vanskelige etterkrigsårene.

I sin tale uttrykte Sunak stor takk til alle de millioner av helsepersonell som har jobbet for NHS siden oppstarten. Han understreket at han opplever et sterkt ansvar for å sørge for at arven består.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mitt ansvar er å sørge for at NHS er der for våre barn og barnebarn, akkurat som det har vært der for oss, uttalte Sunak i forbindelse med 75- jubileet.

En ekstrem belastning

Men i dag sliter altså NHS. Pandemien påførte tjenesten en ekstrem belastning. Selv om regjeringen bruker nesten 12 prosent av statsbudsjettet på helsetjenester – den klart største enkeltposten i budsjettet – er det stor mangel på personell og utstyr.

Leger og sykepleiere, som opplever at de er underbetalte, er demoraliserte. Tjenesten sliter med å møte behovene i en befolkning som stadig blir eldre og krever mer kompleks behandling. Sykdomstilfeller som kreft blir ikke alltid fanget opp på grunn av kapasitetsproblemer.

Sumi Manirajan, nestleder i den britiske legeforeningens yngre legekomité, anklager Sunaks konservative regjering for ikke å verdsette leger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mangel på verdsetting fører til at leger forlater landet og søker seg til andre steder, som Australia, New Zealand og Canada. Det taper vanlige folk på, uttalte hun under et protestmøte blant streikende leger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Regjeringens ministre har råd til å bruke privat helsehjelp, men den vanlige borgeren i Storbritannia er avhengig av NHS, understreket hun.

I en sykelig tilstand

Veldedighetsorganisasjonen King's Fund har sammenlignet helsesystemene i 19 sammenlignbare land.

Konklusjonen er at NHS befinner seg i en sykelig tilstand. Organisasjonen viser til at Storbritannia har de høyeste dødstallene når det gjelder slag og nest høyeste for hjerteinfarkt.

– Storbritannia har også et påfallende lavt antall sykepleiere og leger per person sammenlignet med andre sammenlignbare land. Vi har også langt færre sykehus- og intensivsenger enn Tyskland, het det videre i rapporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny finansieringsmodell?

Det har vært diskutert ulike reformer av den offentlige helsetjenesten, som en annen finansieringsmodell. Et av forslagene har gått ut på at pasienter må betale for noe av behandlingen, gjennom forsikring, slik systemet er i flere andre land. Men meningsmålinger viser liten støtte for å innføre en slik pasientandel.

Hele 93 prosent av over 3000 respondenter mener at NHS bør forbli gratis – og finansieres gjennom generell skattlegging.

Spørreundersøkelsen, som fant sted i fjor, fant også at rekordhøye 51 prosent var misfornøyde med kvaliteten på omsorgen. Spesielt ble lange ventetider for time hos allmennleger og sykehusleger trukket fram.

Akutte behov

Sunak, som ikke har villet innfri legers og sykepleieres lønnskrav i en tid med skyhøy britisk inflasjon, insisterer likevel på at regjeringen hans har investert rekordsummer i NHS. Han understreker også at tjenesten må moderniseres for å klare seg i framtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi må ta i bruk mer digital teknologi, deriblant kunstig intelligens, mener han.

Geriatrispesialist David Oliver mener imidlertid at behovene til NHS i dag er akutte.

– Akkurat nå, som en offentlig tjeneste, svikter NHS. Uten umiddelbar handling og langsiktig planlegging vil ikke NHS oppleve å bli 85 år, skriver han i det medisinske tidsskriftet The BMJ.