Egypts brutale kuppmaker har styrt landet til randen av konkurs

Ti år har gått siden Egypts forsvarssjef Abdel Fattah al-Sisi grep makten i et militærkupp. Siden har han på brutalt vis styrt landet til randen av konkurs.

Egypts forsvarssjef Abdel Fattah al-Sissi grep makten i et militærkupp i 2013 og styrtet landets første folkevalgte president. Siden har han styrt landet rett inn i økonomisk krise. Foto: AP / NTB
Egypts forsvarssjef Abdel Fattah al-Sissi grep makten i et militærkupp i 2013 og styrtet landets første folkevalgte president. Siden har han styrt landet rett inn i økonomisk krise. Foto: AP / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Egypts første demokratisk valgte president Mohamed Mursi ble styrtet i et militærkupp ledet av den daværende forsvarssjefen 3. juli 2013 og deretter kastet i fengsel.

Få uker senere slo landets sikkerhetsstyrker brutalt til mot ubevæpnede demonstranter i hovedstaden Kairo og drepte over 800.

Det muslimske brorskap ble satt på lista over terrororganisasjoner, og opposisjonelle, både sekulære og islamister, ble kastet i fengsel. Mange ble dømt til døden, blant dem Mursi. Han fikk senere omgjort dødsdommen, men døde for fire år siden i fangenskap.

I 2014 ble Sisi valgt til president i et valg opposisjonen boikottet, og fire år senere ble han gjenvalgt med 97 prosent av stemmene etter først å ha kvittet seg med alle reelle motkandidater.

Fengsles og forfølges

60.000 såkalte regimekritikere, blant dem journalister, fredelige aktivister og menneskerettsforkjempere sitter i dag fengslet i Egypt, anklaget for «terrorisme», konstaterer Human Rights Watch.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tortur er utbredt, og soningsforholdene er umenneskelige og krevde minst 50 liv i fjor, påpeker Amnesty International.

Regimet slår hardt ned på alle tilløp til demonstrasjoner og streiker. Hundrevis av nettaviser og nettsteder er blokkert, LHBT-personer blir dømt til lange fengselsstraffer, kvinneaktivister og miljøaktivister forfølges, og flyktninger blir tvangsreturnert uten å få sine saker prøvd.

– Myndighetene diskriminerer også kristne i lov og praksis, konstaterer Amnesty.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De siste årene har Sisi forsøkt å bedre eget rykte ved å oppheve unntakstilstanden i landet, men dette ble etterfulgt av lovendringer som ga landets militærdomstoler jurisdiksjon også i sivile saker. Det var en klar innskrenking av egypternes rettssikkerhet, fastslår Amnesty.

I forbindelse med FNs klimatoppmøte i Egypt i november ble flere hundre politiske fanger løslatt. Men da årsregnskapet skulle gjøres opp, viste det seg at 620 nye, blant dem journalister og politikere, var satt på lista over «terrorister» og fengslet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Under president Abdel Fattah al-Sisis styre har Egypt opplevd en av de verste menneskerettskrisene på mange tiår, slår Human Rights Watch fast.

«Yndlingsdiktator»

– Hvor er yndlingsdiktatoren min, ropte Donald Trump i forkant av et møte med Sisi i 2019.

De siste 50 årene har Egypt mottatt mer amerikansk pengestøtte enn noe annet arabisk land. Bare Israel og Ukraina mottar nå mer amerikansk militærhjelp enn Egypt, som vanligvis får over 13 milliarder kroner i året.

Mye av militærhjelpen går til innkjøp av amerikanske våpen og utstyr, men blant Demokratene har det lenge vært misnøye med at USA har lukket øynene for de massive overgrepene i Egypt.

Biden har vært tilbakeholden i sin hyllest av den egyptiske presidenten og holdt i fjor tilbake 1,3 milliarder kroner med krav om bedring av menneskerettighetene i landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den samme uka ga imidlertid Det hvite hus grønt lys for salg av våpen og militært utstyr for over 25 milliarder kroner til Sisis regime.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ikke til hinder

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har ikke lagt skjul på at hun er bekymret over de mange bruddene på menneskerettighetene i Egypt, men mener likevel at Norge bør ha et godt samarbeid med Sisis regime.

– At vi er bekymret over menneskerettighetssituasjonen i Egypt, kan ikke være til hinder for kontakt og samarbeid. Vi har felles interesser og et nært samarbeid på flere områder. Dette bidrar til at vi også kan snakke med Egypt om de mer krevende spørsmålene, sa hun til NTB i november.

Oljefondet hadde ved årsskiftet investert rundt 1,9 milliarder kroner i til sammen 18 selskaper i Egypt, blant dem statlige Telecom Egypt som anklages for å være et viktig redskap i myndighetenes masseovervåking.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Masseovervåking har helt siden kuppet vært et sentralt redskap for Sisi, som The Economist i dag beskriver som en ensom og mislikt president.

Under FNs klimatoppmøte møtte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) den egyptiske presidenten og lanserte starten på et samarbeidsprosjekt for produksjon av grønt hydrogen i landet.

Mens USAs utenriksminister Antony Blinken i forbindelse med klimatoppmøtet krevde løslatelse av alle politiske fanger i Egypt, kom det ikke noe offentlig krav om dette fra norsk side.

Dramatiske følger

Forsøkene hans på å kjøpe innbyggernes og omverdenens gunst gjennom storslåtte planer og gigantiske infrastrukturprosjekter, finansiert med lån fra oljerike araberstater, har fått dramatiske følger for Egypts økonomi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under Sisi er det blant annet bygd en ny Suezkanal ved siden av den gamle og etablert over 20 nye byer. Han har også etablert en ny administrativ hovedstad i utkanten av Kairo og flyttet regjeringskontorer og departementer dit, noe som antas å ha en prislapp på godt over 600 milliarder kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er også bygd nye jernbanestrekninger for 250 milliarder kroner og hundrevis av nye bruer, og snart står Afrikas høyeste bygning ferdig i Kairo.

– Men vi kan ikke spise bruer, sier en pensjonert banksjef til The Economist.

Gjeld og inflasjon

Inflasjonen var høy før kuppet i 2013, men er mer enn tredoblet under Sisi og ligger nå på over 30 prosent. Prisstigningen på matvarer det siste året har vært på 60 prosent.

Utenlandsgjelda er også mer enn tredoblet siden kuppet og utgjør nå anslagsvis 93 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

Mange utenlandske investorer har flyktet fra landet, og bare siden i fjor sommer er verdien av egyptiske pund halvert. Siden kuppet har verdien av landets valuta falt med over 80 prosent.

– President Sisis drømmer om storhet blir knust av økonomisk konkurs, konstaterte den franske avisen Le Monde nylig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Myndighetene erkjenner selv at rundt 30 millioner egyptere lever i fattigdom. Den skyhøye inflasjonen gjør at antallet trolig har økt kraftig det siste året.

– Han kontrollerer jo alt, så hvorfor kan han ikke kontrollere prisene også, spør fembarnsfaren Cairene med henvisning til Sisi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Økende misnøye

Meningsmålinger er ikke tillatt, men misnøyen med Sisi er åpenbart stor. Neste år er det nytt presidentvalg, og det spekuleres på om noen kan utfordre den tidligere kuppmakeren.

Det krever i så fall at Egypts mektige hær vender seg imot ham, noe den i dag har liten grunn til å gjøre.

Hæren, som har hatt en finger med i det meste siden monarkiets fall i 1952, har under Sisi utvidet sin portefølje kraftig og spiller i dag en dominerende rolle i landets økonomi, ifølge Carnegie Middle East Center.

Teknokrater er erstattet av generaler som ledere i en rekke statlige virksomheter, men anklages ifølge kritikere for å være mer opptatt av å mele sin egen og hærens kake enn det egyptiske folk.

Sisi passer nøye på at ingen av generalene blir for mektige og en utfordring for ham selv. Det gjør han ved å flytte rundt på dem med visse mellomrom.

Blant dem han er særlig på vakt mot, er landets tidligere etterretningssjef Mahmoud Hegazy, som også er svigerfaren til sønnen hans.