Kilicdaroglu ber tyrkerne kvitte seg med et autoritært regime

I dag bestemmer de tyrkiske velgerne om Recep Tayyip Erdogan kan gå inn i sitt tredje tiår som landets leder, eller om han må vike plassen for utfordreren Kemal Kilicdaroglu.

Søndag morgen klokka 8 ble over 192.000 valglokaler over hele Tyrkia åpnet til den andre og avgjørende runden i presidentvalget. Utpå formiddagen avla begge kandidatene sin stemme.

– Jeg inviterer alle mine borgere til å avgi stemme for å bli kvitt dette autoritære regimet og få ekte frihet og demokrati, sa sekulære Kilicdaroglu etter at han hadde stemt i hovedstaden Ankara søndag.

President Recep Tayyip Erdogan stemte samtidig i Istanbul sammen med sin kone Emine. Han ba velgerne om å «møte opp uten selvtilfredshet».

Et skjebnevalg

Valget karakteriseres som et skjebnevalg mellom den autoritære, «sterke-mann»-lederen Erdogan fra det moderate islamistpartiet Rettferds- og utviklingspartiet (AKP) og den sekulære opposisjonslederen Kilicdaroglu som lover store endringer, både når det gjelder økonomi og demokratisk styresett.

Opp gjennom årene har Erdogan styrket sin rolle betydelig, blant annet gjennom å erstatte Tyrkias parlamentariske system med et presidentsystem som gir ham mer makt.

Seks tyrkiske opposisjonspartier står bak Kilicdaroglu, som er leder for det republikanske partiet CHP. Kilicdaroglu ønsker å reversere mye av politikken til Erdogan.

I valget har Erdogan hele tiden ligget et lite hestehode foran sin utfordrer. I den første valgrunden 14. mai fikk han 49,4 prosent av stemmene mot Kilicdaroglus 44,9 prosent. Da stemte hele 88,9 prosent av Tyrkias mer enn 64 millioner stemmeberettigede. I tillegg har 3,4 millioner velgere i utlandet kunnet forhåndsstemme mellom 20. og 24. mai.

Styrket posisjon

Erdogans posisjon er blitt ytterligere styrket etter at høyrenasjonalisten Sinan Ogan, som kom på tredjeplass i første runde med 5 prosent av stemmene, har gitt ham sin støtte i den avgjørende valgrunden.

Hvis Erdogan også drar denne seieren i land, noe de fleste Tyrkia-eksperter tror han vil, kan han bli sittende helt til 2028. Med to presidentperioder og tre perioder som statsminister bak seg er han allerede Tyrkias lengstsittende leder.

De første foreløpige resultatene er ventet få timer etter at valglokalene stenger kl. 16 norsk tid.

Første valgrunde var det også valg på nasjonalforsamling. Erdogans parti AKP ble det største, og hans allianse med nasjonalister og islamister vant flertallet i parlamentet med 322 plasser. Kilicdaroglus partiallianse fikk inn 212 representanter.

Kulturkrig

Søndag hevder nestlederen i Kilicdaroglus parti CHP, Özgur Özel, at partiets valgobservatører ble angrepet i en landsby sørøst i landet da de protesterte mot uregelmessigheter i valggjennomføringen. Observatørene skal ha blitt slått og fratatt mobiltelefonene sine, ifølge Özel.

Opplysningene er så langt ikke bekreftet.

Tyrkia-ekspert og professor Einar Wigen ved Universitetet i Oslo mener valget understreker kulturkrigen i Tyrkia, som er splittet i ganske ulike syn, og polariserer den politiske debatten.

– Enten ser man Erdogan som en redningsmann som gjør Tyrkia til et viktig land i verden, eller man ser ham som en korrupt autoritær leder som beriker seg selv på vanlige tyrkeres bekostning, sa Wigen til NTB foran første valgrunde.