Studie avdekker sammenheng mellom Epstein-Barr-virus og multippel sklerose

Ny forskning viser at den nevrologiske sykdommen MS har en sammenheng med Epstein-Barr-viruset. Illustrasjonsfoto.
Ny forskning viser at den nevrologiske sykdommen MS har en sammenheng med Epstein-Barr-viruset. Illustrasjonsfoto. Foto: Shutterstock / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere ved Karolinska Institutet kobler kjent sykdom til utvikling av multippel sklerose.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En ny studie gir bevis for sammenhengen mellom Epstein-Barr-viruset, kjent for å forårsake kyssesyken, og den kroniske sykdommen multippel sklerose (MS), skriver nettavisen Vi.no.

– MS er en utrolig kompleks sykdom, men vår studie gir en viktig brikke i puslespillet og kan forklare hvorfor noen mennesker utvikler sykdommen, sier Olivia Thomas, postdoktor ved Institutt for klinisk nevrovitenskap ved Karolinska Institutet i Sverige i en pressemelding.

Ifølge Karolinska Institutet har studien avdekket at i noen tilfeller kan kroppens antistoffer mot Epstein-Barr-viruset feilaktig skade hjerne- og ryggmargen.

Hva er Epstein-Barr-virus?

Epstein-Barr-virus er et virus i herpesviridae-familien, skriver Helse Norge. Infeksjon med det kan føre til en rekke manifestasjoner. Mononukleose, også kalt kyssesyken, med typisk forstørrede halsglandler, tonsilitt, feber, slapphet og eventuelt forstørret milt skyldes i all hovedsak Epstein-Barr-virus.

Dette skyldes en prosess hvor antistoffer, ment for å bekjempe infeksjonen, feilaktig angriper sentralnervesystemet, forklarer Thomas.

Forskere har analysert blodprøver fra over 700 MS-pasienter og sammenlignet dem med prøver fra 700 uten diagnosen. De oppdaget at antistoffer som binder seg til et spesifikt protein i Epstein-Barr-viruset, også kan binde seg til et lignende protein i hjernen og ryggmargen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Spesifikke antistoffer

Lege undersøker MR-bilder av pasient med multippel sklerose. Illustrasjonsfoto. Foto: Shutterstock / NTB
Lege undersøker MR-bilder av pasient med multippel sklerose. Illustrasjonsfoto. Foto: Shutterstock / NTB

Feilrettede, kryssreaktive antistoffer kan skade nervesystemet og føre til alvorlige symptomer hos MS-pasienter.

Dette kan være symptomer som balanseproblemer, redusert mobilitet og tretthet. Forskerne fant disse antistoffene hos omtrent 23 prosent av MS-pasientene, sammenlignet med 7 prosent i kontrollgruppen.

Dermed kan disse spesifikke antistoffene være involvert i sykdomsutviklingen hos opptil en fjerdedel av MS-pasientene, sier Olivia Thomas.

Hva er multippel sklerose?

MS er en nevrologisk sykdom som angriper sentralnervesystemet, noen med sykdommen er nærmest frie for symptomer mens andre kan bli rammet av alvorlig funksjonssvikt.

Symptomene kan variere fra følesansforstyrrelser, kraftsvekkelse og synsforstyrrelser, til tretthet, nummenhet og prikkende følelse i huden.

Om nervebaner som styrer armer og bein blir forstyrret, kan det også føre til svekket styrke, koordinasjonsproblemer og muskelspasmer med stive muskler. Over tid kan symptomene og de nevrologiske skadene forverres.