De konservative vinner det greske valget

Det konservative partiet til statsminister Kyriakos Mitsotakis, Nytt demokrati, har rett under 41 prosents oppslutning, viser resultatene når over halvparten av stemmene er talt opp.

Det venstreorienterte partiet Syriza, med Alexis Tsipras i spissen, har fått rundt 20 prosent av stemmene, viser tallene som er offentliggjort av det greske innenriksdepartementet.

I en valgdagsmåling som ble offentliggjort da valglokalene stengte, så det ut til at Nytt demokrati lå an til å sikre seg mellom 36 og 40 prosent av stemmene, mens Syriza lå an til mellom 25 og 29 prosents oppslutning.

Men selv med 41 prosents oppslutning vil ikke Nytt demokrati få flertall i nasjonalforsamlingen. De vil få 145 av 300 representanter, mot 71 for Syriza.

Ny runde?

Dermed vil det sosialdemokratiske partiet Pasok-Kinal havne i en nøkkelposisjon. Med 30 prosent av stemmene opptelt er de tredje største parti med 12,7 prosents oppslutning, langt foran kommunistpartiet KKE, som ligger på 6,7 prosent og er på en fjerdeplass.

Pasok-Kinals leder Nikos Androulakis (44) ble lenge oppfattet som en naturlig koalisjonspartner for statsminister Mitsotakis. Stemningen surnet imidlertid kraftig da det ble avslørt at Androulakis ble overvåket av den greske staten kort tid før han ble valgt til partileder i 2021.

Utgangspunktet for forhandlingene er dermed ikke det beste, og mange tror et nyvalg i begynnelsen av juli er det mest sannsynlige utfallet.

Feiret

Nytt demokrati feiret likevel resultatet søndag.

– Valgdagsmålingene viser en klar seier for Nytt demokrati og en klar fornying av mandatet for å jobbe videre med de store endringene det greske samfunnet ønsker, sa regjeringens talsmann Akis Skertsos.

Statsminister Kyriakos Mitsotakis gikk til valg på nye skattekutt, gjenoppbygging av turismen og fortsatt vekst. Han har advart mot «lammelse» hvis ikke Nytt demokrati får et klart mandat og har vist til den usikre verdenssituasjonen.

– Det finnes ikke noe troverdig alternativ til en sterk regjering ledet av Nytt demokrati, uttalte statsministeren til avisen Kathimerini tidligere i mai.

55-åringen tilhører et av Hellas' betydeligste politiske dynastier i moderne tid. Hans far Konstantinos Mitsotakis var statsminister fra 1990 til 1993. Søsteren Dora Bakoyannis har vært utenriksminister og ble den første kvinnelige ordføreren i Aten.

Vanskelige år

Hovedutfordreren Alexis Tsipras (48) fra venstrepartiet Syriza var statsminister fra 2015 til 2019. Det var noen av de vanskeligste kriseårene for det da gjeldstyngede Hellas. Han har bedt om en ny sjanse til å styre landet – uten krisepakker fra EU og IMF.

– Nok er nok. Det er nok profittjag, ulikhet, nepotisme, arroganse og urettferdighet, sa Tspiras nylig under et valgmøte, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Alexis Tsipras var i sin tid den første erklærte ateisten i statsministerstolen i et land der den greskortodokse kirken står sterkt. Han huskes som radikaleren som ga landets kreditorer motstand og nesten førte Hellas ut av eurosamarbeidet før han ga etter.

Det hele endte med at regjeringen hans aksepterte storstilte kriselån fra EU og IMF og gikk med på omfattende budsjettkutt og reformer.

Valget søndag er det første etter at den strenge internasjonale budsjettkontrollen som Hellas måtte akseptere for å få krisehjelp, er avviklet.