Klimaendringene i Europa: – På vei inn i et ukjent landskap

I løpet av året forsvant 5 kubikkilometer is fra breene i Alpene, ifølge en ny rapport fra EUs klimaovervåkingstjeneste C3S.

Dette tilsvarer en isblokk som er fem og en halv gang så høy som Eiffeltårnet i Paris – og like lang og bred.

– Vi er virkelig på vei inn i et ukjent landskap, sier C3S-sjef Carlo Buontempo.

Han beskriver 2022 som et nytt rekordår med hensyn til klimautslipp, temperaturer, skogbranner og nedbør.

Elver tørket inn

Sommeren i fjor var den desidert varmeste som noen gang er målt i Europa. Den forrige rekorden ble satt året før.

I tillegg var kontinentet rammet av tørke, noe som påvirket landbruk, transport og energiproduksjon. Vannstanden i europeiske elver i 2022 var den nest laveste som noen gang er registrert.

Vannkraftverk ble stengt, og det ble også kjernekraftverk som er avhengig av elvevann under en viss temperatur til nedkjøling.

Hetebølger og tørke økte skogbrannfaren. Det samlede arealet som brant i fjor, var det nest største som er registrert noensinne.

Samtidig som forholdene var ekstreme i mange EU-land, var sommeren også rekordvarm på Svalbard.

Snømangel

Selv om den verste varmen ga seg utover høsten, ble ikke situasjonen normalisert. I vinter ble det igjen satt varmerekorder i en rekke europeiske land, og det falt uvanlig lite snø.

Vinteridrettene fikk problemer, og snømangelen bidro til det rekordstore tapet av is i Alpene.

I Sør-Europa er status i dag at jordsmonnet fortsatt er ekstremt tørt. Trolig blir jordbruket negativt påvirket også i år.

– Rapporten inneholder dessverre ingen overraskelser, den viser en utvikling som er på linje med det vi har sett de siste 20 årene. Det blir ganske enkelt varmere, sier klimaforsker Gustav Strandberg til den svenske nyhetsbyrået TT.

– Kommer til å øke

Både i Europa og resten av verden er temperaturene på vei oppover, i takt med de globale utslippene av CO2 og andre klimagasser.

– Disse ekstremværhendelsene kommer bare til å øke, både i hyppighet og styrke, og det blir vanskeligere og dyrere å håndtere dem. Det vi ser nå, er ingenting i forhold til det som kommer om vi ikke når klimamålene, sier Karoline Andaur, leder for miljøorganisasjonen WWF Verdens naturfond i Norge.

Fjorårets høye temperaturer reduserte behovet for oppvarming i vinterhalvåret, noe som gjorde det lettere å håndtere Russlands kutt i leveransene av naturgass.

Samtidig økte behovet for luftavkjøling i Sør-Europa i fjor sommer. Blå himmel om rekordmye sol var gunstig for europeiske solkraftverk, som bidro til strømproduksjonen som måtte til for å kjøle ned boliger.

Helse og økonomi viktigere enn klima for velgerne ved årets valg

LES SAKEN