Langfredagsavtalen brakte fred til Nord-Irland – og reddet tusener av liv

Slike enorme pro-republikanske eller pro-unionistiske veggmalerier preger fortsatt bybildet i Belfast og andre deler av Nord-Irland.
Slike enorme pro-republikanske eller pro-unionistiske veggmalerier preger fortsatt bybildet i Belfast og andre deler av Nord-Irland. Foto: Peter Morrison / AP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fredag 10. april 1998 undertegnet britiske, irske og nordirske myndigheter Langfredagsavtalen. Tross stigende spenning i Nord-Irland regnes avtalen fortsatt som en suksess 25 år senere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den ene tingen som ingen kan bestride, er Langfredagsavtalen, sa den tidligere britiske statsministeren Tony Blair på spørsmål fra DPA om hva han regner som sitt viktigste ettermæle.

– Jeg tror det man er mest stolt av, er at tusener av mennesker er i live, sa hans irske kollega Bertie Ahern til AFP.

Begge lederne var svært populære i sin regjeringstid, men er svært kontroversielle i sine hjemland i dag. Imidlertid er det få som bestrider hva de oppnådde med Langfredagsavtalen.

3.600 drepte

Da Irland oppnådde sin selvstendighet fra Storbritannia på 1920-tallet, beholdt britene seks fylker i nordøst. I denne regionen hadde grupper av skotsk opphav med protestantisk tro i stor grad flertall, og de var sterkt probritiske (unionister).

Spenning mellom unionister og pro-irske katolikker (republikanere eller nasjonalister) bygde seg gradvis opp før det brøt ut åpen konflikt på 1960-tallet. Konflikten er kjent som The Troubles. I tillegg til spørsmålet om nasjonalitet dreide det seg om rettigheter for de katolske innbyggerne, som ofte ble diskriminert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer enn 3.600 ble drept gjennom de neste tre tiårene, skriver nyhetsbyrået Reuters. Paramilitære grupper på begge sider, særlig pro-irske IRA, sto for de fleste drapene, men også det britiske militæret og politiet drepte noen. Hendelser som «Bloody Sunday» i 1972, er 13 katolske demonstranter ble drept av britiske soldater, danner fortsatt dype sår både i Nord-Irland og i republikken

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Sikkerhetssituasjonen i Nord-Irland er noe forverret de siste ukene. Foto: Peter Morrison / AP
Sikkerhetssituasjonen i Nord-Irland er noe forverret de siste ukene. Foto: Peter Morrison / AP

Indre selvstyre

På 1980-tallet begynte uformelle forhandlinger for å få en slutt på konflikten, og det tok seg opp da Tony Blair ble valgt som britisk statsminister i 1997. Han og Ahern sluttet seg til fredsforhandlingene fram mot påske 1998. Da møttes representanter for britiske og irske myndigheter og åtte nordirske politiske partier på Stormont i hovedstaden Belfast.

Også USA var tungt involvert, og president Bill Clinton sendte politikerveteranen George Mitchell for å lede forhandlingene. De eneste som ikke deltok på avtalen til slutt, var unionistpartiet DUP, men de aksepterte avtalen i ettertid. Blant annet fikk Nord-Irland et indre selvstyre med krav om deltakelse fra alle partier, og det ble etablert en rekke organer for å bedre samarbeidet mellom Nord-Irland, Irland og Storbritannia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjefforhandlerne på de respektive sidene, unionisten David Trimble og republikaneren John Hume, ble belønnet med Nobels fredspris i 1998.

Et annet land

Nord-Irland er et annet land enn det var i 1998. Et nytt, mer inkluderende politi nyter tillit blant både protestanter og katolikker. Uenigheter løses i stor grad i politiske forum, heller enn gjennom bomber og kuler. Og en stadig voksende andel av innbyggerne stemmer nå på partiet Alliance, som befinner seg i det politiske sentrum og søker støtte hos begge grupper.

– Det viser at det er en gruppe mennesker som ikke er interessert i de gamle debattene om katolikker, protestanter, unionister, nasjonalister, sier Blair.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Humper i veien

Helt siden 1998 har det vært humper i veien, og i flere år på 2000-tallet ble selvstyret suspendert og Nord-Irland styrt fra London. De største problemene har imidlertid oppstått siden Storbritannia stemte for å forlate EU i 2016. Brexit førte til et dilemma: hvordan kunne man opprettholde de tette økonomiske og politiske forbindelsene til resten av Irland samtidig som man forlot fellesmarkedet sammen med Storbritannia?

Artikkelen fortsetter under annonsen

I første omgang klarte Storbritannia og EU å komme til enighet om en Nord-Irland-protokoll i 2020. Denne innebar imidlertid at det i praksis ble etablert tollbarrierer i Irskesjøen, og den var uakseptabel både for mange unionister og mange britiske konservative. Det var derfor en stor seier for statsminister Rishi Sunak at man klarte å reforhandle avtalen i februar i år, selv om verken DUP eller de hardeste brexit-forkjemperne er fornøyde.

Ingen regjering

Dette har imidlertid ikke løst alle problemer i nord. 2022 var på mange måter et veiskille for Nord-Irland. For første gang viste folketellingen at det var flere katolikker enn protestanter i regionen, og det pro-irske Sinn Féin ble for første gang størst i valget til nordirsk forsamling. Selvstyreregjeringen har imidlertid fortsatt ikke blitt etablert – ettersom DUP nekter å sitte i regjering med Sinn Féin, blant annet i protest mot EU-forhandlingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vanskelig sikkerhetssituasjon

Et drapsforsøk på polititoppen John Caldwell i Omagh 23. februar førte også til stor uro blant regionens innbyggere. Trolig sto utbrytergruppa New IRA bak. De tilhører en liten, men ikke ubetydelig gruppe republikanere som fortsatt vil forene provinsen på voldelig vis, skriver AFP.

Artikkelen fortsetter under annonsen

USAs president Joe Biden, som selv har irske aner han skryter av med jevne mellomrom, skal til både Irland og Nord-Irland i forbindelse med 25-årsjubileet for avtalen. Britisk etterretning har økt trusselnivået i regionen til «alvorlig» og sier de vurderer faren for et terrorangrep som «svært sannsynlig».

Likevel virker stemningen i Nord-Irland forsiktig optimistisk. DUP, Sinn Féin og de andre store partiene i regionen gjorde felles sak i en uttalelse der de fordømte angrepet på Caldwell.

– Jeg tror avtalen vil bestå, fordi det er folkets vilje. Om du går bort fra avtalen går du bort fra viljen til folk både i nord og sør i Irland, sier Irlands tidligere statsminister Ahern.