Generasjoner samles i pensjonsprotestene i Frankrike

Innbyggerne i landet som viste verden styrken i folkelig opprør med den franske revolusjon i 1789, er igjen sinte på sine ledere. Mange har gått fra å være tilskuer til deltaker i de omfattende demonstrasjonene mot president Emmanuel Macrons pensjonsreform.

Elisa Fares ser både henrykt og nervøs ut idet hun gjør de siste forberedelsene til å protestere i de samme gatene der folk i flere århundrer har trosset autoriteter og sagt: «Non!».

Hennes to jevngamle venner er allerede blitt veteraner i protestbølgen. Som barn tok foreldrene dem med på demonstrasjoner. Sammen med Fares klargjør de øyedråper og masker i tilfelle politiet tar i bruk tåregass. De siste ukene har slike forberedelser blitt gjort igjen og igjen.

– Vi franskmenn er kjent for å kjempe, og vi kjemper. Min mor deltok i mange demonstrasjoner. Hun sier at du må protestere hvis du har noe du vil si, sier 17-åringen Coline Marionneau til nyhetsbyrået AP.

En skogbrann av sinne

Besluttsomheten i de unge demonstrantenes ansikter bærer bud om en dypere krise for president Macron. Gnisten da forslaget om ny pensjonsreform ble lagt fram, har antent en skogbrann av sinne som er vanskelig å slokke. Uten godkjenning i nasjonalforsamlingen ble reformen tvunget gjennom og pensjonsalderen endret fra 62 til 64 år.

De voldsomme protestene gjorde at Macron så seg nødt til å avlyse det planlagte britiske statsbesøket med kong Charles III denne uken. Dermed ble det Tyskland, ikke Frankrike, som fikk æren av å være det første landet den nye monarken besøker.

Kongebesøket ville sammenfalt med en ny runde demonstrasjoner der hundretusener demonstrerte. Ifølge Macron risikerte statsbesøket å bli et mål for demonstrantene, noe som kunne ført til en «avskyelig situasjon».

Rekrutterer ungdom

Oppmuntret av det avlyste kongebesøket fortsetter protestbevegelsen, mens nye deltakere rekrutteres. Noen av dem er så unge at det vil gå mer enn fire tiår før de blir rammet av pensjonsreformen.

Det unge engasjementet kan være en bekymringsfull utvikling for Macron. Det kan tyde på at demonstrasjonene er i ferd med å bli et uttrykk for mer generell misnøye med presidenten og regjeringen, ikke bare arbeids- og pensjonspolitikken.

Skyer av tåregass

Demonstrasjonene er blitt mer voldelige den siste tiden. Tirsdag ble over 170 politibetjenter skadd og 200 personer pågrepet da drøyt 700.000 demonstrerte på landsbasis, ifølge innenriksdepartementet.

Sist helg ble mer enn 30 mennesker skadd i sammenstøt mellom politi og demonstranter som protesterte mot en ny demning.

Videoopptak viser demonstranter som rykker fram i tåregasskyer, brennende politibiler og folk som kaster stein på politiet. Enkelte demonstranter var væpnet med macheter, øks og bensinbomber. Politiet brukte mer enn 4.000 ikke-dødelige granater for å spre folkemengden, ifølge myndighetene.

– Jeg har sjelden sett slikt sinne og harme, sier Macrons forgjenger, François Hollande, ifølge AP.

For 17 år gamle Fares ble debutdemonstrasjonen fredelig. Hun fikk nok da Macron bestemte seg for å innføre reformen uten avstemning i parlamentet.

– Det var et angrep på demokratiet, og jeg ble rett og slett altfor irritert, sier Fares.

Vil ta selfie med gammel demonstrant

76 år gamle Gilbert Leblanc har selv vært gjennom mye av det ungdommen opplever i dag. Han mener han deltok i 220 gule vester-demonstrasjoner mot Macron under hans første regjeringsperiode.

Leblanc sier ungdommen vil ta selfie med ham når han forteller at han var med i demonstrasjonene under Parisopprøret i 1968. Pengene han sparer ved ikke å varme opp huset sitt, bruker han på togbilletter til Paris der han kan demonstrere hver eneste helg.

– Min bestefar fikk krigsmedalje for sin innsats i første verdenskrig. Han ville snudd seg i graven hvis han så meg ligge hjemme i sofaen og gjøre ingenting. Alt vi har oppnådd har vært gjennom tårer og blod, sier Leblanc.