Spør en forsker:Hvor er Halleys komet nå, og når kan vi se den igjen?
Omtrent hvert 76. år lyser den berømte Halleys komet opp på himmelen. Med den fant vi ut hvordan kometer beveger seg og hva de består av.
For tiden kan du få øye på komet C/2022 E3 ZTF.
En annen og mer berømt komet er Halleys komet. Noen av oss kan få se den to ganger i løpet av livet.
Men hva vet vi egentlig om den ikoniske kometen? Hvor langt unna er den? Og hvor gammel er den? Det har Jon, en av videnskab.dk sine lesere, spurt om. Han er fengselslærer, og elevene hans har mange spørsmål om kometer.
Vi har spurt astrofysiker Michael Linden-Vørnle fra DTU Space.
Avslører kometers frosne kjerne
Forrige gang Halleys komet fløy mellom solen og jorden og kunne ses på himmelen, var i 1986. Da fanget Michael Linden-Vørnle synet.
Meteoroider, meteorer og meteoritter – hva er forskjellen?
- Asteroider er små, faste og irregulært formede himmellegemer av jern og stein som beveger seg i bane rundt Solen.
- Meteoroider er himmellegemer i størrelse fra støvpartikler til klippeblokker (uskarp overgang til asteroider), som beveger seg gjennom verdensrommet. De minste meteoroidene kalles mikrometeoritter.
- En meteor (også kalt et stjerneskudd) er asteroider eller meteoroider som bremses og «brenner» når den treffer jordens atmosfære.
- En meteoritt er restene av en meteor som har overlevd turen gjennom atmosfæren og kan finnes som en stein på jordens overflate.
- En mikrometeoritt er en ørliten meteoritt – mindre enn én millimeter – som kan finnes på jorden. Det er altså bitte små støvkorn som stammer fra verdensrommet.
– Da Halleys komet nærmet seg i 1986, ble det sendt flere romsonder ut mot den. De skulle for aller første gang vise oss hvordan en kometkjerne ser ut, forteller Linden-Vørnle.
– Det var banebrytende og bekreftet ideen man hadde om kometer. Nemlig at de består av is, stein og støv, med strømmer av gass og støv fra kjernen, forklarer han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHalleys komet kommer fram til sitt fjerneste punkt i år
Kometer sies å være dypfrosne rester fra den gangen solsystemet ble til, for om lag 4,6 milliarder år siden. Og det gjør at Halleys komet er eldgammel.
Den bruker omkring 76 år på å bevege seg hele veien rundt solen og vil sannsynligvis komme fram til det fjerneste punktet fra solen i slutten av i år. Noe som er en avstand på omkring 5,3 milliarder kilometer.
– Kometer er aktive objekter, og banene er ikke helt stabile. Det gjelder også for Halleys komet, sier astrofysikeren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Når kometene kommer tett på solen, blir de varmet opp, og gass og støv siver ut av dem. Fordi det strømmer ut som jetstråler, kan det virke som en motor som kan påvirke kometens bane. Men vi vet når vi vil se Halleys komet på himmelen igjen, påpeker han.
Dukker opp i forhistorien
Halleys komet var den første kometen man fant ut var periodisk. Det oppdaget den engelske astronomen Edmond Halley i 1705, da han ved hjelp av Newtons lover beregnet at kometen ville vise seg hvert 76. år.
Artikkelen fortsetter under annonsenKjente kometer
Halleys komet er én av de 4.596 kometene vi kjenner til i skrivende stund. Antagelig finnes det mer enn en trillion kometer i den ytterste delen av solsystemet vårt.
Ser vi enda lenger tilbake i historien, dukker Halleys komet opp flere ganger.
Ifølge historiske opptegnelser fra Kina har Halleys komet blitt observert rundt år 240 før vår tidsregning. Og igjen i år 1066.
– Man kan se Halleys komet vevet inn i det berømte Bayeux-teppet fra Vilhelm Erobreren. Han ville erobre England, og da Halleys komet viste seg på himmelen, så han den som et tegn på at invasjonen ville lykkes. Kometer har som regel blitt tolket som noe illevarslende, forteller Linden-Vørnle.
Nedtelling
Det er lenge til vi får se Halleys komet igjen. Det skjer ikke før om 38 år. I 2061 vil den passere mellom solen og jorden.
I mellomtiden vil andre kometer suse over himmelen. Både noen som minner om Halleys komet og noen som aldri har vist seg i menneskehetens historie før.
– Hvis man bruker en kikkert, kan man jevnlig se kometer her fra den nordlige halvkule. Men det kan gå ti år mellom at det kommer store, klare kometer som vi kan se med det blotte øye, forklarer Linden-Vørnle.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet vi ser tydelig, er vanligvis kometer som kommer med flere tusen års mellomrom. Det er de som kalles langperiodiske kometer, slik som den berømte Hale-Bopp fra 1997 og C/2022 E3 ZTF, som viste seg i månedsskiftet januar/februar i år. C/2022 E3 ZTF har ikke vært innom siden det fantes neandertalere for omkring 50.000 år siden.
– De langperiodiske kometene kommer rett ute fra Oort-skyen, som er depoter av is- og steinkjerner som ligger rundt solsystemet. Når kometer kommer derfra, inneholder de massevis av is som kan fordampe og skape en sky rundt selve kometkjernen, forteller astrofysikeren.
Solen spiser Halleys komet
Halleys komet besøker jorden
Siste tre besøk:
16. november 1885
20. april 1910
9. februar 1986
Neste tre besøk:
28. juli 2061
27. mars 2134
3. februar 2209
Egentlig er kometene kullsvarte og viser seg bare som strålende objekter når de nærmer seg solen og varmes opp.
– Solens påvirkning skyver vekk materialet av gass og støv som siver ut av kometen, og det er det vi ser som kometens hale. Slik at hver gang kometen kommer innom det indre solsystemet solen, mister den en del av massen, forklarer Linden-Vørnle.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Halleys komet mister noen meter hver gang. Men det vil antagelig gå veldig lang tid før den ender som enten en død komet eller går i oppløsning, konstaterer han.
Kometer kan drepe oss
Når kometer dør, enten ved å bli oppløst av solen eller sveve rundt uten mer materiale som kan forlate kjernen, har det ikke noen konsekvens for oss på jorden eller resten av solsystemet, forteller Linden-Vørnle.
Men de levende kan i verste fall bli menneskehetens undergang.
– Vi er litt bekymret for kometer fordi det er sannsynlighet for at de kan treffe jorden, akkurat som asteroider. Men kometer kommer uten varsel og kan være vanskelige å få øye på fordi de er så svarte. Derfor må vi forholde oss til dem, avslutter Linden-Vørnle.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for Forskning.no . Les originalsaken på videnskab.dk her.