Mentale utfordringer venter etter jordskjelvkatastrofen i Tyrkia

– Jeg tenker hele tiden at det kommer en ny katastrofe, og at jeg må vente til det er over, sier 28 år gamle Gul. Hun greide å løpe ut av huset med moren sin før veggene kollapset i de kraftige rystelsene.

Da hun barføtt kom ut på gata, så hun sine naboer liggende døde på gata etter å ha blitt knust av fallende betong, og hun husker hvordan folk som var sperret inne i sammenraste bygninger, skrek om hjelp.

Gul sier at de grusomme opplevelsene har lagt en tung mental byrde på overlevende som har mistet alt i Antakya, en by som i stor grad er lagt i grus etter skjelvene. Hun sier hun etter hvert kommer til å søke psykologisk hjelp for å håndtere traumene, men foreløpig er første prioritet å få livet på fote igjen for henne selv og familien.

Jordskjelvet med en styrke på 7,8, det mest dødelige i Tyrkias historie, får store psykologiske konsekvenser for folk, sier eksperter og tjenestemenn. Over 44.300 mennesker er døde i landet, og 1,5 millioner er hjemløse midt på vinteren. Flere millioner har mistet familiemedlemmer, jobben, sparepengene sine og framtidshåpet.

Angst, depresjon og PSD

Ekspertene frykter at barna er de som er hardest rammet. FNs barnefond Unicef sier at mange av de 5,4 millioner barna i jordskjelvområdet risikerer å rammes av angst, depresjon og posttraumatisk stress.

– Vi vet nå hvor viktig læring og rutiner er for barn og deres mentale helse, sier Unicefs regionaldirektør for Europa og Sentral-Asia, Afshan Khan, etter et besøk i Tyrkia.

– De må kunne gjenoppta skolen, og de trenger umiddelbar psykologisk hjelp for å håndtere traumene de har vært utsatt for, sier han.

I en stor leir for hjemløse mennesker ved siden av Hatay-stadionet i utkanten av Antakya er det opprettet små psykososiale støttegrupper i lekeområdene og telt fylt med leker. Barn sitter på fargerike stoler foran en stor skjerm som viser tegneserier, mens andre hopper paradis.

Sosialarbeideren Mehmet Sari, som er sosialarbeider, sier han og andre i teamet hans har merket tegn på traumer hos barna.

– Vi ser at noen barn ikke får sove, noen ikke spiser, mens andre har flashbacks og tisser i senga, sier han og legger til at de trenger støtte i lang tid for å håndtere traumene.

Tyrkias familie- og sosialdepartement sier de har sendt over 3.700 sosialarbeidere til skjelvområdet for å hjelpe de overlevende.

Supermann og klovner

Frivillige i gruppa Sokak Santalari Atolyesi som er kommet fra Izmir, er kledd ut som supermann eller klovner og har igangsatt aktiviteter for barn som bor i telt i Hatay-provinsen.

Men et kraftig etterskjelv med en styrke på 6,4 sist mandag knuste alle forsøk på å gi barna tilbake er følelse av normalitet etter flere uker med stadige etterskjelv.

På en video som er laget av Erbal Coban, en av de frivillige som er Sokak Atolyesi art director, kan man se hvordan barnas jubling og sang plutselig forvandles til skrik.

– Ta det med ro, roper en frivillig mens en annen holder om et spedbarn som hun bar på.

Tyrkerne levde allerede under sterkt press på grunn av økende fattigdom og følgene av koronapandemien, sier Ayse Bilge Selcuk, som er psykolog og professor ved MEF-universitetet. Nå er presset økt til et nytt nivå.

Kronisk og konstant stress

– Stresset er kronisk og konstant, og nå er det på et nivå vi ikke klarer å håndtere. For at landet skal komme tilbake på beina, må vi finne en ny indre styrke, og det starter med vår psykiske helse, sier hun.

President Recep Tayyip Erdogan har lovet at folks hjem skal gjenoppbygges innen et år. Men det vil fortsatt gå mange måneder før tusener av mennesker kan flytte ut av telt og konteinere og slippe de lange matkøene, før de kan flytte inn i permanente boliger, noe som er nøkkelen til å gjenvinne følelsen av normalitet og trygghet de har mistet.

Folk virker numne, noe som kan være en forsvarsmekanisme for å håndtere uoverstigelig stress, ifølge Selcuk. Angst, hjelpeløshet og depresjon blir trolig utbredt, og unge mennesker kan rammes av en følelse av raseri, sier hun.

Gjenoppbyggingen må inkludere mental helse, sier Selcuk og oppfordrer myndighetene til å bevilge midler til å sende psykologer til jordskjelvområdene, som må bli der lenge.

– Varighet er nøkkelen. Vi kan ikke droppe oppmerksomheten og trekke oss ut etter tre måneder, fastslår hun.