Tallenes tale i Ukraina

Ukrainske soldater begraver en kamerat i desember. Det er vanskelig å anslå akkurat hvor mange soldater og sivile som har gått tapt i krigen. Foto: Felipe Dana / AP / NTB
Ukrainske soldater begraver en kamerat i desember. Det er vanskelig å anslå akkurat hvor mange soldater og sivile som har gått tapt i krigen. Foto: Felipe Dana / AP / NTB Foto: NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ett år ut i krigen er det fortsatt umulig å komme med presise anslag for antall drepte, sårede og på flukt. Den fulle sannheten kan det hende vi aldri får vite.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

FNs menneskerettseksperter teller antallet bekreftede sivile døde og sårede, men vet at de ligger langt under sannheten. Verken Russland eller Ukraina kommer med oppdaterte og sannferdige anslag for hvor mange soldater de har mistet. Til og med mengden våpen Vesten egentlig har sendt til Ukraina, er uklart.

Noen konkrete og oppdaterte tall har vi, fra mange ulike kilder: Ukrainerne hevder at Russland har kommet med 5.000 rakettangrep, 3.500 flyangrep og 1.000 droneangrep i løpet av det første året. Tenketanken ISW anslår at russiske styrker kontrollerer 18 prosent av Ukrainas internasjonalt anerkjente territorium.

Den ukrainske statsadvokaten etterforsker 71.905 tilfeller av mulige krigsforbrytelser fra russiske styrker, og de amerikanske mediene PBS og AP har bekreftet 653 slike tilfeller.

Vidt sprik i dødstallene

Så kommer det vanskelige: dødstallene. FN har bekreftet over 8.000 sivile dødsfall i Ukraina siden 24. februar 2022. De venter fortsatt på å få verifisert dødsfall i russiskokkuperte byer – som blant annet betyr at dette tallet ikke inkluderer de drepte i Mariupol, som ble beleiret i flere måneder våren 2022. FN har også bekreftet drøyt 13.300 sårede sivile.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ukraina og Russland oppdaterte sist sine militære dødstall i henholdsvis august og september. Ukraina melder om drøyt 9.000 drepte soldater, mens Russland melder om 5.937 falne.

Høyere anslag i Vesten

Vestlige anslag ligger betydelig høyere: drøyt 200.000 drepte og sårede på russisk side, og mer enn 100.000 på ukrainsk side. Det britiske forsvarsdepartementet melder om 40-60.000 russiske drepte. I januar anslo forsvarssjef Eirik Kristoffersen overfor TV 2 , med mange forbehold, at de russiske tapene nærmer seg 180.000, mot over 100.000 ukrainske tap.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Uavhengige russiske kilder har bekreftet over 14.000 drepte, ifølge Mediazona.

Millioner på flukt

Millioner av ukrainere er også drevet på flukt. AP har regnet sammen tallene på flyktninger som er oppgitt av ulike lands regjeringer og har kommet til 8,1 millioner som har flyktet fra Ukraina siden invasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

5,2 millioner har havnet i Europa og Sentral-Asia, deriblant 1,6 millioner i Polen og 880.000 i Tyskland. 2,9 millioner har også havnet i Russland, mer eller mindre frivillig. I Norge er antallet ukrainere som har søkt asyl, 40.883 ifølge tall fra fredag.

5,4 millioner ukrainere er også drevet fra sine hjem, men har ikke forlatt landet. 5,6 millioner har vendt hjem, enten fra utlandet eller fra innad i Ukraina. 17,6 millioner ukrainere trenger humanitær bistand, ifølge tall fra FN.

Enorme økonomiske tap

Så kommer de økonomiske tapene. Kyivs handelshøyskole anslo 24. januar at det er blitt gjort skade på ukrainsk infrastruktur for 138 milliarder dollar – 1.400 milliarder kroner. Ukrainas brutto nasjonalprodukt antas å ha krympet med minst 33 prosent i 2022, mot bare 2,2 prosent for Russland.

Ukraina eksporterte også for 30 prosent mindre enn i 2021, mens Russland eksporterte 16 prosent mer. Det siste tallet kan være misvisende, ifølge Verdens handelsorganisasjon (WTO) – mengden eksportvarer kan ha falt noe, men fordi prisene på russiskprodusert olje, gass, kull, gjødsel og korn har skutt i været, økte inntektene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidlig i krigen godkjente den amerikanske Kongressen bistand til Ukraina verdt 113 milliarder dollar. EU og medlemslandene har på sin side lovet 59 milliarder dollar, ifølge instituttet IFW Kiel.

Organisasjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken har lovet 14 milliarder dollar. IFW Kiel anslår at drøyt 50 prosent av alle disse midlene nå har kommet fram.