Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Valentyna Mozgova feier knust glass og annet rusk fra gulvet på det utbombede sykehuset der hun begynte sin karriere. Den 55 år gamle laboranten er nå alene igjen på Marinskaja-sykehuset.
Sykehuset, som ligger i byen Krasnohorivka, rundt 30 kilometer vest for Donetsk og nær fronten mellom separatistene og regjeringsstyrkene i Øst-Ukraina, ble første gang truffet i et artilleriangrep i 2017.
Fire år senere slo granatene på nytt ned, og de siste sju månedene har bygningene gjentatte ganger blitt utsatt for russiske angrep. Ødeleggelsene er store, og det medisinske personellet har flyktet.
Mozgova valgte å bli værende. Nå tjener hun 10.000 hryvnja, drøyt 2.500 kroner i måneden, på å vokte bygningen.
Sammen med ektemannen bor hun i kjelleren, sammen med fem andre som har mistet hjemmene sine i russiske angrep, samt en hund og en katt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPresis klokka 8 hver morgen plukker hun opp feiekosten og går en runde i gangene på det en gang så fine sykehuset. Hun vokter seg vel for å komme nær restene av russiske Grad-raketter som ligger på gulvet, av frykt for at de skal eksplodere.
– Alt forfaller og faller fra hverandre, sier hun oppgitt.
– Jeg er så lei av dette, jeg vil leve et normalt liv, sove i sengen min og se på TV. Jeg vil ikke skvette ved lyden av eksplosjoner, men gjøre jobben min i fred og ro, sier hun.
Marinskaja-sykehuset i Krasnohorivka er bare en av 700 ukrainske helseinstitusjoner som er angrepet siden russiske styrker invaderte Ukraina for ett år siden, viser en verifisert oversikt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVerdens helseorganisasjon (WHO) har dokumentert over 750 angrep mot ukrainske helseinstitusjoner, noe som har resultert i 101 dødsfall.
Artikkelen fortsetter under annonsenUkrainas helseminister opplyste nylig at over 1.200 helseinstitusjoner enten helt eller delvis er ødelagt i russiske angrep, og at 173 sykehus har fått så store skader at de har måttet stenge.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Russland anklages i en fersk rapport fra flere organisasjoner, blant dem Physicians for Human Rights (PHR), for med overlegg å angripe ukrainske helseinstitusjoner. Det kan ifølge organisasjonene i så fall vil være en krigsforbrytelse.
Medier som CNN har på bakgrunn av rapporten bedt Russland om en kommentar til rapporten, men har ikke fått svar. Russiske myndigheter har tidligere fastholdt at landets styrker bare angriper mål av militær verdi.
Angrepene var ifølge rapporten hyppigst og mest alvorlige i begynnelsen av krigen. Bare i løpet av de fire siste dagene i februar og mars i fjor ble det i gjennomsnitt registrert åtte angrep daglig på helseinstitusjoner, 278 til sammen.
Artikkelen fortsetter under annonsenIkke alle angrep kom i form av granater og raketter. Ved flere tilfeller ble leger og annet personell i de russiskokkuperte områdene truet til å legge ned arbeidet. Andre helseinstitusjoner ble plyndret da russiske styrker ble tvunget på retrett.
I Kherson stakk de russiske soldatene ifølge innbyggerne av med de fleste av byens ambulanser, og i Mariupol inntok soldatene byens siste fungerende sykehus.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det var russiske soldater i alle etasjer. De talte opp pasienter og ansatte slik at ingen kunne forlate sykehuset. De sa at leger som dro, ville bli skutt, fortalte sykepleieren Maryna Gorbatsj. Både hun og de fleste andre ansatte greide likevel å flykte noen dager senere.
I Izium ble det største sykehuset angrepet i mars, og både ansatte og pasienter måtte søke tilflukt i kjelleren.
– Før vi gikk ned, dekket vi pasientene med madrasser i håp om å beskytte dem mot granatsplinter, fortalte legen Jurij Kuznetsov.
Artikkelen fortsetter under annonsenOver hele Ukraina, i områder som har vært under russiske angrep, fortelles det om lignende historier.
– De følger visse mønstre, og det er disse mønstrene som er viktige, ikke antallet, sier Pavlo Kovtoniuk i tanksmia Ukrainian Healthcare Center (UHC) i Kyiv.
– Mønsteret viser at dette etter alt å dømme er en bevisst politikk, ikke bare tilfeldige eller atskilte hendelser, sier han.
Russland anklager også ukrainske styrker for å angripe sykehus i områdene de okkuperer, men Kovtoniuk mener at det er stor forskjell på det han hevder er systematiske angrep, og det han omtaler som uhell i en kamp for å overleve.
Physicians for Human Rights har tidligere dokumentert russiske angrep mot helseinstitusjoner i Syria og mener krigen i Ukraina er en videreføring av samme strategi.
– Dette er ledd i en taktikk for å destabilisere og for å spre frykt i befolkningen, sier Christian De Vos i PHR.
Artikkelen fortsetter under annonsenAngrepene har tvunget mange sykehus til enten å stenge midlertidig, eller til å redusere tilbudet. I Izium, som ble gjenerobret av ukrainske styrker sist høst, har nå 200 av de 500 ansatte ved sykehuset vendt tilbake til arbeidet.
En av avdelingene som ble ødelagt i angrep, er nå satt i stand igjen og i drift. Ett av apotekene er også gjenåpnet, og pasienter som gikk tomme for medisin under okkupasjonen, får igjen tak i det de trenger.
Ukraina har en av de høyeste andelene hivsmittede i Europa og Sentral-Asia, og landet har også en høy andel innbyggere med resistent tuberkulose. Den russiske invasjonen har ført til at langt færre får oppfølging og behandling for dette, blant annet fordi millioner av ukrainere er på flukt.
– Helsevesenet består ikke bare av bygninger eller utstyr, det består av mennesker, sier Andrij Klepikov i Alliansen for offentlig helse, en organisasjon som driver feltsykehus nær fronten.
– Det ukrainske forsvaret er kjent for sin styrke og motstandskraft, men vi er like sterke og motstandsdyktige innen helsevesenet, sier han.
