Livet i Russland under krigen: Knebling av kritikere, propaganda, men fortsatt fransk vin på menyen

I Moskva ser man få tegn til den brutale krigen myndighetene fører i Ukraina. Nyhetsbyrået AP beskriver en nylig lørdagskveld slik: Livlige grupper mennesker fyller restaurantene og barene i Sretenka-området, mens betjenter merket «turistpoliti» passer på. I nærheten følger en turguide en gruppe på 40 turister til en 300 år gammel kirke.

Sporadisk kan man se symbolet «Z» på bygninger eller på nedstengte butikklokaler hvor vestlige selskaper tidligere holdt til.

En plakat med en soldat og slagordet «Ære til Russlands helter» er en påminnelse om invasjonen, som startet for ett år siden 24. februar.

De vestlige butikkene er borte, men forbrukerne kan fortsatt kjøpe produktene deres – eller kopier som selges under russiske navn og merkevarer.

De smertefulle og dypere endringene i den russiske hverdagen krever litt mer innsats å få øye på.

Kritikerne nedkjempes

– Krigen har faktisk ødelagt mange liv – inkludert våre, sier Sophia Subbotina fra St. Petersburg.

To ganger i uken besøker hun et fengsel for å gi mat og medisiner til partneren sin, Sasja Skotsjilenko, en kunstner og musiker med alvorlige helseproblemer.

Skotsjilenko ble arrestert i april etter å ha byttet ut prislapper på supermarkeder med kritisk informasjon om krigen.

Hun er siktet for å ha spredd falsk informasjon om militæret, en av president Vladimir Putins nye lover som effektivt kriminaliserer offentlig kritikk av krigen.

Skotsjilenko sier at hun ikke er aktivist, men bare en som er skremt av krigen. Hun risikerer opp til 10 år i fengsel.

Kneblingskampanjen har vært hard. Den har skjedd lynraskt og er uten sidestykke etter Sovjets fall.

Mediene kan ikke kalle det som skjer i Ukraina for «krig», og demonstranter som bruker ordet på plakater, risikerer høye bøter. I tiden etter invasjonen var det tilløp til demonstrasjoner. Men de fleste som deltok, ble arrestert – og etter hvert fislet mye av den offentlige motstanden bort.

Uavhengige nyhetsnettsteder er blokkert, det samme er Facebook, Twitter og Instagram. En viktig radiostasjon er tatt av luften.

Putins bruk av energi som våpen koster mange liv i Europa

LES SAKEN

Propaganda på TV og i skolen

Kneblingen av kritikerne er blitt etterfulgt av en bølge med propaganda. Statlig TV stanset tidlig enkelte underholdningsprogrammer og utvidet politikk- og nyhetsdekningen for å spre budskap som at Russland hjelper Ukraina med å bli kvitt nazister, en falsk påstand som Putin brukte til å forsvare invasjonen.

Et annet budskap er at Nato oppfører seg som dukker for regjeringen i Kyiv, men at Russland vil vinne.

– En ny struktur reiser seg foran øynene på oss. Planeten kvitter seg med vestlig lederskap. Det meste av menneskeheten er med oss, sa TV-anker Dmitij Kiselev i desember.

Disse meldingene treffer godt i Russland, ifølge Dennis Volkov. Han er direktør for landets fremste uavhengige meningsmåler, Lavada-senteret.

– Ideen om at Nato ønsker å ødelegge Russland, eller i det minste svekke landet, har vært vanlig i tre firedeler av befolkningen i årevis, sier han.

Kreml-regimet sprer også dette narrativet til små barn.

Skoleelever har blitt satt til å sende brev til soldater. Fra 8. til 11. klasse har elevene fått et nytt fag som oversatt betyr «samtaler om viktige ting».

Læreplanene beskriver Russlands «spesialoperasjon» for å bygge en «multipolar verdensorden». Minst én lærer som nektet å undervise i faget, har fått sparken.

Å overleve sanksjoner

Takket være rekordhøye oljeinntekter klarte den sanksjonsrammede økonomien i Russland seg bedre enn forventningene i fjor. Sentralbanken stabiliserte en stupende rubel ved å heve renten. Valutaen er nå sterkere mot dollaren enn før invasjonen.

McDonald's, Ikea, Apple og andre internasjonale giganter har forlatt Russland. McDonald's er erstattet av Vkusno i totsja, mens Starbucks er blitt til Stars Coffee.

Det er fortsatt mulig å kjøpe utenlandske produkter som Mac og Iphone, og på restaurantene i hovedstaden kan man fortsatt nyte japansk fisk, spansk ost og fransk vin.

– Ja, det koster litt mer, men det er ingen mangel, sier Vladimir, en innbygger som ikke vil bli identifisert med sitt fulle navn.

– Hvis du går i sentrum, får du inntrykk av at det ikke skjer noe. Mange drar ut av byen i helgene. Det er færre folk på kafeer, men de er der fortsatt.

Likevel innrømmer han at hovedstaden virker tommere, og at «folk ser tristere ut».

Sendes i krigen

Det kanskje største sjokket som følge av krigen, kom i september. Da ble 300.000 reservister mobilisert til å gå i krigen.

Dette skapte panikk siden de fleste menn under 65 – og noen kvinner – formelt sett er del av reservestyrkene.

Flyreiser til utlandet ble solgt ut i løpet av noen timer, og det oppsto lange køer ved landegrensene.

Hundretusenvis skal ha forlatt landet i ukene som fulgte.

Rekruttene som er blitt sendt i krigen, har fortalt om utstyrsmangel og elendige forhold på basene. Konene og mødrene deres hevdet de ble sendt til fronten uten trening eller utstyr.

Tapte liv

Etter hvert som krigen har gått sin gang, med nederlag og tilbakeslag, har stadig flere familier fått det verst tenkelige budskapet: at en av deres kjære er drept.

Militæret har bekreftet over 6.000 dødsfall, men vestlige anslag er på titusenvis av drepte på russisk side.

Putin har lovet en oppreisning på 1,6 millioner kroner til familier som har mistet noen i strid.

I november møtte presidenten en gruppe mødre som ifølge russiske medier var håndplukket blant Kreml-tilhengere. Putin sa til en av dem at sønnens død ikke var forgjeves.

– Med noen folk er det uklart hvorfor de dør – på grunn av vodka eller noe annet. Når de er borte, er det vanskelig å si om de levde eller ikke. Livene deres var over uten at noen bet seg merke i det. Men din sønn levde – forstår du? Han oppnådde målet sitt, sa Putin.

Nord-Korea advarer USA med ny rakettest

LES SAKEN