Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Da russiske stridsvogner rullet over grensa til nabolandet 24. februar 2022, fikk det først og fremst forferdelige konsekvenser for ukrainerne. Det tok imidlertid ikke lang tid før resten av verden fikk merke følgene.
Russland og Ukraina regnes blant verdens viktigste kornkamre, og førstnevnte var før krigen også storleverandør av energi til Europa og kunstgjødsel til resten av verden.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina
Mens europeere klaget over skyhøye priser på energi, resulterte den i dyp fattigdom og sult for flere hundre millioner mennesker i Afrika. Asia og Latin-Amerika.
Millioner av mennesker sto fra før på kanten av stupet og var helt avhengige at matvarehjelp fra FN-organisasjoner, men de kunne som følge av krigen ikke fylle skipslaster med korn i ukrainske havner.
Gjødsel ble også en mangelvare, og bønder verden over fortviler fordi de ikke lenger har råd til å kjøpe nok til å holde matproduksjonen oppe.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI Egypt, der nesten en tredel av landets rundt 103 millioner innbyggere lever i fattigdom, slet enken Halima Rabie fra før med å mette de fem barna. Nå er prisene så høye at hun ikke lenger har råd til helt grunnleggende dagligvarer.
– Det har blitt helt uutholdelig, forteller hun, på vei til en ekstrajobb som renholder ved et sykehus i Kairos tvillingby Giza.
– Kjøtt og egg har blitt luksus, konstaterer 47-åringen, som med sine to jobber tjener rundt 1.700 kroner måneden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenInflasjonen i Egypt, som er verdens største kornimportør, har vært på hele 26,5 prosent det siste året, og Halima Rabie har dermed kunnet kjøpe mindre og mindre for det hun tjener.
Kjøttmiddag har familien bare råd til en gang i måneden, og mange egyptere er enda verre stilt. Myndighetene oppfordrer innbyggerne til å forsøke kyllingføtter og vinger som alternativ proteinkilde, men også dette har blitt mangelvare.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Selv føttene har blitt dyre, sier Halima Rabie.
Russland og Ukraina er også storprodusenter av rimelig matolje, men krig og sanksjoner har ført til mangel og prishopp også på dette. Det har fått store følger for fattige i Afrika, Midtøsten og deler av Asia.
FN har overtalt Russland og Ukraina til å tillate noe eksport via Svartehavet, men avtalen må fornyes neste måned og krigens gang avgjør om det lar seg gjøre.
I Afrikas mest folkerike land Nigeria, som var storimportør av russisk hvete før krigen, har matprisene i gjennomsnitt steget med 37 prosent det siste året. Prisen på brød er enkelte steder doblet som følge av kornmangel.
– Folk står overfor enormt vanskelige valg. Hvilken mat skal de kjøpe, har de overhodet råd eller må pengene brukes på skole eller medisin, sier Alexander Verhes som driver en kornmølle sør i Nigeria.
Artikkelen fortsetter under annonsenMinst 40 prosent av alle bakeriene i hovedstaden Abuja har stengt dørene det siste året, som følge av at melprisen har steget med 200 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsen– De som fortsatt holder på, gjør det uten overskudd, sier Mansur Umar, som leder bakernes forbund.
– Mange mennesker har helt sluttet å spise brød, de må finne rimeligere alternativ, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
I Indonesias hovedstad Jakarta har mange gatekjøkken innsett at de ikke kan heve prisene i takt med inflasjonen. Løsningen har derfor blitt å krympe porsjonene i stedet, en praksis som er kjent som krympflasjon.
– Ett kilo ris holdt før til åtte porsjoner, men nå lager vi ti porsjoner, forteller 52 år gamle Mukroni.
– Kundene kommer ikke dersom prisen er for høy, konstaterer han og krysser fingrene for en fredelig løsning i Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi håper på fred. Når alt kommer til alt så er det ingen som kommer til å vinne der, alle ender i stedet opp som ofre, sier Mukroni.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Rike land kjenner også på følgene av krigen, om enn i langt mindre omfang. Europeiske land er i ferd med å finne erstatning for russisk olje og gass, inflasjonen er rett nok fortsatt høy, men næringslivet har klart seg og frykten for resesjon har begynt å avta.
Regjeringer har innført støtteordninger, sentralbanker har skrudd opp renta, og Kina har opphevet koronanedstengningen av frykt for at veksten skulle stanse helt opp.
En usedvanlig varm vinter har fått etterspørselen etter gass, og dermed også prisene til å falle i Europa, og analytikere mener nå at det går riktig vei.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Krigen er en menneskelig katastrofe, men den sjokkartede virkningen den har hatt på verdensøkonomien er forbigående, sier Adam Posen som leder Peterson Institute for International Economics i Washington.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor enkelte, blant dem Sven Paar, er dette likevel foreløpig en mager trøst. Han driver et vaskeri i Walduern sørvest i Tyskland og har tolv store og energikrevende vaskemaskiner som går på gass.
Selv om gassprisen har falt, er den fortsatt tre ganger høyere enn før president Vladimir Putin sendte sine soldater til grensa mot Ukraina.
I år anslår Paar at gassregninga blir på rundt 1,8 millioner kroner, mens den før krigen var på 330.000 kroner i året. Ved å vise gassregninga til kundene har han hittil greid å beholde dem.
– De stønner og må velte kostnadene over på sine kunder igjen, sier Paar.
Det internasjonale pengefondet (IMF) har flere ganger det siste året nedjuster sine vekstprognoser, men mener nå å se lys i enden av tunnelen.
I januar hevet IMF sin prognose for vekst i verdensøkonomien med 0,2 prosentpoeng til 2,9 prosent i år, mens prognosen for Kina ble hevet med 0,8 prosentpoeng til 5,2 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenPrognosen for USA ble hevet fra 1 prosent til 1,4 prosent, og faren for resesjon i Europa største økonomi Tyskland ble avblåst. Også der vil bruttonasjonalproduktet vokse neste år, rett nok med beskjedne 0,1 prosent, tror IMF.
Mye kommer imidlertid an på hvor langvarig krigen i Ukraina blir, hvilken retning den tar og hvor stor del av regninga vestlige land er villig til å ta.
