Disse små bakteriene spiser enorme mengder av klimagassen metan

Methylobacter tundripaludum er en av bakteriene som fjerner metan. (Bilde: Mette M. Svenning og Rudi Caeyers)
Methylobacter tundripaludum er en av bakteriene som fjerner metan. (Bilde: Mette M. Svenning og Rudi Caeyers)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men når bakteriene trives som best, spiser de mindre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nede i myrer, våtmarker, innsjøer og rismarker er det dårlig med oksygen. Her trives mikrober som lager metan.

De spiser på nedbrutte planter og slipper fra seg metan i prosessen.

Det er supert for en annen type mikrobe, som spiser metanet. I en myr ligger de over de metan-rapende arkebakteriene og fjerner mye av gassen.

Uten metanspiserne hadde mye mer av klimagassen nådd atmosfæren.

Hvordan vil disse bakteriene reagere på klimaendringer? Vil de være en god hjelp for å begrense utslipp, eller vil de la mer metan sive forbi?

Forskere ved UiT - Norges arktiske universitet har forsket på hvordan metanspisende bakterier blir påvirket av forskjellig temperatur.

Fjerner opptil 90 prosent

Alexander Tveit og kolleger ved UiT har forsket på hva som skjer med bakterier som fjerner metan når de utsettes for forskjellig temperatur. (Foto: David Jensen)
Alexander Tveit og kolleger ved UiT har forsket på hva som skjer med bakterier som fjerner metan når de utsettes for forskjellig temperatur. (Foto: David Jensen)

Du kan dra til en myr og måle hvor mye metan som slippes ut. Hvis du fjerner topplaget, der de metanspisende bakteriene bor og måler det som faktisk produseres, så kan man se at de fjerner så mye som 90 prosent av metanet som lages.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det forteller Alexander Tveit, forsker ved UiT - Norges arktiske universitet.

– Det er enorme mengder de tar seg av, sier Tveit.

Metanutslipp kommer fra våtmarker, smeltende permafrost, kvegdrift, søppeldynger og mer. Stort sett er det metanproduserende arkebakterier som lager metanet.

– De står for nesten all metanproduksjon i verden, om det er i magen på en ku, i våtmarker eller i en innsjø, sier Tveit.

Uventet metanøkning

De siste årene har det vært en uventet kraftig økning i metankonsentrasjonen i atmosfæren. Det ser ikke ut til å skyldes mer metanutslipp fra olje- og gassutvinning. Metanet kommer trolig fra biologiske kilder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskere er ikke sikre på hva det skyldes. Metanet kan komme av økt kvegdrift, naturlige våtmarker eller fra avfall. Våtmarker, og kanskje spesielt tropiske våtmarker i områder hvor nedbøren har økt, peker seg ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å forstå mer om hvordan metanutslippene vil utvikle seg framover, er det viktig å lære mer om hvordan metanspisende bakterier vil reagere, mener Alexander Tveit.

Studerte bakterier på laben

Tveit og kolleger ved UiT har studert tre bakterier fra slekten Methylobacter. De lever av metan.

– Tanken var å se på hva disse bakteriene gjør når de blir utsatt for store temperaturendringer, sier Tveit.

– Vi plasserte bakteriene under identiske forhold, bare med forskjellige temperaturer, og så hva som skjedde.

Forskerne så på hvor mye metan de spiste, hvor fort de vokste og hva som skjedde inni cellen.

Myr er en av plassene hvor det dannes metan. (Foto: Romija / Shutterstock / NTB)
Myr er en av plassene hvor det dannes metan. (Foto: Romija / Shutterstock / NTB)

Spiser mest når de har det vanskelig

Forskerne fant ut at hvor mye metan bakteriene spiste, kom an på hvordan de hadde det.

– Hvis de har en veldig vanskelig situasjon, for eksempel en temperatur som ikke passer til hvordan de har utviklet seg, så må de bruke mye energi på å fikse ting i cellen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når bakteriene hadde det vanskelig, spiste de derfor mer metan.

Dette er motsatt av hva man kanskje skulle tro. Det er lett å tenke at når bakterien har det best, så spiser den mest. Men slik var det altså ikke.

Brukte 30 prosent mer metan

Tveit og kollegene gjorde den grundigste undersøkelsen av bakterien Methylobacter tundripaludum. Denne er vanlig og lever blant annet i våtmarker over hele verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne testet hva som skjedde da de holdt bakterien i en temperatur på 8, 15, 21 og 27 grader.

– Hvis du holder den på 15 grader, så har den det ganske bra, men ikke helt bra. Da vokser den veldig fort, men må spise mye metan fordi den må kompensere for at dette ikke er den perfekte temperaturen, forteller Tveit.

Da forskerne økte temperaturen med seks grader, fikk bakterien det supert. Men da sank metanforbruket med 30 prosent, selv om den vokste like fort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Storproduksjon inne i cellen

Forskerne undersøkte hva som skjedde på innsiden av bakteriecellene.

Når det ble kaldere, laget Methylobacter tundripaludum flere ribosomer. Det er proteinfabrikker i cellene.

– De fyller opp cellene med ribosomer slik at de kan lage flere proteiner og gjøre ting raskt selv om temperaturen går ned.

For å lage de ekstra ribosomene og proteinene trengs det mer metan.

En annen mekanisme var at bakteriene også lagret metan som glykogen, en sukkerkjede, for å spare på energi til dårligere dager.

– I noen tilfeller vil de spise mye metan for å lagre opp energi.

Måtte reparere når det ble for varmt

De metanspisende bakteriene kan også begynne å bruke mer metan når det blir for varmt.

– Da var det for å reparere. Når temperaturen er høyere, beveger molekylene seg mer.

Bakteriene kunne da bruke mer metan for å fikse ting som ble ødelagt eller for å få en mer rigid struktur i celleveggen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bør vite mer om bakteriene i utslippsområder

Studien viser at avhengig av hva slags metanspisende bakterie som dominerer i et økosystem, så kan du få forskjellige reaksjoner hvis temperaturen går opp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen steder kan metanforbruket synke, andre steder øke. Det finnes ganske mange forskjellige typer av disse bakteriene.

– Derfor er det viktig å vite hva slags bakterier som lever i forskjellige økosystem. For de reagerer ikke likt, sier Tveit.

Han synes det er for tidlig å si hvordan metanspisende bakterier vil påvirke de globale metanutslippene fremover.

– Jeg tror det er utrolig viktig med flere studier.

– Dette er en så viktig del av metansyklusen at vi er nødt til å vite mer om hvordan disse bakteriene vil reagere spesifikt i de områdene der det slippes ut mest metan.

Tveit foreslår å fokusere på disse områdene, som permafrost og tropiske våtmarker.

– En kan finne nøkkelområder der det skjer store endringer og studere artene som bor spesifikt der. Det tror jeg kan være en god tilnærming, et neste steg.

(Artikkelen er først publisert av Forskning.no)