Tragedien utenfor Lampedusa endret ikke Europa

– Disse bildene av hundrevis av kister vil jeg aldri glemme, jeg tror ingen vil kunne glemme dette, uttale José Manuel Barroso, daværende president for EU-kommisjonen.

Over 360 mennesker omkom 3. oktober 2013 etter at det brøt ut brann i en fiskebåt som hadde lagt ut fra Libya på en av verdens dødeligste migrasjonsruter. Båten, som fraktet nesten 500 mennesker på jakt etter bedre liv i Europa, kantret bare noen hundre meter fra land.

Bildene fra tragedien, som viste de livløse kroppene av voksne, barn og spedbarn og etter hvert raden av store og små kister, sjokkerte en hel verden. Kravene og løftene om endringer i migrasjonspolitikken kom på løpende bånd.

– Må aldri skje igjen

– Denne type tragedie vi har vært vitne til her så nær kysten bør aldri få skje igjen, uttalte Barroso.

– EU må øke overvåkingssystemet for å spore båter, slik at vi kan sette i gang en redningsaksjon og bringe folk i trygghet før de omkommer, la han til.

Men ingen slike tiltak vil bli vurdert av EU-ledere på et toppmøte neste uke. Nesten ti år etter tragedien er realiteten at lite er blitt bedre på området.

Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) opplyser at mer enn 25.000 mennesker har omkommet eller forsvunnet etter å ha forsøkt å krysse Middelhavet siden 2014.

I fjor ble det gjort rundt 330.000 illegale forsøk på å komme inn i Europa – det høyeste antallet på seks år.

Søke- og redningsoppdraget som ble satt i gang som svar på Lampedusa-tragedien ble avsluttet et år senere på grunn av bekymring for at man bare oppmuntret folk til å sette ut på havet i håp om å bli plukket opp og brakt i sikkerhet.

Hjelpeorganisasjoner som fra sivile båter forsøker å redde liv, er gjentatte ganger blitt jaget bort eller fått båtene sine beslaglagt av regjeringer.

EU stiller med fartøy og utstyr til den libyske kystvakten for å hindre at folk drar, og Tyrkia og flere andre nordafrikanske land får økonomisk støtte for å holde på migrantene der.

Vil styrke grensene

På EU-toppmøtet 9.–10. februar vil EUs 27 stats- og regjeringssjefer fornye en styrking av grensene, ifølge et utkast som nyhetsbyrået AP har fått tilgang til.

– EU-lederne vil gi sin fulle støtte til at grensebyrået Frontex kan levere på sin kjerneoppgave, som er å hjelpe medlemslandene med å beskytte de ytre grensene, bekjempe grenseoverskridende kriminalitet og øke returen av migranter, heter det. Retur er EUs eufemisme for deportasjon.

EU vil «forsterke samarbeidet med opprinnelses- og transittland gjennom gjensidig og fordelaktige partnerskap», står det i det foreløpige tekstforslaget.

Hvordan partnerskapet skal være fordelaktig for opprinnelses- eller transittlandene konkretiseres ikke.

– EUs bistandsbudsjett bør brukes «best mulig» for å oppmuntre land til å stoppe folk fra å reise. De landene som ikke vil ta tilbake sine statsborgere, vil får det vanskeligere med å få europeiske visum, heter det videre. Land som EU følger med på i denne sammenheng er blant andre Bangladesh, Gambia, Irak og Senegal.

Etter et møte med innenriksministre i forrige uke uttalte EUs svenske formannskap at «det kreves både positive insentiver og restriktive tiltak.

– Vi må benytte oss av alle relevante muligheter i denne forbindelse, som visumpolitikk, utviklingssamarbeid, handel og diplomatiske forbindelser, het det.

Grensegjerder?

Tiltaket med å reise grensegjerder er tilbake på bordet, selv om EU-kommisjonen tidligere har avvist å hjelpe medlemslandene med å betale for slike gjerder «fordi de ikke er i tråd med europeiske verdier». Flere EU-land, som Ungarn, Østerrike og Slovenia, har reist grensegjerder etter at godt over én million migranter krysset Europas grenser i 2015. De fleste av disse var den gang krigsflyktninger fra Syria og Irak.

Landgrensen mellom EU-medlemmet Bulgaria og Tyrkia er av spesiell bekymring. Mange migranter tar seg over fra Tyrkia til Bulgaria. Østerrikes statsminister, Karl Nehammer ba nylig EU bruke to milliarder euro på å bygge et gjerde mellom Tyrkia og Bulgaria.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har påpekt at bygging av gjerder strider med EUs verdier, mens EUs innenrikskommissær Ylva Johansson sier at det ikke er nok penger til å hjelpe land med å bygge gjerder.

Kommisjonen har derimot en klar intensjon om å få flere returer til land som samarbeider godt med EU og hvor det ikke er «politiske hindringer».

Returkoordinator

Kommisjonen ønsker å fremskynde asylbehandlingen ved EUs grenser, og har utnevnt en returkoordinator for å få fortgang i deportasjonene. Mer enn 900 000 mennesker søkte om EU-asyl i fjor, noe som har ført til et stort etterslep.

Von der Leyen skriver i et brev til EU-lederne at det vil bli satt i gang «en pilottesting i løpet av de kommende månedene på en raskere grenseprosedyre, deriblant umiddelbar retur av mennesker som ikke har tillatelse til å bli».

Denne «Festning Europa»-politikken har utviklet seg blant annet som en følge av den interne uenigheten om hvem som skal ta ansvaret for migranter og flyktninger som kommer til Europa. De landene som på grunn av beliggenheten mottar flest migranter, ønsker at andre medlemmer også skal være forpliktet til å hjelpe.

Unntaket er krigsflyktninger fra Ukraina. Millioner av ukrainske flyktninger er ønsket velkommen inn i Europa – ikke minst land som Ungarn og Polen har vist stor velvilje. Disse landene fører ellers en svært hard linje mot strømmen av migranter fra Afrika eller Midtøsten.