Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
En rekke avsløringer de siste årene har vist at Europas frykt for sentralt plasserte russiske spioner har vært velbegrunnet, og med krigen i Ukraina er jakten på dem trappet opp.
Tidligere i måneden ble to iranskfødte brødre i Sverige, Peyman (42) og Payam Kia (35), funnet skyldige i å ha spionert for Russlands militære etterretningstjeneste GRU.
Peyman Kia var tidligere ansatt i det svenske sikkerhetspolitiet (Säpo) og fikk deretter en høyt betrodd stilling i Sveriges militære etterretnings- og sikkerhetstjeneste (Must). Der var han tilknyttet den aller hemmeligste avdelingen , Kontoret för särskild inhämtning (KSI), som blant annet håndterer agenter i utlandet.
Helt siden 2011 forsynte han og lillebroren GRU med topphemmelig informasjon mot betaling, og dommen lød på livsvarig fengsel. Payam Kia ble dømt til snaut ti års fengsel. Begge nektet straffskyld.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSverige er ikke det eneste landet i Europa som har avdekket sentralt plasserte russiske spioner i egne rekker den siste tiden. I desember pågrep tysk politi en mistenkt dobbeltagent i Bundesnachrichtendienst (BND), landets tjeneste for etterretning i utlandet.
Tyske medier identifiserte ham som Carsten L., og ifølge landets riksadvokat har han «overført informasjon, som han har skaffet til veie gjennom sin profesjonelle virksomhet, til russisk etterretningstjeneste».
En måned tidligere ble en 66 år gammel reserveoffiser i det tyske forsvaret funnet skyldig i å ha spionert for Russland, ikke mot penger, men av ideologiske grunner. Ralf G. tilsto i avhør og slapp med en betinget fengselsstraff.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFor få dager siden pågrep tysk politi nok en mistenkt russisk spion, Arthur E., som skal ha vært mellommann mellom Carsten L og russisk etterretning.
Artikkelen fortsetter under annonsenI mars i fjor ble en kaptein i staben til Italias forsvarssjef pågrepet på en parkeringsplass i utkanten av Roma. Da var han var i ferd med å overlevere en minnepinne til en russisk militærattaché. På den viste det seg å være bilder av 181 graderte dokumenter, 47 av dem hemmeligstemplede Nato-dokumenter og ni stemplet topphemmelig.
Walter Biot var angivelig lovet drøyt 50.000 kroner for dokumentene. Kona hans fortalte i et intervju med avisa Corriere della Sera at familien var nedsyltet i gjeld og i desperat pengemangel.
I Storbritannia innrømmet en 58 år gammel sikkerhetsvakt ved landets ambassade i Berlin i fjor høst å ha forsynt russisk etterretning med hemmeligstemplet informasjon i nesten et år.
David Smith tilsto i avhør å ha filmet ambassadens sikkerhetssystemer og forsynte også sin russiske kontakt med detaljerte opplysninger om alle som jobbet der, inkludert britisk etterretningspersonell. Han risikerer opptil 14 års fengsel.
Artikkelen fortsetter under annonsenSikkerhetstjenesten i Bulgaria rullet i mars 2021 opp en russisk spionring.
En tidligere høytstående offiser i landets militære etterretningstjeneste ble utpekt som leder, og fem tidligere og nåværende offiserer i det bulgarske forsvaret skal ha gitt GRU hemmeligstemplet informasjon, blant annet om Nato.
Artikkelen fortsetter under annonsenI 2020 ble en pensjonert oberst i Østerrike funnet skyldig i å ha spionert i 25 år for GRU.
73-åringen mottok ifølge dommen nærmere 3 millioner kroner og fortalte i avhør at Russland ønsket opplysninger om alt fra europeiske våpensystemer til migrantkrisen i Europa.
Som følge av sin høye alder slapp han med tre års fengsel.
I 2018 ble en tjenestemann i Polens energidepartement pågrepet og tiltalt for å ha spionert for Russland. Mannen ble blant annet funnet skyldig i å ha gitt russisk etterretning hemmelige dokumenter om landets syn på Nord Stream-2 rørledningen og ble dømt til tre års fengsel.
Artikkelen fortsetter under annonsenPolen pågrep i fjor også fem menn som er tiltalt for å ha gitt GRU informasjon både om polske militære mål og Natos styrker og installasjoner i landet. To av de pågrepne var russiske statsborgere, og tre kom fra Belarus.
Året før ble et ungarsk medlem av EU-parlamentet, Bela Kovacs , tiltalt for å ha spionert for Russland. Kovacs tilhørte det ytterliggående høyrepartiet Jobbik og hadde tidligere studert og jobbet i Russland.
En ungarsk domstol fant ham skyldig i å ha forsynt russisk etterretning med hemmeligstemplet informasjon fra EU og dømte ham i september i fjor til fem års fengsel in absentia. Det antas at han befinner seg i Moskva.
Et tidligere medlem av Moldovas nasjonalforsamling, Iurie Bolboceanu, ble pågrepet i mars 2017 og året etter dømt til 14 års fengsel etter å ha blitt funnet skyldig i spionasje for Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsenBolboceanu ble ifølge dommen rekruttert av GRU i 2016 og overleverte hemmeligstemplet informasjon til Russlands militærattaché i landet.
I Latvia ble Aleksandrs Krasnopjorovs pågrepet i 2016 og anklaget for å ha overvåket Nato-soldater og våpenlaster.
Krasnopjorovs, som tidligere var sovjetisk soldat og tjenestegjorde i Afghanistan, overlot materialet til kontakter i Russland. Han ble funnet skyldig i spionasje og dømt til 18 måneders fengsel.
I fjor ble en annen latvier, Valentins Frolovs , funnet skyldig i å ha spionert for Russland og dømt til fem års fengsel. Også han spionerte mot Nato-mål i landet.
En russisk kjemiker ble i fjor dømt til tre års fengsel i Danmark etter å ha blitt funnet skyldig i mangeårig spionasje mot danske forskningsmiljøer og teknologivirksomheter.
Mannen spionerte blant annet mot Danmarks tekniske universitet (DTU) og et teknologiselskap på Jylland på vegne av russisk etterretning, noe han nektet for under rettssaken.
Artikkelen fortsetter under annonsenPolitiets sikkerhetstjeneste i Norge konstaterte alt i fjor vår at etterretningstrusselen fra Russland økte som følge av landets invasjon av Ukraina.
– Våpeneksport fra Norge til Ukraina er et direkte militært bidrag til Russlands motstander i krigen. Slike bidrag er av åpenbar interesse for russiske etterretningstjenester, slo PST fast.
Sju måneder senere pågrep politiet en gjesteforeleser ved Universitetet i Tromsø og siktet ham for spionasje til fordel for Russland.
Mannen, som forsket på hybride trusler, utga seg for å være en 37 år gammel brasilianer, men PST mener at det i virkeligheten er den 44 år gamle russiske GRU-agenten Mikhail Valerijevitsj Mikusjin.
