Forskere frykter at USA ikke vil hjelpe Europa like mye neste gang det blir krig her

– Aldri før har en stat blitt så mektig på så kort tid som Kina har blitt de siste 20 årene, sier forsker Øystein Tunsjø. Det går ikke upåaktet hen blant amerikanske politikere og forsvarsfolk. Bilde av den amerikanske presidenten, Joe Biden, under en tale om Ukraina-krigen i mars i fjor.
– Aldri før har en stat blitt så mektig på så kort tid som Kina har blitt de siste 20 årene, sier forsker Øystein Tunsjø. Det går ikke upåaktet hen blant amerikanske politikere og forsvarsfolk. Bilde av den amerikanske presidenten, Joe Biden, under en tale om Ukraina-krigen i mars i fjor. Foto: Brendan Smialowski / AFP / NTB

– Vi må innse at Europa har havnet i periferien, sier forsvarsforskeren Øystein Tunsjø.

Uten USA hadde Russland hatt kontroll over Ukraina nå.

Men neste gang det blir krig i Europa, kan vi ikke regne med at USA vil være like tungt involvert i forsvaret av Europa, tror forsvarsforskeren Øystein Tunsjø.

– EU gjør mye på mange viktige områder, men uten det USA gjør, hadde Europa sett annerledes ut.

Dette slo Tunsjø fast på et møte i Det Norske Videnskabs-Akademiet nylig.

Øystein Tunsjø. Foto: Forsvaret
Øystein Tunsjø. Foto: Forsvaret

Han er professor og leder av Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier på Forsvarets høgskole.

– Jeg tror det blir krig igjen i Europa. Og da vil vi stå ganske alene. Særlig hvis en slik krig i Europa sammenfaller med en krig i Taiwan-stredet, sier han.

Mens vi har all oppmerksomheten rettet mot krigen i Ukraina, er det lett å glemme at rivaliseringene mellom supermaktene USA og Kina har forsterket seg veldig mye i 2022, mener forsvarsforskeren.

– Vi må innse at Europa har havnet i periferien.

To viktige dokumenter

Det dreier seg om Kinas vekst.

Denne veksten har ført til en maktforskyvning verden aldri har sett maken til.

– Aldri før har en stat blitt så mektig på så kort tid som Kina har blitt de siste 20 årene, sier Tunsjø.

Dette går ikke upåaktet hen blant amerikanske politikere og forsvarsfolk.

Tunsjø viser til to viktige dokumenter som kom mot slutten av 2022.

I den nasjonale forsvarsstrategien er amerikanerne for første gang veldig tydelige på hva de prioriterer. Her er det Kina som er hovedutfordreren. Russland blir nevnt helt til slutt i dette strateginotatet.

– Denne har de altså utviklet i 2022, mens det raser en krig i Europa, sier Tunsjø.

I USAs nasjonale sikkerhetsstrategi dreier det seg også først og fremst om Kina.

Dette mener forskeren er ytterligere to bevis på at sentrum i verden har flyttet seg til Øst-Asia.

Vi har nå to supermakter, USA og Kina.

Europa tilhører periferien.

Vi kan ikke stole på amerikanerne

NUPI-forsker Marianne Riddervold var også til stede på møtet i Videnskabs-Akademiet.

Hun er enig med Tunsjø i at vi ser en langsiktig svekkelse av transatlantiske relasjoner.

– Selv om USA har fokus på Europa nå, ser vi helt klart at de er på vei tilbake til Kina som hovedutfordrer.

Vi kan derfor ikke lenger stole på at amerikanerne skal være der for oss, mener hun.

– Etter Donald Trump vet vi i Europa at et amerikansk presidentvalg kan endre amerikansk utenrikspolitikk og forholdet til Europa over natten. Trump førte en «America first»-politikk. Joe Bidens politikk har mange likhetstegn. Amerikansk utenrikspolitikk er nå veldig sterkt drevet av amerikanske interesser.

Kriser fører til mer integrasjon i Europa

Europeiske land ser nå et behov for å bli mer uavhengige av stater de ikke lenger stoler på.

Som en direkte konsekvens av dette, blir EU stadig viktigere for sikkerhets- og krisehåndtering i Europa, mener Riddervold.

– Vi ser at kriser har vært en driver for mer integrasjon i Europa.

– Da Ukraina-krigen kom, var det en selvfølge at løsninger skulle finnes innen EU for felleseuropeiske mål, i samarbeid med Nato. De har tatt i bruk et stort apparat for å respondere på denne krisen.

Det betyr ikke at det alltid er enighet i EU. Samarbeidet er ofte komplisert, sier hun.

– Men komparative studier av kriser de siste årene viser en klar tendens: Kriser fører til mer europeisk integrasjon, sier hun.

Hva skjer hvis det blir en ny krig i Europa?

I 2022 sa president Joe Biden flere ganger at USA skal forsvare Taiwan.

Den nye geopolitiske utviklingen øker risikoen for krig, mener Tunsjø.

Kina har bygget seg opp militært veldig raskt. Tidlig på 1990-tallet hadde USA et forsvarsbudsjett som var 20 ganger så stort som Kinas. Nå snakker vi om to til tre ganger større.

– USA er fortsatt mektigere enn Kina militært. Men gapet blir mindre, år for år.

Europa vil stå alene

I en tiårsperiode framover vil Russland bli mer avhengig av Kina. Men samtidig kan Kina hjelpe Russland med en form for «comeback», tror Tunsjø.

Russland kan bruke en krig mellom Kina og Taiwan til å gå løs på Ukraina igjen eller gå løs på et Nato-land i Baltikum.

– Europa står da alene. Da holder det ikke med sanksjoner og dialog. Da må vi ha militærmakt, og det har ikke Europa i dag.

– Vi må begynne å forberede oss nå hvis vi skal ta den utviklingen på alvor, mener Øystein Tunsjø.

(Denne saken ble først publisert på Forskning.no).